Betatt av en annen, men vil ikke være det..

[AnonymBruker]

Hei.

jeg lurer på om noen har vært i en lignende situasjon.
 

Jeg har nylig brutt ut fra et forhold som har vært ensomt og kjipt over lang tid. Typiske fella med ingen intimitet, mye krangling og generelt dårlig stemning mellom meg og barnefar. Vi har nylig besluttet at dette ikke går lengre fordi vi begge er dypt ulykkelige, og det begynte å gå utover barna. Vi bor fortsatt sammen, og må det en stund fremover pga praktiske løsninger rundt hus osv. 

Samtidig har jeg over en lang stund vært så betatt av en annen (annen pappa i barnehagen) som vi har kjent over flere år. Har klart å holdt det på avstand, og ikke latt det blomstre til noe annet, og har klart å avbrutt følelsene når de har dukket opp.

Han er også nyskilt, men har kommet lengre i prosessen enn meg. Vi har ofte hatt en lett flørtende tone, har god kjemi og like interesser.
Jeg har ikke merket noe endring fra han annet enn at ved levering eller andre treff at vi ofte har blikkontakt osv.

Problemet er at jeg tenker på han HELE tiden. Jeg drømmer og fantaserer om han, og tankene mine er ofte der. Samtidig vil jeg ikke det, jeg vil skru av dette og ikke la det gå lengre. Det er komplisert og sårt nok å stå ovenfor et samlivsbrudd, så blir også trist og lei meg for at tankene og følelsene mine vandrer mot andre så tidlig. Jeg vet det ikke er bra.

Har noen klart å skru av følelsene sine, klart å tatt mer avstand til de? Føler det er så mange treff, så blir påminnet det så ofte. Jeg har begynt å late som jeg har det travelt, så hvis han stopper opp for å prate så skyndter jeg meg forbi, og signaliserer at jeg må gå.. Jeg prøver å distrahere meg selv med noe annet hvis jeg tankene går i hans retning. Føler kroppen og følelsene mine bare er helt ut av kontroll etter at de har vært i dvale over så lang tid.

Andre råd?

Anonymkode: 5b044...d5b