Menn, kjærlighetsspråk og gaver

[AnonymBruker]

Hei. 

Jeg kommer stadig utfor at menn spør om kjærlighetspråk og sier da at de ikke liker å gi gaver. 

Jeg sitter nå med en litt rar følelse. Jeg liker fyren, men akkurat det her er så utrolig usjarmerende. Hvorfor liker menn så sjeldent å glede dama si med en gave? Jeg greier ikke å finne en fyr som liker å gi jeg. Forrige fyren jeg traff var helt lik. Når jeg sa at jeg snakket "alle" kjærlighetspråkene og at jeg sa det var hyggelig med gaver, så sa han at det skulle han utnytte seg av! (??) Tror det var på tull men det stemte jo. 

Hadde dere datet en fyr som ikke liker å gi gaver og sier det rett ut på første date for å gjøre det klart? Bare for å få ned forventningene liksom.

Anonymkode: 4bac9...e02

[AnonymBruker]

Altså de tre siste jeg har datet har vært sånn, og ingen av de likte å gi gaver. To av dem ga ikke gaver når de ble invitert til større sammenkomster ( feiring av jubilanter, bryllup og lign ) 

Anonymkode: 4bac9...e02

[AnonymBruker]

Heh... Høres jo fort ut som kamuflert gjerrighet.🤣 Men jeg tror nok mange menn har brent mye penger på gaver og spanderinger på damer som gjerne tar i mot, men som egentlig ikke har noe seriøse hensikter utover det. 

De ønsker nok å oppleve litt interesse som ikke er forankret i det materielle. 

Høres ut som den praten ble litt rar. Dette med kjærlighetsspråk må ikke leses for bokstavelig. 

Alle "snakker" selvfølgelig alle språkene mer eller mindre. Poenget er hva som egentlig betyr mest for deg. Hva som berører deg mest. Hvis du tenker alle er like gode, så er du kanskje ikke bevisst på det. 

Min kjæreste og jeg har fysisk berøring som nr 1. Det merkes så tydelig at det er ikke vits å diskutere engang. For min del kommer verbal anerkjennelse som nr 2. For henne er tjenester. Men det betyr ikke at hun ikke ønsker anerkjennelse hun også. Jeg bare merker forskjell på hvordan hun responderer. 

Jeg har ikke noe statistisk materiale på dette, men jeg tror menn ofte har berøring og tid høyt oppe, at de liker å gi tjenester og at de opplever gaver som mer overfladisk. Det er derfor mange menn glemmer å gi blomster på de rette dagene, fordi berøring og nærvær betyr mye mer for dem. 

(just my thoughts) 

Anonymkode: 1e9de...391

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Hei. 

Jeg kommer stadig utfor at menn spør om kjærlighetspråk og sier da at de ikke liker å gi gaver. 

Jeg sitter nå med en litt rar følelse. Jeg liker fyren, men akkurat det her er så utrolig usjarmerende. Hvorfor liker menn så sjeldent å glede dama si med en gave? Jeg greier ikke å finne en fyr som liker å gi jeg. Forrige fyren jeg traff var helt lik. Når jeg sa at jeg snakket "alle" kjærlighetspråkene og at jeg sa det var hyggelig med gaver, så sa han at det skulle han utnytte seg av! (??) Tror det var på tull men det stemte jo. 

Hadde dere datet en fyr som ikke liker å gi gaver og sier det rett ut på første date for å gjøre det klart? Bare for å få ned forventningene liksom.

Anonymkode: 4bac9...e02

Jeg ser på kjærlighetsspråk som noe man trenger å vite for å lære å elske den andre slik den trenger å bli elsket. Om du trenger gaver og tjenester for å føle deg elsket, og møter menn som ikke ønsker å gi deg dette, så tenker jeg de har misforstått hele konseptet. Men det letteste er å finne en med likt kjærlighetsspråk, for da gir man det man selv trenger, noe som kommer mer naturlig. Men er man moden nok og bevisst nok, så vil selv en som ikke bryr seg om gaver ønske å vise den som trenger det, sin kjærlighet i form av gaver

Anonymkode: 578d0...fd1

[AnonymBruker]

Men jeg tenker at dette med å aldri ville gi gaver, ei heller i anledninger der man blir invitert til fest for å feire en jubilant, handler vel ikke om kjærlighetspråket som er ment for å beskrive måten man utrykker kjærlighet på ovenfor sin utkårende? 

Det handler vel bare om å være gnien.

Anonymkode: 4bac9...e02

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (29 minutter siden):

men jeg tror menn ofte har berøring og tid høyt oppe,

Ja...jeg har merket det. Men er ikke det egentlig bare å være kåt? Litt som å ikke ville gi gaver handler egentlig om å være gnien?

Jeg opplevde det samme nylig med en annen, som har berøring som kjærlighetspråk. Altså at han ville kjapt i seng. 

Så nå begynner jeg søren meg på å lure om dette med kjærlighetspråk begynner å bli en unnskyldning for å oppføre seg både gnient og ufint.

Altså.. "jeg ga ikke jubilanten en gave jeg, jeg har ikke gavegivning som kjærlighetspråk" og "Jeg vil være intim å kjapt som mulig jeg, berøring er mitt kjærlighetspråk" 

 

Anonymkode: 4bac9...e02

[AnonymBruker]

Jeg har intimitet som kjærlighetsspråk, og var sammen med ei som hadde gaver. Jeg syns det var mismatch og slitsomt, det handler ikke om å være gnien, men at det å gi gaver er helt kurant, men gir meg ikke noen spesielle følelser. 
Når jeg ikke er særlig interessert i shopping, så blir det bare ved markeringer jeg gav gaver. 
 

Anonymkode: f4ae1...ceb

[AnonymBruker]

Gjerrig?

Gaver er jo ikke bare dyre greier. Kan være en sjokolade i ny og ne. Eller spandere en middag nå og da. Eller bare en suvenir.

Anonymkode: 00c0b...8aa

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Gjerrig?

Gaver er jo ikke bare dyre greier. Kan være en sjokolade i ny og ne. Eller spandere en middag nå og da. Eller bare en suvenir.

Anonymkode: 00c0b...8aa

Ja, det er jo sant, så det kan jo ikke bare handle om gjerrighet. Men kansje det ikke blir motivert av å glede en annen person da.

Anonymkode: 4bac9...e02

[AnonymBruker]

Jeg kjenner mange menn, kolleger, min egen mann, venner og menn i min familie. Felles for alle sammen er at ingen av de liker å gi gaver og unngår det om de kan. 

Anonymkode: a01ef...601

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Ja...jeg har merket det. Men er ikke det egentlig bare å være kåt? Litt som å ikke ville gi gaver handler egentlig om å være gnien?

Jeg opplevde det samme nylig med en annen, som har berøring som kjærlighetspråk. Altså at han ville kjapt i seng. 

Så nå begynner jeg søren meg på å lure om dette med kjærlighetspråk begynner å bli en unnskyldning for å oppføre seg både gnient og ufint.

Altså.. "jeg ga ikke jubilanten en gave jeg, jeg har ikke gavegivning som kjærlighetspråk" og "Jeg vil være intim å kjapt som mulig jeg, berøring er mitt kjærlighetspråk" 

 

Anonymkode: 4bac9...e02

Jeg er kvinne og har fysisk berøring som mitt kjærlighetspråk. Men det er ikke sex som er kjærlighetspråket. Og med mye fysisk berøring i hverdagen, så fører det med seg mye sex og. Men jeg har aldri sex tidlig med noen, jeg trenger å føle meg trygg og vente en stund.

Og jeg har gaver helt nederst, og bryr meg lite om gaver. Men jeg gir jo alltid gaver til bursdag, og spesielle anledninger. Og kan gi påske egg, eller kjøpe favoritt sjokoladen på butikken, og sånne små ting.

Anonymkode: 530e5...972

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (8 minutter siden):

Ja, det er jo sant, så det kan jo ikke bare handle om gjerrighet. Men kansje det ikke blir motivert av å glede en annen person da.

Anonymkode: 4bac9...e02

Man merker fort om de fører regnskap. Da skal de ha igjen for tjenester de gjør, og de legger merke til hva de selv betaler, men ikke hva du betaler. De vil dele alt likt, selv om de selv har mye bedre råd og selv om de spiser og eller forbruker mer, og de velger alt etter pris. De snakker også en del om penger, kjøp etc.

Anonymkode: 00c0b...8aa

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Jeg kjenner mange menn, kolleger, min egen mann, venner og menn i min familie. Felles for alle sammen er at ingen av de liker å gi gaver og unngår det om de kan. 

Anonymkode: a01ef...601

Ja, jeg vet ikke om en mann som faktisk har et godt forhold til å gi gaver. Synes det er mye merkelige vaner, observerte følgene forrige jul: Der min eks ga dyre flotte ting til sin nevø fordi det er noe han ( min eks ) selv hadde likt å få eller har interesse i. Og så må hans niese ta til takke med en ull lue. Merket meg sånne ting forrige jul. Altså verdiforskjeller på tusenvis av kr. 🤔 

Kansje norske menn er dårlige på dette? 

Anonymkode: 4bac9...e02

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Og jeg har gaver helt nederst, og bryr meg lite om gaver. Men jeg gir jo alltid gaver til bursdag, og spesielle anledninger. Og kan gi påske egg, eller kjøpe favoritt sjokoladen på butikken, og sånne små ting.

 

Dette er normalt. Jeg bryr meg selv ikke om materielle ting. Men å gi gaver til en jubilant eller til en bursdag og sånt er da normalt selv om man ikke har gavegivning som kjærlighetspråk. Men jeg snakker om menn som ikek gjør dette,da.

Anonymkode: 4bac9...e02

[Trolltunge]

Jeg tror dette har mye med sosial opplæring og miljø å gjøre også. Hadde vært litt for tilfeldig at samtlige menn i min nærmeste familie hadde gaver som sitt kjærlighetsspråk. Det er nok mer en sosial opplæring som ligger bak at mennene i min familie er svært flinke til å gi både blomster og gaver. Ingen vil være dårligere enn de andre, og så er det heller ikke flaut å vise kjærlighet og omtanke på den måten, fordi svigerfar/svoger/nevøer og videre også gjør det.

Man skal kanskje ikke kimse av menns konkurranseinstinkt heller. Det er absolutt ingen menn i min familie som vil være den som gir sin kjære en kjip og meningsløst gave, mens de andre har lagt stor innsats inn i å finne noe som virkelig gleder sin kjære. Selv min sindige svoger fra bøgda er fantastisk flink til dette, selv om han faktisk vokste opp i et miljø hvor hvor kjærlighet ikke ble utrykket verken fysisk, i gaver eller i store ord. 

[AnonymBruker]

Hvordan ser du for deg å få dekket gave behovet?

Nå ble jeg lei av tanken på hvor vanskelig det har vært for exene å ha orden på tingene sine til seg, om de ikke er tekniske ting de interiserer seg for. Føler lista lå så lav at jeg måtte gå å bekymre meg, å problemene ble aldri løst, for jeg fikk heller ikke blande meg. Det var uatraktivt, å kanskje en av grunnene til at jeg i lengden mistet følelsene. Hadde krevd så lite av dem og gikk også utover utsendet deres å bry seg så lite. Jepp, klær. Stil generelt. Alvorlig mangel og jeg var villig til å kjøpe, men nei. Var litt flau, jeg er visst overfladisk.

Så en mann i 30 årene være helt uvitende til valentinsgave, å ville også kjøpe noe super billig med varighet på 2 bruksdager. Det er noe skuffende over det, for det er livet mitt da jeg var 18, han var over 30 og har ikke lært, det er ikke så vanskelig og faktisk trenger det ikke være dyrt heller. Ville heller hatt sjokolade enn det han ga.

Kanskje dere er uenige med meg, men tingen i søkelyset er smykker fra klesbutikker. I min erfaring blir de fort grønne, om du ikke smører dem med gjennomsiktig Neglelakk. Men nei, om det er et så dårlig smykke, så føler jeg at smykke blir feil å gi. Gi noe annet! Om ikke personen selv bruker smykker som farger av og har et system for det eller noe. 

Anonymkode: 2661f...270

[AnonymBruker]

Jeg som mann har nesten aldri vært ute for noen kvinner som legger vekt på gaver. Dere er sjeldne. 

Jeg tror det har flere ting å gjøre:

• Etter en viss alder har man det man trenger, og ønsker ikke flere ting
• Kvinner vektlegger i større grad følelser enn gjenstander
• Frykt for å virke overflatisk 

De få gangene damene har skrevet - eller sagt rett ut at de ønsker å bli spandert på vesker, parfymer og reiser, så har jeg skygget banen. For da føler jeg meg verdsatt på grunn av mine penger og ikke for hvem jeg er. Det blir dyrt å opprettholde en sånn livsstil, og forholdet føles skjevt. Man føler seg som en sugar daddy.

Anonymkode: c0490...200

[AnonymBruker]

Derfor bør du date utenlandske menn. For dem blomster og gaver er en selvfølge. 

Anonymkode: 17980...523

[AnonymBruker]

Jeg har ikke dette med gaver som noe viktig i mitt kjærlighetsspråk, men har datet flere menn som har det som en av de mest fremtredende måtene å vise kjærlighet på. Noen av de har sagt i starten at de ikke er typen som gir gaver, men jeg tror det handler mest om at de har gitt veldig mye før og opplevd å bli utnyttet, og ikke vil gå i den fella med ny dame. Men, det ble raskt tydelig at de likte å gi gaver, fordi de jevnt og trutt ga smågaver (ting de så jeg manglet eller hadde sagt jeg ønsket i en eller annen setting),  og de kjøpte blomster, sjokolader jeg likte, sendte/ga meg romantiske kort uten noen spesiell grunn, ga meg påskeegg og julekalender osv, og gjorde seg ekstra flid med å finne gaver som jeg ville bli glad for til bursdag og jul. Det var ikke slik at de kjøpte store gaver hele tiden, men mer at de kjøpte noe ekstra til  meg når de var på butikken, eller hadde med noe hjem om de var ute å reiste, eller plutselig hadde bestilt  noe på nettet til meg som jeg hadde gitt uttrykk for at jeg likte, som sagt trengte det det ikke være dyre greier. 

Jeg slet alltid med å gjengjelde, siden jeg ikke er god på dette med gaver, men det virket ikke som det plaget de, de hadde jo andre kjærlighetsspråk også, som det kom mer naturlig for meg å bruke. En annen ting er at jeg tror vi kan være flinke til å bruke språk i møte med andre, som kanskje ikke er det språket man ønsker mest at andre skal bruke på en selv. Jeg er veldig god på verbal anerkjennelse, og det betyr mindre for meg når jeg får det av andre enn fysisk berøring (kos og kjærtegn) og tjenester. 

Tror måten vi viser kjærlighet på er tett knyttet til hva vi opplevde som barn, hva vi fikk mest/best respons på, og hva som var vanlig i familien eller blant vennene man hadde. Det samme gjelder hva som skal til for at vi føles oss sett, verdsatt og elsket, og det ene trenger ikke å være helt likt det andre alltid. Jeg er en ganske "gammel" dame, så mennene jeg har datet vokste opp i en tid der de fikk en mer tradisjonell oppdragelse når det kommer til kjønnsroller, og det var mer vanlig at gaver hadde større betydning enn det har i dag. Folk hadde mindre å rutte med, det var mer takknemlighet for mindre gaver, og det var ikke uvanlig at mannen ga kvinnen ting for å vise sin kjærlighet (smykker, blomster, parfyme osv) til merkedager, eller var den som kjøpte ting hun trengte i hjemmet (hvitevarer eller kjøkkenutstyr osv),  og far sin "generøsitet" overfor mor ble en rollemodell for små gutter. Per i dag er det jo ikke slik lenger (heldigvis, vil jeg si), og det har kanskje noe å si for at yngre menn ikke har gaver som kjærlighetsspråk i samme skala som det pleide, men jeg er rimelig sikker på at det er de som har det fortsatt, selv om de ikke bruker det noe særlig. 

Veldig  mange vil ikke ha gaver i vår tid som bare er småtterier som blir til rot eller raskt blir ødelagt, og dyrere gaver begrenser seg jo hvor ofte og mye man kan gi, særlig når man er ung og økonomien er stram. Så mange lærer vel gjennom erfaring at det er bedre å ikke gi noe, enn å gi noe som blir negativt mottatt eller ikke bli verdsatt, og i verste fall kan bli en kilde til irritasjon hos den andre. 

 

Anonymkode: a9022...35a

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Om du trenger gaver og tjenester for å føle deg elsket, og møter menn som ikke ønsker å gi deg dette, så tenker jeg de har misforstått hele konseptet. Men det letteste er å finne en med likt kjærlighetsspråk, for da gir man det man selv trenger, noe som kommer mer naturlig.

Her føler jeg at du motsier deg selv. Mannen møter deg ikke på dette kjærlighetsspråket, fordi han ikke bryr seg om gaver selv. Hvor kjærlig er det fra din side å påtvinge han noe unaturlig? 

Jeg vet det er to leire innenfor dette; de som krever at han skal tilpasse seg, og de som heller ser etter hvordan han viser kjærlighet. Henger det sammen med de gamle stereotypiene, der hun skal forandre fyren inn i det bildet hun har sett for seg? 

Det beste er nok å finne en likesinnet, som du sier. 

Anonymkode: bdf5a...fa1