Noen her som trekker seg unna når dere begynner få dype følelser for noen?

[AnonymBruker]

Jeg gjør det. Saboterer hvert eneste mulige forhold. Nå feks så har kurtisert ei dame i et halvt år. Hun er over min liga men jeg tok det som en utfordring siden vi har en god kjemi og jeg forelsket meg. 

Så klarer jeg jommen å få henne forelsket og hun innrømmer det etter en god stund. Da distanserer jeg meg, sender mindre sms, ringer mindre. 

Jeg vet ikke hva som skjer med meg. Jeg bare kjenner jeg har mye følelser for henne og blir da avskrudd. Hvorfor? 

Hun sitter såret tilbake oh skjønner ikke noe. Hva er det med oss menn som saboterer og som trekker seg unna den dama vi vil ha, når vi kan få henne? 

Skulle vært en egen "spør psykologen" - fane her inne... Noen som vil være hobby psykolog? 

Anonymkode: ef1bd...43c

[AnonymBruker]

Vi er mange som er slik. Jeg er kvinne. Vi trives nok best single men liker også at muligheten er der👌

Anonymkode: b99cd...c9c

[AnonymBruker]

Spenningen og jakten forsvinner når de gir seg over også. Da er den artige delen over.

Anonymkode: b99cd...c9c

[Gjest Calaska]

Jeg har avvist mange ganger, før de kommer i posisjon til å avvise meg. 

Dette var jeg vant til fra jeg var liten. 

Jeg "leser" hva som skjer og kan komme til å skje, så tror jeg at jeg er smart og avviser før jeg kan bli utsatt for smerte selv. 

Jeg har heldigvis jobbet med meg selv de siste åra og blitt bedre. 

Men det er vanskelig noen ganger, å se hva som skjer når man er midt oppi det. Etterpå kan man se hva som foregikk. 

[AnonymBruker]

3 hours ago, AnonymBruker said:

Skulle vært en egen "spør psykologen" - fane her inne... Noen som vil være hobby psykolog? 

Ååå... Du er så nære... 

La meg hjelpe deg: finn en psykolog i ditt nærområde. Spør! Virkelig. Du vil ikke angre. 

Du kan også google "engstelig usikker tilknytningsstil" (anxious avoidant attachment) 

 

Anonymkode: d4b9a...174

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Vi er mange som er slik. Jeg er kvinne. Vi trives nok best single men liker også at muligheten er der👌

Anonymkode: b99cd...c9c

Muligheten er jo ikke der. Om man ikke tåler noen mnd dating, tåler man ihvertfall ikke et forhold. 

Anonymkode: 6768d...c86

[AnonymBruker]

Fortell henne det du skriver er her, og finn en terapeut å snakke med.

 

Vil du inn i et forhold med henne? Da må du være åpen og ærlig om utfordringene dine 

Anonymkode: 7530c...99c

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Ååå... Du er så nære... 

La meg hjelpe deg: finn en psykolog i ditt nærområde. Spør! Virkelig. Du vil ikke angre. 

Du kan også google "engstelig usikker tilknytningsstil" (anxious avoidant attachment) 

 

Anonymkode: d4b9a...174

Jeg synes ikke du er noen god hobbypsykolog som setter diagnose så fort

Anbefaler å google "Peder Kjøs" og se etter nyeste boka hans. 

Du vil ikke angre. 

Anonymkode: 3e5d0...af7

[AnonymBruker]

1 minutt siden, AnonymBruker said:

Jeg synes ikke du er noen god hobbypsykolog som setter diagnose så fort

Anbefaler å google "Peder Kjøs" og se etter nyeste boka hans. 

Du vil ikke angre. 

Anonymkode: 3e5d0...af7

Å anbefale noen å oppsøke en ordentlig psykolog om et reelt tema er ikke å være "hobbypsykolog" 

 Heller ikke å tipse noen å google noe som er såpass vanlig. Har ingenting med "sette diagnose" å gjøre. 

Jeg foreslår at du tar den trollete personligheten din og tar deg en bolle, i stedet for å slenge dritt på KG. Du vil ikke angre. 

Anonymkode: d4b9a...174

[AnonymBruker]

Er helt lik og er kvinne. Lover å ikke sabotere neste gang! Sier jeg hver gang 🤭

Anonymkode: 2fe9f...048

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 timer siden):

Vi er mange som er slik. Jeg er kvinne. Vi trives nok best single men liker også at muligheten er der👌

Anonymkode: b99cd...c9c

 

AnonymBruker skrev (4 timer siden):

Spenningen og jakten forsvinner når de gir seg over også. Da er den artige delen over.

Anonymkode: b99cd...c9c

Ts her. Er ikke slik for meg, trives ikke best singel men ender likevel opp med å sabotere noe som kunne blitt så bra. Kanskje jeg har en grunnleggende frykt i meg.... 

Kan skjønne at ting roer seg når jakten er over, men hos meg skjer det noe når hun viser sine følelser og jeg også kjenner jeg faller dypere for henne. Da trekker jeg meg unna og forstår ikke meg selv helt. 

Som nå, denne dama jeg har drømt om og brukt så lang tid på å vinne hjertet til. Så klarer jeg det og er i ekstase, men jeg slutter tekste så mye, slutter å være så ivrig etter å ringe osv. Det er hun som har påpekt at det sårer henne og jeg blir svar skyldig. Hvorfor gjør jeg det? Følelsene er bare sterkere men jeg klarer ikke av en eller annen grunn å gi meg helt hen. Trekker meg unna i stedet.

Vil gjerne høre fra flere som har det sånn og hva kommer det av at vi driver med sabotasje på den måten? Ts

Anonymkode: ef1bd...43c

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Er helt lik og er kvinne. Lover å ikke sabotere neste gang! Sier jeg hver gang 🤭

Anonymkode: 2fe9f...048

Men vet du hvorfor du gjør det? Hva handler det om tror du? Det er det jeg prøver finne ut hos meg selv 

Anonymkode: ef1bd...43c

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 timer siden):

Jeg gjør det. Saboterer hvert eneste mulige forhold. Nå feks så har kurtisert ei dame i et halvt år. Hun er over min liga men jeg tok det som en utfordring siden vi har en god kjemi og jeg forelsket meg. 

Så klarer jeg jommen å få henne forelsket og hun innrømmer det etter en god stund. Da distanserer jeg meg, sender mindre sms, ringer mindre. 

Jeg vet ikke hva som skjer med meg. Jeg bare kjenner jeg har mye følelser for henne og blir da avskrudd. Hvorfor? 

Hun sitter såret tilbake oh skjønner ikke noe. Hva er det med oss menn som saboterer og som trekker seg unna den dama vi vil ha, når vi kan få henne? 

Skulle vært en egen "spør psykologen" - fane her inne... Noen som vil være hobby psykolog? 

Anonymkode: ef1bd...43c

Det var vel spennende å se om du fikk noen du anser som over din liga til å falle for deg. Når du nådde målet ditt så var du ferdig. Jeg tror at du ikke helt vet forskjellen på å være betatt, forelsket og spenningsfølelse. 

Mest sannsynlig finner du aldri forhold fordi du egentlig søker spenning. Det blir som en avhengighet for noen, å ha input av spenning/adrenalin hele tiden. 

Anonymkode: 8050f...6b9

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (26 minutter siden):

Å anbefale noen å oppsøke en ordentlig psykolog om et reelt tema er ikke å være "hobbypsykolog" 

 Heller ikke å tipse noen å google noe som er såpass vanlig. Har ingenting med "sette diagnose" å gjøre. 

Jeg foreslår at du tar den trollete personligheten din og tar deg en bolle, i stedet for å slenge dritt på KG. Du vil ikke angre. 

Anonymkode: d4b9a...174

Har du noen tall på at dette er vanlig? Konkret? 

Jeg skal ta meg en bolle. 

Anonymkode: 3e5d0...af7

[AnonymBruker]

Er ikke en manneting. Er tilknytningsproblemer. 
 

Er kvinne og vært sånn hele livet. Har derimot vært i forhold, men aldri elsket dem. Blitt glad i dem og forelsket, men muren har alltid vært oppe og jeg har alltid lett avsluttet og gått videre.

Var først i godt voksen alder jeg innså dette. Og at de jeg hadde vært sammen med egentlig ikke var rett for meg.

Møtte så typen og det var noe helt annet. Det var som å komme hjem og vi finner bare sjelero sammen.

Og ja; Fight and flight har slått til flere ganger for han her er noe helt annet. Men jeg har vært åpen og ærlig om det og han har trygget meg hver gang og bare lyttet.

Han har selv kjent på frykten for å miste meg, men sammen har vi vært der for hverandre og vist at det er oss og vi velger hverandre.

Nå er vi helt trygge på oss og har bygd en solid grunnmur. Og ja; ting kan alltids gå til helvete. Men om vi skal finne ut om vi virkelig elsker hverandre og har en fremtid sammen så må vi stupe i det og ha hjertene vår totalt åpen ellers vil vi aldri klare det. 
 

Livet er for kort til å bekymre seg for morgendagen. I dag gjør vi hverandre lykkelig og det er eneste målet vi har hver dag.

Anonymkode: b29d4...1b0

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

Det var vel spennende å se om du fikk noen du anser som over din liga til å falle for deg. Når du nådde målet ditt så var du ferdig. Jeg tror at du ikke helt vet forskjellen på å være betatt, forelsket og spenningsfølelse. 

Mest sannsynlig finner du aldri forhold fordi du egentlig søker spenning. Det blir som en avhengighet for noen, å ha input av spenning/adrenalin hele tiden. 

Anonymkode: 8050f...6b9

OK nå ble du litt for mye hobby psykolog og helt på viddene. Jeg skriver jo tydelig at dette skjer fordi jeg utvikler DYPERE følelser for henne! Det står jo til og med i tittelen. Klart jeg vet forskjell på betatt, forelsket og spenning. Her har alt vært tilstede underveis, og når jeg fikk henne kjenner jeg at jeg er ikke bare forelsket eller betatt, jeg er blitt skikkelig glad i henne. Handler overhode ikke bare om spenning. Kanskje frykt for noe. Ender opp med å forvirre og såre henne. Og jeg skuffer meg selv som ikke våger ta skrittet... Også vet jeg ikke helt hvorfor jeg reagerer slik..  Kanskje jeg er overveldet, kanskje jeg er redd, kanskje jeg ikke føler meg god nok, kanskje jeg ikke helt tror på at hun vil ha meg, kanskje jeg beskytter meg selv. Jeg vet ikke!! Ts

Anonymkode: ef1bd...43c

[lillevill]

AnonymBruker skrev (5 timer siden):

Jeg gjør det. Saboterer hvert eneste mulige forhold. Nå feks så har kurtisert ei dame i et halvt år. Hun er over min liga men jeg tok det som en utfordring siden vi har en god kjemi og jeg forelsket meg. 

Så klarer jeg jommen å få henne forelsket og hun innrømmer det etter en god stund. Da distanserer jeg meg, sender mindre sms, ringer mindre. 

Jeg vet ikke hva som skjer med meg. Jeg bare kjenner jeg har mye følelser for henne og blir da avskrudd. Hvorfor? 

Hun sitter såret tilbake oh skjønner ikke noe. Hva er det med oss menn som saboterer og som trekker seg unna den dama vi vil ha, når vi kan få henne? 

Skulle vært en egen "spør psykologen" - fane her inne... Noen som vil være hobby psykolog? 

Anonymkode: ef1bd...43c

Jeg tror du trenger en skikkelig psykolog. Du er nok redd for å 1. stole på mennesker og 2. bli såret selv. Kansje du har en ødelagt typ tilknytning mot andre. Antageligvis hadde du foreldre som kjeftet, skrek eller sviktet deg på en slags måte?

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Er ikke en manneting. Er tilknytningsproblemer. 
 

Er kvinne og vært sånn hele livet. Har derimot vært i forhold, men aldri elsket dem. Blitt glad i dem og forelsket, men muren har alltid vært oppe og jeg har alltid lett avsluttet og gått videre.

Var først i godt voksen alder jeg innså dette. Og at de jeg hadde vært sammen med egentlig ikke var rett for meg.

Møtte så typen og det var noe helt annet. Det var som å komme hjem og vi finner bare sjelero sammen.

Og ja; Fight and flight har slått til flere ganger for han her er noe helt annet. Men jeg har vært åpen og ærlig om det og han har trygget meg hver gang og bare lyttet.

Han har selv kjent på frykten for å miste meg, men sammen har vi vært der for hverandre og vist at det er oss og vi velger hverandre.

Nå er vi helt trygge på oss og har bygd en solid grunnmur. Og ja; ting kan alltids gå til helvete. Men om vi skal finne ut om vi virkelig elsker hverandre og har en fremtid sammen så må vi stupe i det og ha hjertene vår totalt åpen ellers vil vi aldri klare det. 
 

Livet er for kort til å bekymre seg for morgendagen. I dag gjør vi hverandre lykkelig og det er eneste målet vi har hver dag.

Anonymkode: b29d4...1b0

Og hva gjør man med tilknytningsproblemer? 

Jeg har funnet tilsvarende kvinne som du har i din mann. Føles som en sjelevenn der hun er full av kjærlighet. Likevel trekker jeg meg tilbake enda jeg vet hun er perfekt match.  Ts

Anonymkode: ef1bd...43c

[AnonymBruker]

lillevill skrev (1 minutt siden):

Jeg tror du trenger en skikkelig psykolog. Du er nok redd for å 1. stole på mennesker og 2. bli såret selv. Kansje du har en ødelagt typ tilknytning mot andre. Antageligvis hadde du foreldre som kjeftet, skrek eller sviktet deg på en slags måte?

Du er inne på noe. Jeg var aldri god nok for min mor. Hun kjeftet, manipulerte og klagde på meg. Hvordan henger dette sammen med at jeg trekker meg unna det beste forholdet jeg nå kunne hatt? 

Og ja jeg har en skilsmisse bak meg. Hun var som min mor, jeg var aldri god nok. Bruddet ble brutalt. Hun jeg har møtt nå er motsatt, viser meg hele tiden at jeg er god nok. Og jeg rømmer? Hva er galt med meg!! 

Anonymkode: ef1bd...43c

[AnonymBruker]

Du vokste opp med følelsen av at ingen er glad i deg og nå tror du innerst inne at alle kommer til å skuffe deg og du ikke er verdt å elske. Så du saboterer fordi du er redd for å bli såret og forlatt. Men husk at ved å sabotere vil du også ende opp såret og forlatt. Blir litt sånn selvoppfyllende profeti. 
 

 

Anonymkode: 2fe9f...048