Noen som har gjort det slutt, uten at følelsene var helt borte?

[AnonymBruker]

Hvordan taklet dere bruddet? Var det vanskelig å komme over vedkommende? 

Jeg tror jeg fortsatt har visse følelser for min samboer (vet egentlig ikke om de er romantiske eller ikke, jeg liker hvertfall ikke helt tanken på at han skal finne seg ei ny), men vi passer ikke sammen. Vi har prøvd lenge (det vil si, han har ikke skjønt alvoret før nå - flere år etter jeg har forsøkt å si fra og ordne opp i ting), men det fungerer bare ikke. 

Men vi har barn sammen, og jeg blir tvunget til å forholde meg til han på grunn av det. Hadde vi ikke hatt barn, hadde jeg bare kuttet all kontakt og det hadde dermed vært lettere å gå videre. Men jeg vet ikke når vi fortsatt vil møtes jevnlig, prate sammen osv.

Vet rett og slett ikke helt hvordan jeg skal klare å forholde meg til han, og hvordan jeg vil takle et brudd når det faktisk kommer til stykket. Derfor håper jeg noen vil dele noen erfaringer.

Anonymkode: 2aec5...55d

[AnonymBruker]

Jeg gikk fra mannen min selv om jeg hadde følelser. Følte som deg at vi ikke passet helt sammen, kommunikasjon var vanskelig selv om vi aldri kranglet, og han bidro ikke hjemme. Så jeg følte grunnene var gode nok. Men jeg skulle ønske jeg hadde blitt, og jobbet med problemene, for jeg savner han fortsatt flere år etterpå. 😭

Anonymkode: f52ae...497

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Jeg gikk fra mannen min selv om jeg hadde følelser. Følte som deg at vi ikke passet helt sammen, kommunikasjon var vanskelig selv om vi aldri kranglet, og han bidro ikke hjemme. Så jeg følte grunnene var gode nok. Men jeg skulle ønske jeg hadde blitt, og jobbet med problemene, for jeg savner han fortsatt flere år etterpå. 😭

Anonymkode: f52ae...497

Pratet dere aldri om utfordringene før du dro? Fikk han ikke sjansen til å «rette opp»? 
 

Ts

Anonymkode: 2aec5...55d

[AnonymBruker]

Jeg gikk fra mannen min pga psykisk vold og jeg klarte endelig å sette barna mine foran mine ønsker om å holde familien samlet.

Jeg hadde fortsatt, dessverre, sterke følelser for han og tok vel to år før jeg begynte å føle meg ok.

 

Anonymkode: 30755...1a4

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Jeg gikk fra mannen min pga psykisk vold og jeg klarte endelig å sette barna mine foran mine ønsker om å holde familien samlet.

Jeg hadde fortsatt, dessverre, sterke følelser for han og tok vel to år før jeg begynte å føle meg ok.

 

Anonymkode: 30755...1a4

Oi, shit. Du skal være stolt av deg selv for at du satte deg og barna først ❤️

Ts

Anonymkode: 2aec5...55d

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (21 minutter siden):

Pratet dere aldri om utfordringene før du dro? Fikk han ikke sjansen til å «rette opp»? 
 

Ts

Anonymkode: 2aec5...55d

Joda, mange ganger over flere år. Men det hjalp ikke

Anonymkode: f52ae...497

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (13 minutter siden):

Joda, mange ganger over flere år. Men det hjalp ikke

Anonymkode: f52ae...497

Og du skulle fortsatt ønske at du ble? Mener det ikke som kritikk, lurer oppriktig på om du tror det ville gjort noen forskjell? ❤️

Ts

Anonymkode: 2aec5...55d

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Og du skulle fortsatt ønske at du ble? Mener det ikke som kritikk, lurer oppriktig på om du tror det ville gjort noen forskjell? ❤️

Ts

Anonymkode: 2aec5...55d

Med tanke på at han nå har blitt den mannen jeg etterlyste, så klarer jeg ikke legge vekk tanken på at ting kunne blitt annerledes. Men han elsket nok ikke meg nok til å gjøre en innsats, så det hadde nok ikke hjulpet. Men jeg elsker han fortsatt likevel. Litt for trofast jeg tydeligvis. 

Anonymkode: f52ae...497