Dere som har barn som ikke spiller håndball eller fotball

[AnonymBruker]

Som barn ble jeg presset til å spille håndball og fotball fordi «alle gjorde det» og foreldrene mine har fortalt meg at de var redd for at jeg ville havne utenfor når alle de andre var sammen på trening og kamp i helgene. Jeg bestemte meg tidlig for at mine egne barn skal velge selv, skal hvertfall ikke presse dem mer enn ut sesongen. Men jeg forstår poenget til foreldrene mine hvis miljøet er stort og ditt barn er ett av få som ikke blir med, at du er redd for at det havner utenfor.

 

Så da spør jeg deg som er forelder til dette barnet (som meldte seg ut selv om «alle andre» spiller håndball/fotball), hvordan gikk det for barnet ditt? Ble hen utenfor resten av klassen? Hvordan opplevde hen at de andre i klassen spilte fotball i friminuttet og snakket om håndballcup i timene? Jeg skjønner jo at de kan drive med andre ting på fritiden og få venner der, men det endrer jo fortsatt ikke opplevelsen av å være utenfor på skolen hvis majoriteten driver med en idrett.

 

Dessuten synes jeg håndball/fotball virker utrolig stressende med treninger flere ganger i uken, kamper og cuper i helgene, kjøring hit og dit og dugnad på kveldene. Altså, hvis barnet elsker idretten så for all del - da skal jeg stille opp! Men hamsterhjulet går allerede fort nok og hvis jeg selv skulle valgt så hadde de heller gått på noe som ikke krever den oppfølgingen og at vi hadde hatt tid til å være litt mer sammen som familie, gå tur i helgene og finne på andre ting (helt til de blir 12 år og det ikke er noe kult å henge med oss😂). Men dere skjønner poenget mitt, så kjør diskusjon  

Anonymkode: fc86d...648

[AnonymBruker]

Her går mange av barna i klassene til mine barn på fotball og håndball, men mine barn gjør ikke. De går på speider, boksing, riding, dansing og innebandy istedenfor. Dette er noe de har ønsket selv. 

Flere av barnas venner både i klassen og på trinnet går også på andre aktiviteter enn bare ballsport - så barna er på ingen måte utenfor i klassen/trinnet eller blandt vennene sine. 

Barna MÅ ikke gå på samme som alle vennene sine, de skaper vennskap på de aktivitetene de går på. 

Anonymkode: 5e67f...334

[AnonymBruker]

Jeg var en av de barna som ikke likte fotball og håndball. Gikk i stedet på dans og karate i nabobyene. Fikk mange gode venner der og en kort karriere som danser i voksen alder. 
 

Må si jeg følte meg veldig utenfor på skolen, da hele klassen snakket om håndballcupen de var på i helgen, og ingen ville høre om mine auditioner 😅 Men angrer ikke og er glad for at foreldrene mine lot meg dyrke mine egne hobbyer. 

Anonymkode: 20fd9...a1c

[AnonymBruker]

Datter er eneste i klassen som spiller fotball og ingen i kullene over og ikke noe håndballag så ikke alltid de idrettene har fanget mange…

Når sønnen startet med fotball i 1. klasse så fantes det 0 alternativer om vi ikke ville kjøre 20 minutter.  Når nabogutten startet i 1. klasse var det masse idretter å velge mellom. Miljøene ble dessverre små og mistet fort mange.

Mine drev med flere ting og det gjorde at de fikk bredere miljø.  Sønnens bedtekompiser er fortsatt gutta han har spilt fotball med siden 1. klasse. Datteren har lite sosialt med de hun driver idrett med utenom trening, kamper, cuper. Klassevenninnene driver alle med andre ting. Hun prater lite om idretten sin, men det gjør de andre også.

Synes folk som er negative til fotball og håndball og ikke hjelper barnet til å føle mer mestring ødelegger for barnet. Mine barn har også tvilt på egne ferdigheter, så har dratt på banen med de i timesvis. (Mine måtte velge idrett når det ikke gikk å kombinere treningstider)

Anonymkode: 5abd9...606