Hva gjør du når du føler deg tatt for gitt?

[AnonymBruker]

Når du ikke blir satt skikkelig pris på lenger, hva gjør du da? Sier du i fra eller distanserer du deg? Noe annet? 

Anonymkode: 5d325...315

[AnonymBruker]

Grubler på det en stund, tenker på hvordan jeg vil formulere meg, og tar det opp med samboeren min. 

Anonymkode: 5e82d...4de

[AnonymBruker]

Går. Finnes nok av menn som verdsetter meg

Anonymkode: a746b...130

[Irak]

Kommer litt an på hva det gjelder. Sier som regel ifra 👌. 

[AnonymBruker]

Etter å ha sagt i fra i 20 år så gir jeg nå faen. Han kommer aldri til å forstå at han tar ting for gitt og ser ikke det jeg gjør for å holde hjem og familie i rute. Han lever sitt eget liv og regner med at resten ordner seg av seg selv. 

Anonymkode: debfa...81a

[AnonymBruker]

Blir sint. Sier fra.

Anonymkode: 2f690...acc

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 timer siden):

Når du ikke blir satt skikkelig pris på lenger, hva gjør du da? Sier du i fra eller distanserer du deg? Noe annet? 

Anonymkode: 5d325...315

Jeg prøvde først å si i fra på ulike måter gjennom mange år. Så gikk jeg og bestemte meg for at han kunne finne seg ei importkone som fungerer som en tjener og ligger med han når han ønsker. For det gadd ikke jeg lenger!

Anonymkode: bf078...241

[AnonymBruker]

Føler meg tatt forgitt over flere år av min gamle far( han er 78 år) jeg er 33 år..

han har vært en kjempefin far som alltid har vært blid og positiv men siste 10 årene og da igjen spesielt de 5 siste årene har han vært som en tikkende bombe, blitt utrolig tafatt…

 

både jeg og min søster, og kompisene hans prøver å lufte han) men alt han vil er å bare sitte i stolen sin hjemme, til meg og søstren min snakker han dritt om alle sammen ,negativ sur og bitter… og man må trå ekstremt varsomt i måten man spør og snakker til han på om ikkke blir han fly forbanna, men han elsker når folk gir han mye oppmerksomhet og omtrent tilber han over hva han har oppnådd i sitt tidligere arbeidsliv… samtaler skal stort dreie seg om han og bare han.. 

jeg prøver etter beste evne å hjelpe han med innkjøp, rydding, besøk osv men det begynner å tære på meg når man bare blir kjeftet på…. Han forstår heller ikke at jeg er 33 år og vil leve livet mitt som en helt vanlig 33 åring.. han ønsker helst at jeg vier all oppmerksomhet til han…

det er sykt og si det men jeg har nesten gitt opp han, fordi at negativiteten og kjeftingen til så stor grad ødelegger min selvfølelse og glede i livet..  føler jeg er i et vakum og ikke kan leve det livet jeg vil fordi jeg må ofre alt for min far 

jeg er veldig sliten……

 

 

Anonymkode: b43d3...7d7

[Andro]

Avslutter

[AnonymBruker]

Dytt

Anonymkode: b43d3...7d7

[AnonymBruker]

Ingenting. Jeg er mann. Å være tatt for gitt er inkludert i hele opplegget. Eller har jeg misforstått?

Anonymkode: e39ca...08f

[fuerza]

Distanserer meg. 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (6 minutter siden):

Ingenting. Jeg er mann. Å være tatt for gitt er inkludert i hele opplegget. Eller har jeg misforstått?

Anonymkode: e39ca...08f

Ifølge min mann har du iallefall det. Å ta ham for gitt er egentlig temmelig umulig, for han sørger for skryt og bekrefte for alt han gjør egentlig, og skulle jeg "glemme"/prøve å fortrenge ham en stund får jeg straks høre det. 😆

Jeg skryter og bekrefter mye på autopilot for å være ærlig, men han får en del oppriktig skryt også. Han er jo flink. Jeg skjønner vel bare ikke at man trenger skryt for å ha gjort helt ordinære ting. Jeg har ikke det behovet selv. 

Anonymkode: 87dd4...671