Hva er best, å være singel eller i forhold?

[AnonymBruker]

Jeg har vært singel i 1,5 år og det er liiivet. Er 100% alenemor. Er selvsagt også slitsomt og utmattende, økonomisk utfordrende, men samtidig elsker jeg det livet. Har tilgang på barnevakt så får gjort litt "egne" ting i tillegg, om enn ikke så ofte. 

Men nå har jeg møtt en fantastisk fyr som jeg egentlig vil kalle kjæresten min, men jeg kjenner at jeg blir litt skremt av å gå inn i et forhold, fordi jeg syns singellivet har vært så mye bedre enn et forhold (etter at vi fikk barn. Før vi fikk barn var forhold-livet chill for da kunne vi bare kose oss og gjøre som vi ville). Det ordentlige hverdagslivet med barn og forhold har jeg ikke opplevd, da pappaen til barnet flytta ut da hun var liten. Det et jo koselig å ha en kjæreste når man kan gjøre som man vil og ha date nights og bare kose seg sammen, men hvordan er forholdslivet med barn involvert? Han har også barn annen hver uke. Barna er små, rundt 3 år. Jeg vet jo at noen får gode opplevelser med bonusforeldre, og det er jo ting som er fristende med å ha en partner som er der for meg og barnet. Han er en fyr som har mer eller mindre alt jeg ser for meg i min drømmepartner (et unntak: han er ganske rotete, og det er jeg og...). Vi har ekstremt like verdier, personligheter, interesser, sexlyst (pr nå), alt føles så utrolig naturlig og trygt og fint med ham, og han gir meg -hittil - alt jeg "trenger" - alt fra emosjonell støtte, til intellektuelle utfordringer, til fysisk tilfredsstillelse, og jeg elsker å skjemme ham bort. Og vi har så sykt mye til felles, og livene våre føles veldig kompatible. Men, det er jo skummelt å skulle endre det hverdagslivet med meg og barnet mitt, som fungerer såpass bra. 

Noen erfaringer eller tips på veien? 

Vi har kjent hverandre i snart 3 mnd, det er ikke aktuelt å møte barna på ganske lenge. Først må vi definere oss som kjærester, og deretter må det fortsatt gå en del måneder før barna skal bli involvert eventuelt. 

Anonymkode: eabc5...29e

[AnonymBruker]

Høres ut som du allerede har en plan for videre gange i forholdet dere har. Det høres sunt ut, og moralsk rett. Forhold skal ikke hastes med. Bli kjent, vær forelska. Finn på ting, involver hverandre og gjør gode ting for hverandre på hver sin kant. Barn kommer inn på et senere tidspunkt og når det passer for begge å ta den delen inn i et forhold. 
 

Men. Snakk om det til hverandre. Ikke forvent, da blir enten en eller flere skuffet. Man er kun klar den dagen for et forhold når man er glad nok i seg selv og sitt liv. Aldri forvent noe. Men ha klare grenser, verdier og ønsker. 

Anonymkode: 32836...d83

[AnonymBruker]

Singelliv med feil fyr, kjæreste med rett fyr.

Kjæresten min er helt fantastisk. Varm, empatisk, emosjonelt moden, åpen og kommuniserer. Vi er så trygg på hverandre.

Vi har begge barn og tilbringer mer og mer tid sammen. Men vi vil være særboere noen år inntil vi virkelig har testet oss og familiedynamikken. 
 

Mitt beste tips er å bare nyte det. Og fokusere på det dere har nå. Og ikke bekymre deg for om, hva, hvis…

Anonymkode: cdfec...d52

[AnonymBruker]

Sibgellivet uansett om drømmemannen hadde dukket opp eller ikke. Singellivet er nydelig, å være i ett forhold er hyggelig på noen områder andre områder er det dritt.

Anonymkode: f7c96...7f1