Mannen min er overbeskyttende ovenfor barneh

[AnonymBruker]

Han er en fantastisk pappa, veldig tilgjengelig, leken og alltid snill. Men jeg føler han er veldig dramatisk og overbeskyttende. Jeg er selv en engstelig forelder, men han er x100 og lager frykt ut av hverdagslige ting. 
Skulle ta med eldstegutten på 3 for å bake kake idag, og fant frem kjøkkenmaskinen. Da kommer mannen veldig streng og sier vær ekstremt forsiktig så han ikke putter fingrene inn i vispen. Selvsagt, sier jeg. Også sier han alvorlig til barnet at det er KJEMPEFARLIG å stikke fingrene inn der, for da kan man KNEKKE dem. Barnet blir jo redd og holder seg på god avstand. Jeg ber han slutte å si at alt er farlig, med mindre det faktisk ER farlig. Da blir han sur og oppgitt og sier da er det din skyld hvis han knekker fingrene…

Altså.. jeg passer alltid på, barnet har aldri skadet seg, så det er ikke fordi jeg er uforsiktig heller. Han er bare ekstremt redd for barna. 
men er ikke dette i overkant? Alt er kjempefarlig, stå på krakken på badet er også KJEMPEFARLIG hvis den sklir bakover og han slår haka i vasken feks…

Anonymkode: e1243...c07

[AnonymBruker]

ja. Livet er farlig. Man dør faktisk av det. Alle som én

Anonymkode: 0d7e8...acb

[mommyaka]

Jo...om han fortsetter slikt vil jo barnet deres blir redd for å være med på ting og prøve ting. Jeg ville tatt alvor ord med mannen din at hvordan han puster rundt barnet..kan skade han...jeg skjønner at man skal være forsiktig..men hans ord kan faktisk skade mer.

[AnonymBruker]

Herregud, det hadde klikket for meg om partneren min skulle belært meg på samme måte som din samboer. Han snakker jo til deg som at du er tilbakestående.

Anonymkode: 5c9b6...667

[AnonymBruker]

Det er en balanse mellom å beskytte barna og det å beskytte dem så mye at barna blir redd. Vi foreldre skal hjelpe barna, veilede dem, trygge dem og samtidig la de få utforske verden (etter alder og modenhet), gjøre feil, lære av sine feil og etterhvert lære å ta gode valg for seg selv. For et barn kan det bli vanskelig om verden blir så farlig at man ikke våger å gjøre noe, fordi foreldre skremmer og overbeskytter. 

Du og far bør kanskje vurdere litt veiledning. Eks: COS-P kurs. I et slikt kurs kan dere få veiledning til å la barna også utforske, trygge dem og bistå dem, uten å skremme

Anonymkode: eb9eb...cb5

[AnonymBruker]

Dette er egentlig ganske klassisk for overskuddsforelderen som aldri har barna alene. De har gjerne mange ekstra regler og idylliske tanker. Det pleier å gå seg til hvis han må ha barna en del alene. Da klarer han ikke å overbeskytte dem og degge for dem absolutt hele tiden.

Anonymkode: 455a6...794