Sammenheng mellom tidlig bhg-start og vedvarende separasjonsangst?

[AnonymBruker]

 

Av våre barn så sliter 1 barn med separasjonsangst (barneskolealder, småskolen). Det tør sjeldent å dra på besøk til venner uten at foreldrene følger med, og vi må omtrent være 1 meter unna på alt av fritidsaktiviteter osv. Tør ikke vent hjemme mens vi er på butikken. Dette er også det eneste barnet som startet tidlig i barnehagen (12 mnd), og brukte lang tid på å bli trygg der.

Ingen av de andre strever med dette, og felles for disse er at de startet i bhg i 2-3-års alder. Er det en link der? Dette blir jo basert på anekdotiske bevis/egne erfaringer. Har dere liknende erfaringer?

Hva kan vi gjøre for å hjelpe barnet vårt?

Anonymkode: fc3e2...1b9

[AnonymBruker]

Kan legge til at barnet ellers aldri har blitt å bli "forlatt", utenom levering i barnehagen. Hadde ordinær 3-dagers tilvenning (nå synes jeg dette er for lite, men da følte vi ikke at vi hadde noe valg pga bhgansatte pushet), og det var på en avdeling med mye sykefravær. Ble dessverre lite stabilitet og mye utskiftning, og avdelingen slet med mye biting blant barna. Barnet vårt ble bitt ukentlig:(

 

TS

Anonymkode: fc3e2...1b9

[AnonymBruker]

Mitt barn som begynte ved 11 måneder har null separasjonsangst, heller det motsatte. 

Tror ikke hypotesen din holder. 

Anonymkode: cdfd5...924

[AnonymBruker]

Yngste begynte i bhg 18 mnd, på samme avdeling som storebroren, stirebroren startet ved 15 mnder. Hun er bare av personlighet mer redd for ting  og det ligger i personligheten og lite knyttet til barnehagestart.  

Anonymkode: f74c6...805

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (10 timer siden):

 

Av våre barn så sliter 1 barn med separasjonsangst (barneskolealder, småskolen). Det tør sjeldent å dra på besøk til venner uten at foreldrene følger med, og vi må omtrent være 1 meter unna på alt av fritidsaktiviteter osv. Tør ikke vent hjemme mens vi er på butikken. Dette er også det eneste barnet som startet tidlig i barnehagen (12 mnd), og brukte lang tid på å bli trygg der.

Ingen av de andre strever med dette, og felles for disse er at de startet i bhg i 2-3-års alder. Er det en link der? Dette blir jo basert på anekdotiske bevis/egne erfaringer. Har dere liknende erfaringer?

Hva kan vi gjøre for å hjelpe barnet vårt?

Anonymkode: fc3e2...1b9

Mine begynte i bhg ved 12 og 13 måneden, har ingen problemer med selvstendighet. De er nå 4 og 6 år, kan fint gjøre aktiviteter utenat jeg må være med, kan fint sove borte både en og to netter. 

Her er det nok heller at barnet enten sliter med angst eller at dere ikke har øvd nok på selvstendighet. 

Anonymkode: 69ad6...e2e

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (10 timer siden):

Kan legge til at barnet ellers aldri har blitt å bli "forlatt", utenom levering i barnehagen. Hadde ordinær 3-dagers tilvenning (nå synes jeg dette er for lite, men da følte vi ikke at vi hadde noe valg pga bhgansatte pushet), og det var på en avdeling med mye sykefravær. Ble dessverre lite stabilitet og mye utskiftning, og avdelingen slet med mye biting blant barna. Barnet vårt ble bitt ukentlig:(

 

TS

Anonymkode: fc3e2...1b9

Tror heller at dere har vært for dårlig på å øve opp selvstendighet, det lyser jo over hele her at dere alltid er med barnet og ikke prøver så mye på annet. 

Anonymkode: 69ad6...e2e

[AnonymBruker]

Jeg har en snart 4 åring som også har seperasjonsangst. Han starter i bhg som toåring, så tenker ikke at det nødvendigvis handler om tidlig barnehagestart. 

Dere som svarer at foreldrene ikke har øvd opp barnets selvstendighet ; har dere noen tips å dele? Jeg har sikkert vært for dårlig på dette. 

Anonymkode: d9135...41d

[AnonymBruker]

Jeg tror det handler mest om personlighet, og å ha en medfødt tilbøyelighet til å kjenne på engstelse i en del situasjoner. Samtidig er det kanskje mulig at barnehagestarten utløste noe dette barnet var mer utsatt enn de andre for å få utfordringer med? Ikke nødvendigvis fordi det var tidlig heller, men at barnet hadde trengt en annen form for tilvenning? 

Mine personlige anekdotiske bevis er at jeg begynte i barnehagen som 5-åring, og strevde veldig. Det tror jeg skyldtes en kombinasjon av lite erfaring med lek med jevnaldrende og grupper, og personlighet som rolig og forsiktig. Av mine barn er det hun som begynte i barnehagen ved 18 mnd. som alltid har strevd mest med separasjon. Mens hun som begynte ved 13 mnd. absolutt ikke har problemer med hverken å være med andre barn hjem eller smalltalke med fremmede på bussen. Sistnevnte er mer utadvendt og uredd som faren sin, mens den første er mer lik meg personlighetsmessig. 

 

Anonymkode: 103e6...948

[AnonymBruker]

Det er forskjell på barn. Vår fylte 1 år like etter barnehagestart. Tilvenningen var kort, følte vi nærmest ble kastet ut dag 1 og såvidt innom dag 2 og 3. Avskjeden gikk fint, ingen gråting og ble ikke bedt om å hente mer tidlig. Et annet barn som var noen måneder eldre gråt mye. 

Anonymkode: 57f0b...b91

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (18 timer siden):

 

Av våre barn så sliter 1 barn med separasjonsangst (barneskolealder, småskolen). Det tør sjeldent å dra på besøk til venner uten at foreldrene følger med, og vi må omtrent være 1 meter unna på alt av fritidsaktiviteter osv. Tør ikke vent hjemme mens vi er på butikken. Dette er også det eneste barnet som startet tidlig i barnehagen (12 mnd), og brukte lang tid på å bli trygg der.

Ingen av de andre strever med dette, og felles for disse er at de startet i bhg i 2-3-års alder. Er det en link der? Dette blir jo basert på anekdotiske bevis/egne erfaringer. Har dere liknende erfaringer?

Hva kan vi gjøre for å hjelpe barnet vårt?

Anonymkode: fc3e2...1b9

Barna startet i bhg som 3åringer, da korte dager. Ikke seperasjonsangst på skolen nei. Og veldig sosiale barn.

Kanskje barnet bare er sensitivt?

Men ja for mange altfor små starter alt for tidlig i bhg , men ikke alle har mulighet eller ork til å være lengre hjemme med de så er ikke så mye å gjøre med det. Trøst og støtt, hjelp det avgårde. Det blir bedre!

Anonymkode: 32650...ea8

[AnonymBruker]

Jeg vet at som barn selv var jeg veldig engstelig og hadde separasjonsangst. Jeg startet derimot veldig sent i barnehage, fordi jeg ble passet på av bestefaren min. Når jeg var rundt 3-4 og begynte i den barnehagen så husker jeg faktisk enda hvor fælt det føltes hver dag når jeg følte jeg ble dratt fra og etterlatt "alene" med fullt av folk jeg ikke hadde noe tillit til. (Må kanskje nevnes at jeg vokste opp med en far som var voldelig fysisk og psykisk, så hadde store problemer med angst og knytte bånd / ha tillit til noen)

Anonymkode: 7d3d8...2dc

[AnonymBruker]

Jeg var et slikt barn. Gikk ikke i bhg, muligens det hadde hjulpet. Jeg måtte ha mamma med meg på alt.

Anonymkode: b36cd...56c

[AnonymBruker]

Vår startet i barnehagen da han var 10 mnd. Hadde veldig korte dager da mannen er sjømann og vi hadde annen hver mnd med perm. 

Men han var så bli og fornøyd fra dag en. Han er 12 år nå og aldri hatt noe problemer med separasjon. 

Anonymkode: cc270...542