Hvorfor liker ikke venninna kjæresten min?

[Jasmm]

Jeg og min kjæreste ble sammen for noen måneder siden og har siden hatt det veldig bra sammen. Jeg er i 20-årene og dette er mitt første skikkelige forhold.  Han behandler meg bra og har en fin personlighet, som gjør at han er godt likt av mine andre venner og familie. 
Min bestevenninne derimot har siden den gang jeg fortalte henne om planene om å møte han og de første datene, oppført seg veldig avvisende og fjern mot meg. Vi har holdt sammen helt siden ungdomskolen og føler at dette blir veldig sært. Hun har til den dag i dag ikke møtt han eller snakket med han, hun har heller ikke visst om eller hatt en historie med han før. Trodde først jeg hadde gjort noe gale, men har fått oppklart at det ikke er noe jeg har gjort som har forårsaket anspentheten mellom oss. Det som viser seg å være problemet, er at hun fra første stund hun fikk høre om han, har hatt en ekkel og dårlig følelse av han. Denne følelsen har hun fremdeles av han og nekter å høre om eller møte han på grunn av dette. Jeg føler meg veldig såret av dette, siden det føles ut som venninnen min nærmes straffer meg for å ha funnet kjærligheten og er lykkelig. Hun har ikke fått noe grunnlag av å ha en slik følelse mot han, da han aldri har oppført seg rart eller dårlig mot meg og mine heller. Ikke tror jeg heller hun er sjalu, da hun selv er i et forhold og er veldig lykkelig i det. Jeg skulle bare ønske at hun kunne være lykkelig på mine vegne, slik jeg var når hun ble sammen med sin type.. hva tenker dere om denne saken? Skjønner helt ærlig ikkje helt hvordan jeg skal forholde meg til dette, da der handler om splid mellom de jeg er glad i, uten at de noen gang har møttes en gang. Måten hun han oppført seg på han gjort meg vindt, da hun ikke lenger engasjerer seg i vårt vennskap, men pressisterer likevell at hun er bestevennen min. Vi har ikkje møttes på nesten 6mnd nå og føler meg utestengt fra mitt eget vennskap…

Endret lørdag kl 19:30 av Jasmm

[Jasmm]

Mer info: hun og kjæresten hennes har tydeligvis snakket om dette og han sier seg enig om at magefølelsen tar som regel ikke feil…. Føler at typen min blir urettferdig behandlet, da ingen av de noen gang har kommunisert med han.. 

[AnonymBruker]

Kvinnelig intuisjon skal man aldri kimse av. 

Anonymkode: ad0d4...c49

[Jasmm]

AnonymBruker skrev (6 minutter siden):

Kvinnelig intuisjon skal man aldri kimse av. 

Anonymkode: ad0d4...c49

Men hvor kommer det fra da? De har jo aldri møttes eller snakket noen gang? Han behandler jo meg, familien min og de andre vennene mine godt?

[AnonymBruker]

Hvis jeg hadde hatt en venninne som hadde bestemt seg for å mislike typen min, uten å en gang gidde møte han, da hadde jeg krevd en veldig god forklaring, ellers hadde det vennskapet vært over.
Magefølelse holder ikke.

Anonymkode: ac2af...556

[AnonymBruker]

Hun VAR din beste venninne. Hun virker jo helt frakoblet virkeligheten. 

Anonymkode: 09f08...fc0

[AnonymBruker]

Har han vært i et tidligere forhold å behandlet eksen dårlig? 
 

var i et forhold med en, behandlet meg bra og dårlig på slutten, INGEN liker han fordi han er en drittsekk. 

Anonymkode: 52118...e3d

[Jasmm]

AnonymBruker skrev (15 minutter siden):

Har han vært i et tidligere forhold å behandlet eksen dårlig? 
 

var i et forhold med en, behandlet meg bra og dårlig på slutten, INGEN liker han fordi han er en drittsekk. 

Anonymkode: 52118...e3d

Nei, det har han ikke. Han normal historikk med eksene sine. Han er heller ikke fra område hvor jeg er fra, så kan heller ikke være noe som hun har hørt/sett..

[AnonymBruker]

Jeg har opplevd det samme, bare vi var eldre, ca midt i 30årene. Vi var begge single og hadde vært nære bestevenner i nærmere 7-8 år. Vi jobbet sammen, og pleide å tilbringe helgene sammen, både med og uten barn. Vi har barn begge to. Vi var som sagt nære og vi snakket og delte alt, ingen hemmeligheter mellom oss. Begge hadde hatt en og annen flørt på gang innimellom, men aldri noe seriøst. Helt til jeg traff han som i dag er mannen min. 

Hans og mitt forhold utviklet seg over en lang tid pga div, så ting tok tid. Pga bla hans jobb så kunne vi ikke sees så ofte, det var ofte bare en time eller to her og der. Lite forandret seg mellom "eksvenninnen" og meg pga han. Jeg hadde fremdeles tid til alt det vi alltid hadde hatt tid til, vi gjorde de samme tingene som før, og ja, alt var som før. Det eneste var at jeg selvsagt snakket litt om han, fortalte litt om han osv, for jeg ville jo at hun skulle bli kjent med han også. Alle syns han er en flott fyr, snill, grei og omsorgsfull, og alle kunne tydelig se hvor forelsket vi var. Utenom henne, hun hadde såvidt hilst på han en gang.

Jeg oppdaget etterhvert at hun hadde begynt å trekke seg litt unna, jeg la ikke så mye i det med en gang, men det ble mer og mer. Plutselig gikk hun ut på byn, eller på fest, uten å i det hele tatt si det til meg, før hang vi sammen som ertiser, og om den ene ikke kunne gå på feks en fest, så pleide den andre å droppe den også. Men nå hang hun med andre hele tiden, hun holdt meg mer og mer utenfor og det gikk så langt at hun sa at det ikke var ledig plass om det var snakk om fest. Det var mye greier, det var en utrolig vond og ensom periode. De andre vennene våre visste ikke så mye, de skjønte ingenting. Hun hadde fortalt dem at jeg var for opptatt med den nye kjæresten og ikke hadde tid til å være med på ting. Noe som ikke stemte i det hele tatt, som regel satt jeg helt alene. Jeg ble så utrolig såret og lei meg, og jeg trakk meg helt unna alt, jeg klarte ikke å takle det på noen annen måte.

Jeg prøvde selvsagt å snakke med henne, flere ganger, men hun avviste meg og sa at jeg bare innbilte meg ting, at ingenting var forandret osv. Jeg har sjeldent følt på et slikt svik før, det var som en kjærlighetssorg egentlig. Jeg hadde mistet den som sto meg aller nærmest.

Uten at vi har snakket om det, så har jeg pusslet sammen at hun ikke likte(?) at jeg hadde truffet noen som det var seriøst med. På jobb var vi høflig på hils, og llers var det helt slutt og over mellom oss to.

Dette er noen år siden nå, 8-9 år, og det "morsomme" er at hun fikk seg kjæreste for et par år siden. Og verre kliss har jeg aldri sett før. Hun postet nesten daglig om denne kjæresten, og etterhvert samboeren. Hun gjør mye mer utav det enn hva jeg noen gang gjorde. Altså, for all del, kjekt at hun har funnet seg noen, men jeg lurer på om hun noen ganger tenker på meg og alt som skjedde da jeg traff mannen.

Anonymkode: 97382...b87

[AnonymBruker]

Er du sikker på at ikke de kjenner hverandre fra før? 

Kanskje hun ser noen røde flagg du ikke ser ennå. 

Anonymkode: 860b6...ae2

[AnonymBruker]

Hun er sjalu.

Hva hun er sjalu på, kan være flere ting. Hun kan ha følt seg litt bedre enn deg, fordi hun hadde kjæreste og du ikke.

Og nå stiller dere likt.

Dette vil nok dukke opp på flere arenaer. (Jobb, bolig, utseende ect)

Anonymkode: a89e6...af5

[Jasmm]

AnonymBruker skrev (8 timer siden):

Er du sikker på at ikke de kjenner hverandre fra før? 

Kanskje hun ser noen røde flagg du ikke ser ennå. 

Anonymkode: 860b6...ae2

Ja, vet at de ikke kjenner hverandre fra før, da han kommer fra et annet sted.

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (13 timer siden):

Hun er sjalu.

Hva hun er sjalu på, kan være flere ting. Hun kan ha følt seg litt bedre enn deg, fordi hun hadde kjæreste og du ikke.

Og nå stiller dere likt.

Dette vil nok dukke opp på flere arenaer. (Jobb, bolig, utseende ect)

Anonymkode: a89e6...af5

Dette tror jeg også. 

Anonymkode: c4135...c81

[AnonymBruker]

Kanskje de har knulla før

Anonymkode: 9d9d4...31f

[AnonymBruker]

Hun er sjalu. Du er ikke lenger "bare hennes" (uavhengig av hva slags relasjon).

Anonymkode: 03970...7e3

[Jasmm]

AnonymBruker skrev (14 minutter siden):

Kanskje de har knulla før

Anonymkode: 9d9d4...31f

Vet de ikke har gjort det, da de er fra ulike steder i norge… 

[AnonymBruker]

Jeg tar ofte magefølelsen ganske seriøst fordi den har vist seg å være riktig i situasjoner det ikke var åpenbart på forhånd. Så i utgangspunktet tenker jeg hun kan føle på noe, men det jeg synes er rart er at hun trekker seg unna deg og ikke en gang vil møte han.
 

Hvis jeg var i hennes sko og fikk en dårlig magefølelse for en ny type til venninne (rart at det skjer Før hun har møtt han også),  så ville jeg prøvd å bli bedre kjent med typen for å se hva den følelsen kan handle om. Fordi jeg bryr meg om venninna mi og kunne kanskje fått et mer hjelpsomt respons enn bare «jeg får dårlig magefølelse» av han. Hvis jeg var oppriktig redd for min venninne hadde jeg involvert meg mer, ikke mindre. 

Mulig hun egentlig bare er sjalu, kanskje er det en blanding. Kanskje klarer hun ikke skille på følelsene. Men synes hun har umoden måte å oppføre seg på. 
 

Du kan jo bare la henne være, selvom det er vondt for deg. Eller prøve å få til et møte hvor dere snakker ut ordentlig om ting, men hun virker jo ikke åpen for det? 

Anonymkode: a0a42...bf2

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (22 timer siden):

Kvinnelig intuisjon skal man aldri kimse av. 

Anonymkode: ad0d4...c49

Hadde jeg fått en kamel hver gang en kvinne hevder noe bastant basert på kvinnelig intuisjon så hadde hagen vært full av kameler. 

Men som gruppe er kvinner flinkere til å fange opp de non verbale signalene enn menn, så myten stemmer. 

Anonymkode: 9770e...30c

[AnonymBruker]

Dette handler om at hun liker ikke at du har det bra.

Anonymkode: 3fdc5...978

[Jasmm]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Jeg tar ofte magefølelsen ganske seriøst fordi den har vist seg å være riktig i situasjoner det ikke var åpenbart på forhånd. Så i utgangspunktet tenker jeg hun kan føle på noe, men det jeg synes er rart er at hun trekker seg unna deg og ikke en gang vil møte han.
 

Hvis jeg var i hennes sko og fikk en dårlig magefølelse for en ny type til venninne (rart at det skjer Før hun har møtt han også),  så ville jeg prøvd å bli bedre kjent med typen for å se hva den følelsen kan handle om. Fordi jeg bryr meg om venninna mi og kunne kanskje fått et mer hjelpsomt respons enn bare «jeg får dårlig magefølelse» av han. Hvis jeg var oppriktig redd for min venninne hadde jeg involvert meg mer, ikke mindre. 

Mulig hun egentlig bare er sjalu, kanskje er det en blanding. Kanskje klarer hun ikke skille på følelsene. Men synes hun har umoden måte å oppføre seg på. 
 

Du kan jo bare la henne være, selvom det er vondt for deg. Eller prøve å få til et møte hvor dere snakker ut ordentlig om ting, men hun virker jo ikke åpen for det? 

Anonymkode: a0a42...bf2

Har insistert møter med bare meg og henne, eller mellom oss alle i flere måneder uten hell… Hun har i flere omstendigheter gått med på møtene, helt til hun angrer rett før..