Skilles for tredje gang…

[AnonymBruker]

Er du ikke lykkelig så er det bare å gå. Men nå har du vel lært at å gifte seg ikke er svaret eller gir lykke. Så ikke gift deg igjen. Det er bare ekstra kaos.

Anonymkode: 1ea88...024

[Egenskap]

AnonymBruker skrev (På 15.6.2024 den 17.20):

Hei, 

Jeg er ei dame på 45 år som vurderer å skilles for tredje gang… og akkurat dette stopper meg siden jeg tenker på hva skal omgivelsene tenke om meg! Med nåværende mann har jeg vært sammen i 9 år og har 1 felles barn på 3 år. Forholdet ble svært dårlig etter minstemann ble født. Mannen min har en reisejobb og reiser hver uke på 2-3 dager, alt husarbeid og barn faller naturligvis på meg, når han kommer hjem fra reisene sine, da bidrar han med «ingenting», hjelper noen ganger med å levere barnet i bhg, og det er ALT som han gjør hjemmet. Har snakket med han flere ganger om å hjelpe meg, men det han ikke vil høre om! I tillegg han ble i det siste så eksplosiv, at jeg ikke tørr en gang å si noe til han, før han slenger med dørene og utelukker meg resten av dagen. Intimitet har vi ikke heller, han aldri vil, men mistenker at han tilfredsstiller sine behov på reisene. Har bedt han om å bytte jobb, fikk i svar at jeg prøver å ødelegge karrieren hans. Han er ikke sarlig snill med ungene heller, skrikker ofte på dem. Jeg føler at jeg er depressiv, dette forholdet ødelegger meg, men jeg tørr ikke å skille meg pga det er mitt 3 ekteskap! Tidligere var jeg gift med far til eldste sønnen min, men han forlot meg da gutten var 4 måneder gammel, han valgt ei annen kvinne, fant ut at han datet henne da jeg gikk gravid. Det andre ekteskapet varte 4 år. Med første mannen min giftet jeg meg ganske ung, vi bodde sammen i 6 år og ikke hadde felles barn, skilte oss pga han festet mye. Jeg vil seff beholde familie, og tenker på at barn bør bo sammen med begge foreldre, men jeg er ikke lykkelig. 
 

 

Anonymkode: f360d...bc8

Det viktigste er din ærlighet. Det er for dumt ting endrer seg, sånt man ikke kun forutse så mange år frem i tid. 

Du ønsker en mann som vil prioritere hjemmet. En mann som er mild og snakker pent til deg. 

[AnonymBruker]

Gjest Solanum skrev (På 15.6.2024 den 9.42):

Hvorfor? 

Verden er full av bedritne mennesker. Ts har støtt på tre av de. Slikt skjer uten at det er noe galt med deg. 

 

Det er mulig, men det trengs to for å danse tango.

Og om alle hun gifter seg med er bedritne mennesker som du sier, så bør man kanskje revurdere hva research man gjør i forkant før man gifter seg. Og kanskje ikke gifte seg mens man er nyforelsket, men være samboere en stund så man får opplevd personen som man vil gifte seg med over en lengre periode og under forskjellige settinger.

Men akkurat nå så hjelper ikke det TS så mye, om hun ikke ser noen muligheter til bedring så skiller hun seg med tanke på sitt eget liv og ikke hva naboer og bekjente vil si.

Anonymkode: f9e55...fbb

[AnonymBruker]

På grammatikken til ts mistenker jeg at hun ikke er norsk? Det kan jo være en årsak til at hun har giftet seg istedenfor å være samboer, dersom kulturen krevde det?

Anonymkode: 3381a...7a1

[pompdelux]

Jeg personlig skjønner ikke greia med at det skal være så forbanna likevekt med feks husarbeid.. Hvis rotet plager DEG og ikke mannen din, så blir det galt å kreve at han skal ha lik standard som deg. Plager rotet deg, så rydder du - og sparer deg for å irritere deg over det. Simple as that. Mennesker har ulik standard, noen har støv på hjernen mens andre trives med litt kaos her og der. Hvorfor skal man lage det til en kamp i livet som i verste fall fører til ett brudd? 

Tenkte du ikke over sånt før dere flyttet sammen? En liten refleksjon over hva du trenger, og hva han trenger? 

Jeg har vært gift, OG skilt 2 ganger selv - men det har definitivt ikke vært pga skjevfordeling i hjemmet. 

Jeg vasker, rydder, vasker klær, lager mat osv osv. Jeg irriterer meg sjeldent over det. Jeg kan bite det i meg en gang i blant når bonuskidsa er her, og jeg plukker sokker og glass absolutt over alt, men - det plaher faktisk ingen andre enn meg at det ligger der, så da må jeg nesten velge, irritere meg over ting som står der det ikke skal, ryddet selv eller irritere meg over at ingen andre tar det? Lett valg. 

Jeg rydder over huset hver eneste kveld slik at jeg står opp til ryddig hjem, hver gang jeg går fra ett rom til ett annet tar jeg med meg noe som er malplassert på veien, om det er oppvask eller en skrutrekker. 

 

Hvis det er mye naging om husarbeid i hjemmet, og mye krangling så forsvinner vel lysten på nærhet også?

La mannen være mann, og gjøre de tingene han er god på - også gjør du dine ting.

Vurdert å prøve parterapi før valget om skilsmisse legges på bordet?

 

Folk forlater hverandre for lett i dagens samfunn, forhold har overhodet ingen verdi lengre. Nesten en form for bruk og kast mentalitet. 

 

Les boken kjærlighetens 5 språk, tenk litt over det som kommer frem der, og se om det gir deg en åpenbaring.

Burde vært pensum før man gifter seg. 

 

Og neida jeg mener selvsagt ikke at man ikke skal kunne bryte, det er mange grunner som er mer enn gode nok for å ta ett slikt valg. Men hva fikk deg nå til å forelske deg, og gifte deg med han i utgangspunktet- se etter de sidene, ikke bare etter alt du ikke liker. 

Forelskelse varer bare en gitt tid, etter det er forholdet ett valg. Enten så blir man gjennom de vanskelige stundene ellers så gir man opp. Men mønsteret, det kommer i alle forhold. 

[pompdelux]

Ginta78 skrev (På 15.6.2024 den 18.29):

Ts her,  du skriver at alle tre ekteskapene havarerte. Jeg er enig, og dette er et faktum, men man bør se hva er årsaken til at dette skjedde. Forsvarer ikke meg selv, men ekteskap nummer 1 var et ungdomsekteskap, skilsmisse nummer 2 - ikke jeg som initierte, mannen hadde ei på si og valgte henne fremover meg, med nummer 3 - må stille et spørsmål her… er det mange kvinner som bor med utro menn og svelger det? Med utro menn som er også tyranner hjemmet? Bor sammen hele livet til døden skiller dem i et destruktivt forhold??? Kanskje alle damer har slike menn, bare ikke innrømmer det. 

Vet du at mannen din er utro, eller er det noe du mistenker? Er ham utro så er det selvsagt noe som ikke er forenelig med ekteskap. Og da burde ikke en skilsmisse være vanskelig å gå for heller, det er jo ikke du som er utro. Men hvis du baserer mistanken din på mangel på sex og nærhet, så kan det like gjerne komme av høyt konfliktnivå. Han mister sannsynligvis like mye ønske om nærhet som du uttrykker her. Man må være to for å danse tango som noen sier her.. 

[Carrot]

jeg ville i det stille ordnet meg sted å bo, planlagt og tilrettelagt og når han var på reise flyttet ut og lagt igjen et "dear john brev" rett og slett der du sier at hvis han virkelig VIL jobbe med forholdet er det en mulighet men du er ferdig med relasjonen slik den er. Du har prøvd, det nyttet ikke - nå er det fremtiden til deg og barnet ditt som gjelder, ikke hva evt "folk" må tenke..

[AnonymBruker]

Gjest Solanum skrev (På 15.6.2024 den 17.42):

Hvorfor? 

Verden er full av bedritne mennesker. Ts har støtt på tre av de. Slikt skjer uten at det er noe galt med deg. 

 

Det kan henge at TS mangler magefølelse eller kritiske briller til å velge rett mann. 

Anonymkode: dba51...0dc

[Carrot]

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

Det kan henge at TS mangler magefølelse eller kritiske briller til å velge rett mann. 

Anonymkode: dba51...0dc

spiller virkelig ingen rolle, NÅ er TS i et dårlig forhold og ingen skal behøve bli i en dårlig relasjon selv om man har valgt feil 

[AnonymBruker]

NB: Du må MÅ ikke gifte deg med alle du dater.

Anonymkode: de342...3cb

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 15.6.2024 den 17.20):

Hei, 

Jeg er ei dame på 45 år som vurderer å skilles for tredje gang… og akkurat dette stopper meg siden jeg tenker på hva skal omgivelsene tenke om meg! Med nåværende mann har jeg vært sammen i 9 år og har 1 felles barn på 3 år. Forholdet ble svært dårlig etter minstemann ble født. Mannen min har en reisejobb og reiser hver uke på 2-3 dager, alt husarbeid og barn faller naturligvis på meg, når han kommer hjem fra reisene sine, da bidrar han med «ingenting», hjelper noen ganger med å levere barnet i bhg, og det er ALT som han gjør hjemmet. Har snakket med han flere ganger om å hjelpe meg, men det han ikke vil høre om! I tillegg han ble i det siste så eksplosiv, at jeg ikke tørr en gang å si noe til han, før han slenger med dørene og utelukker meg resten av dagen. Intimitet har vi ikke heller, han aldri vil, men mistenker at han tilfredsstiller sine behov på reisene. Har bedt han om å bytte jobb, fikk i svar at jeg prøver å ødelegge karrieren hans. Han er ikke sarlig snill med ungene heller, skrikker ofte på dem. Jeg føler at jeg er depressiv, dette forholdet ødelegger meg, men jeg tørr ikke å skille meg pga det er mitt 3 ekteskap! Tidligere var jeg gift med far til eldste sønnen min, men han forlot meg da gutten var 4 måneder gammel, han valgt ei annen kvinne, fant ut at han datet henne da jeg gikk gravid. Det andre ekteskapet varte 4 år. Med første mannen min giftet jeg meg ganske ung, vi bodde sammen i 6 år og ikke hadde felles barn, skilte oss pga han festet mye. Jeg vil seff beholde familie, og tenker på at barn bør bo sammen med begge foreldre, men jeg er ikke lykkelig. 
 

 

Anonymkode: f360d...bc8

Drit i hva andre mener, skill deg og sett fokus på å bli fornøyd i eget liv. Lær deg selv å ikke ta til takke, men ta kontroll og lær å sette grenser. Å la barna vokse opp i et hus med en voksen som ikke kan regulere egne følelser er uansett ikke bra, så barna får det og bedre. 

Anonymkode: b7af1...34b

[AnonymBruker]

Har ikkje les tråden men innlegget ditt. Om han pluttselig har starta reise og ikkje hjelper til må du snakke med han om kvifor han er så forandra. Om han alltid har vært slik er dette noko en må jobbe med inni eit forhold. Ikkje bite det i seg til ein har fått nokk.Mitt tips vidare i neste forhold er å kommunisere dine behov. 

Anonymkode: c717a...d54

[AnonymBruker]

Men har du egentlig kjempet for kjærligheten, eller gir du opp for lett? En grunn til å være gift, er jo nettopp at man ikke skal gi opp kjærligheten for enkelt. Formålet er jo egentlig at man skal holde sammen livet ut, så når man skiller seg for 3. gang høres det ut som at du gir opp kjærligheten veldig enkelt.

 Har dere prøvd parterapeut, familievernkontoret eller lignende? Hvordan er kommunikasjonen mellom dere? Du har veldig fokus på hva du må gjøre og hva som du opplever som feil med han, men har du tenkt på hva han må gjøre og hva han ofrer for familien? Har du tenkt på hva du må endre for å kunne redde ekteskapet, eller ser du bare feil hos mannen?

 

Anonymkode: f39d8...92b

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 15.6.2024 den 17.20):

Hei, 

Jeg er ei dame på 45 år som vurderer å skilles for tredje gang… og akkurat dette stopper meg siden jeg tenker på hva skal omgivelsene tenke om meg! Med nåværende mann har jeg vært sammen i 9 år og har 1 felles barn på 3 år. Forholdet ble svært dårlig etter minstemann ble født. Mannen min har en reisejobb og reiser hver uke på 2-3 dager, alt husarbeid og barn faller naturligvis på meg, når han kommer hjem fra reisene sine, da bidrar han med «ingenting», hjelper noen ganger med å levere barnet i bhg, og det er ALT som han gjør hjemmet. Har snakket med han flere ganger om å hjelpe meg, men det han ikke vil høre om! I tillegg han ble i det siste så eksplosiv, at jeg ikke tørr en gang å si noe til han, før han slenger med dørene og utelukker meg resten av dagen. Intimitet har vi ikke heller, han aldri vil, men mistenker at han tilfredsstiller sine behov på reisene. Har bedt han om å bytte jobb, fikk i svar at jeg prøver å ødelegge karrieren hans. Han er ikke sarlig snill med ungene heller, skrikker ofte på dem. Jeg føler at jeg er depressiv, dette forholdet ødelegger meg, men jeg tørr ikke å skille meg pga det er mitt 3 ekteskap! Tidligere var jeg gift med far til eldste sønnen min, men han forlot meg da gutten var 4 måneder gammel, han valgt ei annen kvinne, fant ut at han datet henne da jeg gikk gravid. Det andre ekteskapet varte 4 år. Med første mannen min giftet jeg meg ganske ung, vi bodde sammen i 6 år og ikke hadde felles barn, skilte oss pga han festet mye. Jeg vil seff beholde familie, og tenker på at barn bør bo sammen med begge foreldre, men jeg er ikke lykkelig. 
 

 

Anonymkode: f360d...bc8

Gidder ikke lese alt… men la meg gjette:

Alt er alle andres skyld? Inklusive at du selv valgte disse karene?

Alle tre gangene?

Anonymkode: 09424...2ed

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 15.6.2024 den 17.33):

Om man skilles tre ganger

Så burde man begynne å tenke, kanskje er jeg problemet. 

Anonymkode: 4beef...e2a

Tullprat. Det er maaange, veldig mange som har hatt tre forhold når de er over 40. Gift eller bare samboer betyr ingenting. 

Anonymkode: 3de7d...388

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 timer siden):

Gidder ikke lese alt… men la meg gjette:

Alt er alle andres skyld? Inklusive at du selv valgte disse karene?

Alle tre gangene?

Anonymkode: 09424...2ed

Godt eksempel på en slem mann som sikkert spilte så god og snill i starten og så plutselig viser en slik nedlatende og manipulerende dårlig side.. som man blir nødt til å skille seg fra. 

Anonymkode: 3de7d...388

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (8 timer siden):

Gidder ikke lese alt… men la meg gjette:

Alt er alle andres skyld? Inklusive at du selv valgte disse karene?

Alle tre gangene?

Anonymkode: 09424...2ed

du skulle orket lese.. 

Anonymkode: 706e2...ab2

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 15.6.2024 den 17.36):

Bare å skille seg - men da trenger du vel ikke å gifte deg på ny? Er ok å være samboer også! 

Anonymkode: 5c9c8...d64

Stakkars sønnen er bare 3 år, og har også en halvbror. Han kan jo lett få to-tre nye stefedre i løpet av oppveksten, selv om de ikke er gift med mor. Det er jo utskiftningen og ustabiliteten som er problemet her, ikke at ekteskapet i seg selv blir brutt.

Anonymkode: 39317...626

[AnonymBruker]

Drit i hva andre måtte tenke. Fokuser på å prøve å gjøre deg selv lykkelig.

Anonymkode: bfff5...3ed

[AnonymBruker]

Du må gå i fra han. Det høres ikke levelig ut sånn som han er. Høres ikke ut som han vil være interessert i å være far 50/50 heller. For han bør være med de mist mulig når han skriker til de. Den ene er jo din 100%, den andre kan vel velge mere selv om noen år. Men han høres jo ikke ut som han vil være far. 

Drit i hva folk tenker. Men kanskje det er greit å være samboer noen år neste gang. Hvis du er kristen og derfor du gifter deg hele tiden så driter Gud i om du er gift. Han vil at du skal være glad. Mennesker fant på det der med giftemål og sa det var Gud. 

Anonymkode: cf5b1...9e5