Vi ler aldri sammen !

[AnonymBruker]

Jeg er mann 35 og sammen med en kvinne på 2. året. Jeg var fra før i et turbulent ekteskap med mye utroskap og svik, før jeg møtte hun jeg er sammen med nå. Hun er tradisjonell, trygg, snill og familien min (barna, foreldrene mine osv) liker henne godt. Hun ønsker å flytte inn til oss, men jeg holder litt tilbake. I det siste har hun lurt på hvorfor,  og jeg har ikke svar på det sånn egentlig. Har tenkt litt på at hun er litt alvorlig, veldig ofte. Ikke sur eller sint. Bare ikke humoristisk eller smilende. Hun smiler når hun ser oss, men utover dagen ser det ut som hun har mye å tenke på. Dette smitter over på meg merker jeg. Det er ikke alltid jeg gleder meg til hun kommer lenger, og synes det er godt når hun drar til seg selv og jeg kan tulle og fjase med barna igjen. 

 

Vi har en del planer i sommer , men også planer for fremtidig samboerskap som gjør at jeg blir litt ambivanlent. Foreldrene henne er blitt glade i meg og min familie i henne. Dette gjør at jeg føler meg litt låst og som en drittsekk som kjenner på tanker om at vi kanskje ikke bør være sammen mer! 

Jeg er nok en mann som tøyer strikken litt, og litt til, for at andre skal føle seg vell. Liker ikke å såre noen. 

Er også usikker på om jeg får det bedre uten henne. 

 

Noen tanker?

Anonymkode: baec0...f9a

[AnonymBruker]

Ts her. Må tilføye at jeg selvsagt spør henne innimellom om hun har mye å tenke på, og hver gang så er det det at hun ikke får bo her enda. 

Anonymkode: baec0...f9a

[AnonymBruker]

Hva med å ta en part med henne, og si at du savner å le mer SAMMEN med henne

Anonymkode: c2140...80a

[AnonymBruker]

Hun høres rigid ut og prøver kanskje å kontrollere følelsene sine slik at de ikke synes så godt. Hva med å prøve å få henne ut av komfortsonen?

Anonymkode: a8a43...4e3

[AnonymBruker]

Tenk tilbake. Lo dere mye sammen i begynnelsen, eller har hun egentlig alltid vært slik?

Jeg (k51) opplevde det samme med eksen min. Han ville flytte sammen, men jeg vegret meg fordi det gikk opp for meg at vi ikke lo og hadde det gøy sammen. Jeg kunne ha de kjempegøy ute med andre, men når jeg var med han igjen så var det bare flatt.. ikke noe energi.

Jeg valgte til slutt å gjøre det slutt. Det er så viktig for meg å kunne le, leke og tøyse sammen!

(Han skyldte forresten også på at han var mutt pga disse flytte-sammen greiene. Men det stemte ikke, for han var jo alltid sånn.)

Anonymkode: e4ede...67c

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (8 minutter siden):

Tenk tilbake. Lo dere mye sammen i begynnelsen, eller har hun egentlig alltid vært slik?

Jeg (k51) opplevde det samme med eksen min. Han ville flytte sammen, men jeg vegret meg fordi det gikk opp for meg at vi ikke lo og hadde det gøy sammen. Jeg kunne ha de kjempegøy ute med andre, men når jeg var med han igjen så var det bare flatt.. ikke noe energi.

Jeg valgte til slutt å gjøre det slutt. Det er så viktig for meg å kunne le, leke og tøyse sammen!

(Han skyldte forresten også på at han var mutt pga disse flytte-sammen greiene. Men det stemte ikke, for han var jo alltid sånn.)

Anonymkode: e4ede...67c

Hun og vi har alltid hatt det sånn . Hun er en type man søker når man er lei seg og ønsker å prate. Hun er en god samtalepartner. Bryr seg om, ønsker det beste for oss osv. Har tenkt at hun er veldig bra for meg. Men så blir det litt flatt i lengden. Jeg vet hva jeg får hver dag. Hun overasker aldri. Ikke jeg heller for å si det sånn. Jeg blir også veldig tradisjonell og lik hver dag sammen med henne. 

De dagene jeg ikke har barna, blir det veldig likt de dagene jeg har barna her. Hun er hjemme først, lager middag, vil kose i sofaen, og så er det blitt kveld og vi legger oss. 
 

Vet det er krig i verden, og dette blir historien til en bortskjemt mann. Jeg burde ikke klage sånn egentlig. Men livet er kort sant?

Anonymkode: baec0...f9a

[Ulla Ullsokk]

Magefølelsen din er med andre ord klinkende klar, men du trykker den vekk av hensynet til alle rundt deg…

Du kan jo faktisk ikke flytte sammen med noen som tapper deg for positiv energi. Jeg kjenner det omtrent fysisk i kroppen enda når jeg tenker på eksen som ble sånn der med årene. Det kvalte sakte livsgnisten ut av meg, til slutt måtte jeg gå. Det var ikke at han var slem på noen måte, men det var helt umulig å leve med, jeg ble mer og mer ulykkelig. Vi passet bare ikke sammen!

Nå er jeg sammen med en som påvirker meg helt omvent. Selv etter flere år så blir jeg glad bare av å se på han. 

Du må ikke finne på å flytte inn med denne dama uansett hvor snill hun er. Det er verre å gjøre det slutt senere.

Hvis det kun gjelder den siste tiden, så trenger dere å snakke sammen, alle kan være lei seg. Men det er ikke et bra tegn at du ikke føler at du kan tulle og fjase med barna når hun er der.
 

 

[AnonymBruker]

Jeg tror ikke flytteprosessen har noe med saken å gjøre, jeg tror hun rett og slett er av den mer "alvorlige" typen. Ikke noe galt i det, såklart, men det er jo ofte ikke kompatibelt med en mer "lettlivet" partner.

Jeg (kvinne 39) er som deg, TS. Og jeg har hatt samme problem: Har datet menn som ikke har like lett som meg for å le og se det humoristiske i ting, og det GÅR jo bare ikke i lengden! 

Dette er ikke lett, men jeg ville sagt lytt til magefølelsen. Der er vi damer kanskje flinkere enn dere menn.

Anonymkode: 5c359...f69

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (36 minutter siden):

Jeg er mann 35 og sammen med en kvinne på 2. året. Jeg var fra før i et turbulent ekteskap med mye utroskap og svik, før jeg møtte hun jeg er sammen med nå. Hun er tradisjonell, trygg, snill og familien min (barna, foreldrene mine osv) liker henne godt. Hun ønsker å flytte inn til oss, men jeg holder litt tilbake. I det siste har hun lurt på hvorfor,  og jeg har ikke svar på det sånn egentlig. Har tenkt litt på at hun er litt alvorlig, veldig ofte. Ikke sur eller sint. Bare ikke humoristisk eller smilende. Hun smiler når hun ser oss, men utover dagen ser det ut som hun har mye å tenke på. Dette smitter over på meg merker jeg. Det er ikke alltid jeg gleder meg til hun kommer lenger, og synes det er godt når hun drar til seg selv og jeg kan tulle og fjase med barna igjen. 

 

Vi har en del planer i sommer , men også planer for fremtidig samboerskap som gjør at jeg blir litt ambivanlent. Foreldrene henne er blitt glade i meg og min familie i henne. Dette gjør at jeg føler meg litt låst og som en drittsekk som kjenner på tanker om at vi kanskje ikke bør være sammen mer! 

Jeg er nok en mann som tøyer strikken litt, og litt til, for at andre skal føle seg vell. Liker ikke å såre noen. 

Er også usikker på om jeg får det bedre uten henne. 

 

Noen tanker?

Anonymkode: baec0...f9a

Helt ærlig TS?

Du virker ikke som den mest emosjonelle fyren, med andre ord du hadde ikke vært noe for meg.

Hvis din kjæreste sier det pga bosituasjonen og du enda ikke har invitert henne til å snakke sammen?

Her er det ikke smil og latter som er problemet,MEN manglende kommunikasjon 🙈!!

Du virker ikke akkurat som en kjempe kommuniserende fyr😅

Jeg hadde også vært sur om kjæreste ikke ville flytte inn med meg uten en skikkelig prat.

Mulig du innderst inne ikke har de rette følelsene for henne? Om det er tilfelle så er du feig som ikke forlater forholdet.

Soorry.

Anonymkode: f4630...90d

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Helt ærlig TS?

Du virker ikke som den mest emosjonelle fyren, med andre ord du hadde ikke vært noe for meg.

Hvis din kjæreste sier det pga bosituasjonen og du enda ikke har invitert henne til å snakke sammen?

Her er det ikke smil og latter som er problemet,MEN manglende kommunikasjon 🙈!!

Du virker ikke akkurat som en kjempe kommuniserende fyr😅

Jeg hadde også vært sur om kjæreste ikke ville flytte inn med meg uten en skikkelig prat.

Mulig du innderst inne ikke har de rette følelsene for henne? Om det er tilfelle så er du feig som ikke forlater forholdet.

Du fremstår også videre i tråden som en som liker litt spenning. Dere er for ulike. Ser du ikke det? 

Soorry.

Anonymkode: f4630...90d

 

Anonymkode: f4630...90d

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

Helt ærlig TS?

Du virker ikke som den mest emosjonelle fyren, med andre ord du hadde ikke vært noe for meg.

Hvis din kjæreste sier det pga bosituasjonen og du enda ikke har invitert henne til å snakke sammen?

Her er det ikke smil og latter som er problemet,MEN manglende kommunikasjon 🙈!!

Du virker ikke akkurat som en kjempe kommuniserende fyr😅

Jeg hadde også vært sur om kjæreste ikke ville flytte inn med meg uten en skikkelig prat.

Mulig du innderst inne ikke har de rette følelsene for henne? Om det er tilfelle så er du feig som ikke forlater forholdet.

Soorry.

Anonymkode: f4630...90d

Jeg er uenig med deg og støtter TS. Men jeg er enig i at du har rett i at TS ikke har de rette følelsene. Og det er fordi de mangler kjemi i forholdet. 

Latter, tull, lek og humor er viktig og har man ikke det til stede allerede etter date nr 2, er jeg ferdig før date nr 3 setter i gang.

TS har gjort en feil og det er å være sammen med henne altfor lenge. 

Anonymkode: 3dbac...2aa

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (6 minutter siden):

Jeg er uenig med deg og støtter TS. Men jeg er enig i at du har rett i at TS ikke har de rette følelsene. Og det er fordi de mangler kjemi i forholdet. 

Latter, tull, lek og humor er viktig og har man ikke det til stede allerede etter date nr 2, er jeg ferdig før date nr 3 setter i gang.

TS har gjort en feil og det er å være sammen med henne altfor lenge. 

Anonymkode: 3dbac...2aa

De er tydeligvis ikke kompatible. Grunnen til at jeg svarte det jeg gjorde er at jeg hadde aldri kunnet vært samnen med en mann som oppriktig ikke vil grave litt/prate om jeg hadde vært stille/alvorlig hver gang vi så hverandre,og det står jeg ved. Kommunikasjon er roten til alt!

Men ja enig at de ikke passer sammen.

Anonymkode: f4630...90d

[AnonymBruker]

Ser dere tv sammen?

Anonymkode: d5792...84d

[AnonymBruker]

Rødt flagg. Det finnes faktisk mange damer som rett og slett er … flate og kjedelige. Uten at de er sure eller lei seg for noe. De bare er syyykt kjipe av natur. Jeg ville aldri levd med en sånn dame, men hver sin smak. 

Anonymkode: 6748f...592

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Hun smiler når hun ser oss, men utover dagen ser det ut som hun har mye å tenke på. Dette smitter over på meg merker jeg. Det er ikke alltid jeg gleder meg til hun kommer lenger, og synes det er godt når hun drar til seg selv og jeg kan tulle og fjase med barna igjen. 

Hvorfor kan du ikke tulle og fjase med barna når hun er der? Hvorfor har du kommet dit at du ikke være deg selv rundt henne? Hvorfor tenker du at hun skal le om der ikke er noe å le av? Har du blitt en kjæreste som belaster mer enn gleder den andre?

Anonymkode: 20a94...8e1

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 timer siden):

Ser dere tv sammen?

Anonymkode: d5792...84d

Innimellom

Anonymkode: baec0...f9a

[Gjest Blåmonster]

Humor er viktig , kona min er veldig morsom og hun syntes jeg er morsom.. hun ler mye av meg jeg mener med meg! 

[blåbærpai]

Nei, altså. Det er så deilig å le. Her ler vi mange, mange ganger om dagen av alt mulig tull, som ikke engang er særlig morsomt, men vi har utviklet en intern humor. Et blikk eller en setning er alt som skal til. Smil og latter sitter løst. Men ingen av oss er spesielt morsom, tror jeg😅 vi har bare humor. Og humør. Det henger jo sammen..

 

Men har du forsøkt å få henne til å le da? Hva ler hun av når hun faktisk ler? 

[AnonymBruker]

blåbærpai skrev (2 timer siden):

Nei, altså. Det er så deilig å le. Her ler vi mange, mange ganger om dagen av alt mulig tull, som ikke engang er særlig morsomt, men vi har utviklet en intern humor. Et blikk eller en setning er alt som skal til. Smil og latter sitter løst. Men ingen av oss er spesielt morsom, tror jeg😅 vi har bare humor. Og humør. Det henger jo sammen..

 

Men har du forsøkt å få henne til å le da? Hva ler hun av når hun faktisk ler? 

Det er ikke ofte hun skrattler med venninner heller. Iallfall ikke de gangene jeg er med eller vi har parkvelder (hennes venninner , med oss menn)

Hun kan smile og rive i en flir liksom. De gangene det blir brukt humor i mitt hus, er de gangene barna er her. Da helst meg og barna. Men de siste har jeg blitt litt påvirka av hennes energi og har tatt meg selv i å ikke være så morsom lenger. 

Hun kan leke med barna og springe etter de, men ler ikke. 

Hun er sykt hyggelig med alle. Er raus med klemmer og sånt. Men altså veldig lik i energi og stemningsnivå. 

Anonymkode: baec0...f9a

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (10 timer siden):

Jeg hadde også vært sur om kjæreste ikke ville flytte inn med meg uten en skikkelig prat.

 

At jeg ikke virker som en fyr som kommuniserer kan hende, men grunnen til at vi ikke flytter inn sammen har vi snakka om mange ganger. Plukka det fra hverandre og satt det på plass. Vi ender alltid opp sammen igjen etterpå. Hun er glad en stund, men så er hun flat igjen etter et par dager/en uke.

Jeg har gitt henne mange utveier ut av forholdet. Så hun vet hun ikke trenger dårlig samvittighet for å forlate meg.

Jeg trenger tid, barna mine trenger tid. Sånn er det bare. 

Hun vet jeg er litt redd for nytt samboerforhold, det er ingen hemmelighet.

Anonymkode: baec0...f9a