Sliten og lei kverulantene og trassige unger.. (og de er mine)

[AnonymBruker]

Huff, må lufte frustrasjon.

Har ei i 8. klasse og en i 1. klasse. Tenåringens perioden er som en berg- og dalbane, men det værste er nok mangelen respekten og alle ord jeg får slengt opp i tryne. Drittsekk, hore, dust osv., når tenåringen ikke får viljen. Først prøver tenåringen å mase seg til viljen (alt mulig), og noen ting er helt ok, men andre dager passer ikke det tenåringen vil, feks overnatting av venninne. Vært mas i snart 2 dager, og vi sier nei da vi er utrolig slitne etter en uke med masse overtid og skole avslutninger. 
 

Er så lei diskusjoner og at hun aldri kan skjønne et nei. Jeg har nok tidligere ikke vært helt konsekvent og latt tenåringen fått viljen (etter mye mas), dog ikke alltid.

 

Så har man 1. klassingen som er mamma gutt og vil bare ha meg. Ikke vil alltid høre, tar opp etter storesøster. Litt merkelig er at jeg føler han er mer trass nå enn da han var 3/4 år. Er dette vanlig?

Jeg vil bare ha mindre mas og krangel. Gode råd?

ps. De hører mye mer på far og maser lite på han…

Anonymkode: c22f9...790

[AnonymBruker]

Hvis tenåringen hører mer på far får han sette i ungdommen at om hun kaller mora si hore, eller noe annet, vil det få konsekvenser. 

Barnet tar nok etter sin eldre søster.

Anonymkode: 559fd...b49

[AnonymBruker]

Hva skjer om du setter deg ned med tenåringen og snakker? Hun begynner å bli så stor at hun burde være veldig klar over at det er ekstremt ugreit. I tillegg burde hun få tydelig beskjed om at minstemann kopierer henne. Hun må gå foran som et godt eksempel.
 

Hvis det ikke nyttet ville jeg inndratt mobil, ikke gitt ukepenger - for at de skal kjenne på konsekvensene. Jeg ville gjort dette helt til jeg så en kraftig endring i oppførsel. 

Dette er jo ikke et ‘godt råd’. Det vil skape rabalder. Men innimellom må det til. 

Anonymkode: 38c5a...228

[AnonymBruker]

Tenåringen bør du slutte å begandle som et barn. Og negynne å sette mer krav til.  

Her kjørte vi på med frihet under ansvar. 

Det går rett og slett ut på at de må vise at de er store nok til å ta ansvar for det de ønsker. 

Jeg som forelder setter da premisser. Og tenåringen, må da fortelle meg at budskapet er forstått. 

Da oppretter du en dialog fremfor krangel. Å kalle meg hore ol. Det turte de ikke.  Da fikk de konsekvent ikke lov til noe. For da sa jeg at hvis man ikke har nok respekt for andre til å ikke kalle de stygge ting. Da får de rett og slett bare bli hjemme.  

Men de har altid fått mulighet til å fikse opp. Så hvis de feks hadde kalt meg hore og kom med en oppriktig unskyld og forståelse for at å kalle andre hore ikke er ok og hvorfor. Da kunne vi gå over i å snakke om det de egentlig ville igjen.

Tenåringen har begynt i en tid nå. Da ungen trenger dere nesten like mye dere som da de var små. men på en annen  måte . Om ikke lenge så begynner helvete med kroppspres drikkepress osv. Og her bør du være raus og forståelse full iht det de står i.

Og her er det viktig å ikke dømme det de kommer med. Men heller vær mer nysgjerrig.  Og hjelp ungen din til å bli den hun vil og har mulighet til å bli. Da skal du se at dynamikken bli bedre og du slipper å bli kalt hore. 

Vi sa også nei, pga våre behov. Men da henger ikke ungdommen med gjengen og de får lett problemer om de ikke henger med. Iht egne venner. Er du den som slltid sier nei, vil ikke vennene stole på barnet ditt. Fordi de plan legger på skolen osv. 

Så jeg ville ha løst dette med overnatting av veninden. Og sagt først og fremst, at så lenge du kaller meg hore , så kan du iallefall bare glemme det.  Heretter  blir det konsekvent nei,  om du skal bli stygg i kjeften. Jeg vil være trygg på at du ikke snakker slik til meg når du har besøk. 

Også sier du at du kan snakke om det  når hun har kommet med en ordentlig unskyldning.  Ikke godta unskyld som sier jeg driter i det, men sier det fordi det er det du vil. 

Feks typisk her i starten kan en god samtake utarte seg slik

- sur unskyld

-den der mener du ikke

- sur unskyld.

- hva ber du om unskyld for? ( da må hun sette ord på det)

- nekter hun å si hva som hun ber om unskyld for. Så sier du at ja men da blir det ikke noe overstting. Sier hun hun hva så sier du tusen takk da kan vi snakke mer om det.

- og nå kan du sette krav til overnattingen. Begunn å forklar hvorfor du først sa nei. At den uken er travel, så jeg vet at på fredag da er jeg sliten. Og orker ikke ha besøk. Men vi kan møtes på halveien. Og her setter du premisser iht ting du syntes er problematisk iht feks bråk og mas når hun har besøk. Og gi henne avsvar for at det ikke skal bli sånn nå. Vær da tydelig på at hvis hun ikke klarer det. Vil det nestegang bli et nei, om hun ikke klarer å følge opp. 

Da gir du henne tilitt. Og du gir henne respekt. Og hun har om det går bra elker dårlig,  lært at det er nye regler i huset.  Minstemann vil også få med seg dette, og lære .

Gi ros,  si du r stolt av dem når de får det til.  Ikke pirk på småting. Står ungen fast, under besøket.  Be barnet ditt komme til deg. Si fra at nå begynner det å bli sånn jeg ikke ville ha det her i kveld. Ka. Dere finne på noe annet. Spør først hva hun tenker er lurt. Kommer ikke hun på noe. Da gi henne et forslag.  Og gjør dette uten å være sur. Men du kan være bestemt. Går det ikke sier du fra. At hvis hun ikke løser det. Må du be besøket om å dra hjem. 

Anonymkode: 4ebfc...481