Dere med utrygg tilknytning - hva gjør dere når partner er borte?

[AnonymBruker]

Jeg sliter med utrygg tilknytning og syns det er tøft å være alene hjemme. Jeg får tankekjør om alt fra at det skal skje noe alvorlig med kjæresten min, som feks terror, slåsskamp osv, til helt syke og vonde fantasier om at han er utro mot meg. 

Hva gjør dere andre som sliter med utrygg tilknytning, når kjæresten/partner er ute for kvelden, eller på reise? 

Hittil har jeg sett litt på serie, tatt meg et bad, spist litt godis, og gjort litt duolingo. 

Setter pris på konstruktive svar, ønsker ikke kommentarer om at jeg ikke bør være i et forhold. Jeg er ikke en bitch mot samboeren min bare fordi han er ute, og jeg spammer han ikke ned med meldinger og ubesvarte anrop. 

Anonymkode: fd745...130

[AnonymBruker]

Kommer an på om jeg vet hva han gjør. Men selvfølgelig...overtenker som bare det. 

Anonymkode: 0b768...88e

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Kommer an på om jeg vet hva han gjør. Men selvfølgelig...overtenker som bare det. 

Anonymkode: 0b768...88e

Hvor "mye" trenger du å vite? Jeg vil gjerne vite hvem, hva, hvor og så mye som mulig, men føler at det kan virke som sjalusi. I kveld er han feks hos en ny kompis som han møtte for første gang for noen få uker siden. Skulle visst først hjem til noen, og så videre ut. Kan trygt si at tankene er i høygir. 

Anonymkode: fd745...130

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 minutter siden):

Kommer an på om jeg vet hva han gjør. Men selvfølgelig...overtenker som bare det. 

Anonymkode: 0b768...88e

Da har du jo ikke trygg tilknytning. 

Anonymkode: c8b6d...427

[AnonymBruker]

Huff, så kjipt at du har det sånn, TS. ❤️ Håper du klarer å roe nervene.

Husk at tilfeldige mennesker så og si aldri blir drept/hardt skadet i Norge. 

Hva gjelder utroskap/sjalusi: Han har valgt å være med deg. Da må du bare stole på at han faktisk vil det! Du kan jo selv tenke hvordan du har det når du gjør ting uten ham: Er du åpen for flørting/være utro? Eller er den døra «lukka» og andre menn er uinteressante på det viset? Jeg har det som beskrevet sist, og det tror jeg er det vanligste for folk som er i gode forhold.☺️ 

Anonymkode: fb502...ee9

[AnonymBruker]

6 minutter siden, AnonymBruker said:

Da har du jo ikke trygg tilknytning. 

Anonymkode: c8b6d...427

Vedkommende sa jo ingenting om det?

Anonymkode: fb502...ee9

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Huff, så kjipt at du har det sånn, TS. ❤️ Håper du klarer å roe nervene.

Husk at tilfeldige mennesker så og si aldri blir drept/hardt skadet i Norge. 

Hva gjelder utroskap/sjalusi: Han har valgt å være med deg. Da må du bare stole på at han faktisk vil det! Du kan jo selv tenke hvordan du har det når du gjør ting uten ham: Er du åpen for flørting/være utro? Eller er den døra «lukka» og andre menn er uinteressante på det viset? Jeg har det som beskrevet sist, og det tror jeg er det vanligste for folk som er i gode forhold.☺️ 

Anonymkode: fb502...ee9

Du har veldig rett i dette. Tanken på en annen mann er helt fremmed for meg, skal forsøke å betrygge tankene mine med dette 😊

Anonymkode: fd745...130

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (18 minutter siden):

Da har du jo ikke trygg tilknytning. 

Anonymkode: c8b6d...427

Jo

Anonymkode: 0b768...88e

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (58 minutter siden):

Jo

Anonymkode: 0b768...88e

Hvor?

Anonymkode: 660e4...f70

[AnonymBruker]

Jeg er sammen med en med en tilknytnings forstyrrelse.  Han blir veldig avvisende når jeg er borte, blir stille og gir meg lite oppmerksomhet. Han kommer noen ganger med stikk, små beskyldninger eller forteller mye at han har kost seg mens jeg var borte. Jeg kjenner ham godt nok til å vite hva som ligger bak. 

Når man skjønner hvor dette kommer fra er det jo mye lettere å ikke tenke at han er sur - men å tenke på det som en form for bekreftelse - at han elsker og savner meg, vist på et dårlig språk bare. Han er deprimert når jeg er borte og veldig engstelig. Fordi han elsker meg. Jeg kan klare å se det. Men det krever enorme mengder tålmodighet fra meg. Men han tar det igjen på andre områder - gir meg muligheten til å bygge opp det lageret med tålmodighet jeg trenger. 

Anonymkode: 2c688...05d

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Jeg er sammen med en med en tilknytnings forstyrrelse.  Han blir veldig avvisende når jeg er borte, blir stille og gir meg lite oppmerksomhet. Han kommer noen ganger med stikk, små beskyldninger eller forteller mye at han har kost seg mens jeg var borte. Jeg kjenner ham godt nok til å vite hva som ligger bak. 

Når man skjønner hvor dette kommer fra er det jo mye lettere å ikke tenke at han er sur - men å tenke på det som en form for bekreftelse - at han elsker og savner meg, vist på et dårlig språk bare. Han er deprimert når jeg er borte og veldig engstelig. Fordi han elsker meg. Jeg kan klare å se det. Men det krever enorme mengder tålmodighet fra meg. Men han tar det igjen på andre områder - gir meg muligheten til å bygge opp det lageret med tålmodighet jeg trenger. 

Anonymkode: 2c688...05d

Jeg kan ikke si at jeg kjenner meg så godt igjen i disse tingene. Jeg vet at samboeren min kan savne at jeg viser mer interesse for hvordan han har hatt det, men til gjengjeld så syns jeg det er merkelig med hvor mye interesse og glede han viser, når jeg har planer, så det tror jeg ikke nødvendigvis har med tilknytningsmønster å gjøre. Utover dette, så skaper min utrygge tilknytning mest problemer for meg selv, jeg grubler, overtenker og klarer ikke å slappe av. 

Anonymkode: fd745...130

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

Jeg kan ikke si at jeg kjenner meg så godt igjen i disse tingene. Jeg vet at samboeren min kan savne at jeg viser mer interesse for hvordan han har hatt det, men til gjengjeld så syns jeg det er merkelig med hvor mye interesse og glede han viser, når jeg har planer, så det tror jeg ikke nødvendigvis har med tilknytningsmønster å gjøre. Utover dette, så skaper min utrygge tilknytning mest problemer for meg selv, jeg grubler, overtenker og klarer ikke å slappe av. 

Anonymkode: fd745...130

Men alle med en tilknytnings forstyrrelse har jo sin historie. Kjæresten min prøver aldri å kontrollere meg, han er alltid positiv til at jeg skal gjøre ting. Da kan han se film og slappe av ser han. Han vil jeg skal oppleve ting. Men så kommer bekymringen hans krypende, og tankene hans forvrenger seg til at han tenker jeg har det bedre der ute uten ham så han mister meg. Om du ikke kjenner deg igjen så er ikke det så rart. Du har din historie han har sin. 

Det går i perioder også. I perioder er det borte andre ganger aktiveres det fort. Dere høres for meg ganske like utmed unntak av at du kommer med små stikk de verste gangene. Det som er litt fint er at jeg kan forutse de gangene det skjer og vite om det de gangene det ikke skjer. Det kommer ikke ut av det blå. 

Det finnes grader av tilknytnings forstyrrelsenr. Noen er unnbike de grunnere, andre blir klengete og intense og den siste gruppen blir mer utagerende og "skadelig" for dem rundt seg. Det henger definitivt ikke sammen med hans personlighet - det er en bryter. Mesteparten av tiden er bryteren av. Han er den flotte mannen som han er. Andre ganger, noen ganger skrus bryteren på og han må avvise tilbake når han kjenner seg avvist. Da hjelper det st jeg vet at det skjer fordi han kjenner seg avvist - ikke fordi han er en drittsekk. 

Anonymkode: 2c688...05d

[AnonymBruker]

Det som hjelper minst er gode gamle "men det er større sjanse for å bli påkjørt av en bil" statistikk. Det som hjelper nest minst er å fortelle meg selv at jeg bare må roe ned/slutte å tenke på det.

Jeg har en metode som funker bra for meg, men OBS det er ikke noe jeg uten videre anbefaler eller nødvendigvis tror er sunt, så kanskje ikke les videre hvis du sliter veldig akkurat nå.

Først og fremst er det viktig for meg å annerkjenne at grusomme ting faktisk skjer. Ting kan skje, og ting har skjedd meg før, helt uavhengig av statistisk sannsynlighet. Ja, du har en overdreven reaksjon i forhold til situasjonen du er i, men nei, du er ikke gal, og du kan ikke noe for det. Antagligvis er det en god grunn til at dette reaksjonsmønsteret har oppstått i utgangspunktet. Steg #1 handler altså om å ikke forsøke å fortrenge de vonde tankene, og samtidig være snill og forståelsesfull mot seg selv.

Steg #2: Møte de vonde tankene som kommer. La oss bruke frykt for at kjæresten rammes av terror som eksempel. Forsøker du å skyve tanken unna blir det som å feste en teipbit på en båt som er lekk. Det virker kanskje en stund, men plutselig er det full fontene midt i båten.  Hva gjør du nå? Du må heller forsøke å svømme til land, selv om det er langt unna og vannet er kaldt. La tanken komme. Føler du panikk? OK. Du registrerer og annerkjenner at det er vondt og jævlig mens du småskjelver av frykt, men deretter må du blande inn kritisk tenking. Ikke teit statistikk om at det er mer sannsynlig å bli slått ned av en kenguru, men informasjon- og løsningsorientert tenking.

Kan kjæresten din akkurat nå befinne seg på åstedet for et terrorangrep?  Ja, det kan han (kjipt, panikk, osv.). Ok, men med dagens tilgang på nyheter og sosiale medier vil du i så fall raskt få høre om det. Det er lov å ha nyhetssiden til landet/byen han er i åpen for å sjekke, men forsøk å unngå å sjekke konstant. Om du kan overtale deg selv til å vente, om så bare 5 minutter til før du sjekker igjen, er det fortsatt en liten seier. Hva kan du gjøre hvis kjæresten din blir rammet av et terrorangrep akkurat nå (panikk, hyperventilering)? Vel, realistisk sett...fint lite. Du kan forberede deg mentalt ved å se for deg ting du tror vil være til hjelp i en slik situasjon: alt fra å planlegge hvordan du skal komme deg nedover til <Land> for å være med ham på sykehuset til ...

... å planlegge begravelsen hans. Det er her vi kommer til det mer morbide steg #3 som jeg personlig synes hjelper. Har du katastrofetanker er det stor sjanse for at du også har god fantasi. Det er lett å forestille seg tusen forskjellige ting som kan gå galt med kjæresten din (nervøs svetting, mageknip). Når du først må leve med disse kjipe tankene i tide og utide, hva skjer om du tar det helt ut? Igjen: dette er kanskje ikke den sunneste måten å takle det på, men det er det eneste som har fungert for meg.

OK, så det verste skjer. Han dør i et grusomt terrorangrep, eller forlater deg fordi elskerinnen hans i nabobyen venter barnet hans (hva nå enn hjernen måtte bestemme seg for å sikte seg inn på i dag). Se for deg, i detalj, hvordan dette går for seg fra start til slutt. Hvordan han og elskerinnen først møtte hverandre. Det første kysset. Hans tunge på hennes kjønn (ja, jeg vet 🤮). Han begynner å tenke på å forlate deg (ja, det er meningen at dette skal gjøre vondt), og har litt dårlig samvittighet, men elskerinnen er alt du ikke er. Blah blah blah, fastforward til biten hvor han dumper deg. Du er fullstendig knust. Kan aldri huske å ha hatt det så vondt før (ja, det er meningen at du skal leve deg såpass inn i dine egne tanker om dette at det utløser en kraftig følelsesmessig reaksjon).

Men så, når det er slutt, må du som steg #4 se for deg livet videre også. Kanskje må du flytte ut (hvor flytter du til?) Kanskje snakker du med vennene dine om det (se for deg samtalen setning for setning). Du må bare akseptere at du er alene nå, samme hvor kjipt det føles. Først er du kanskje bare i stand til å se alt det negative. I verste fall finner du ikke noe positivt i det hele tatt, men er fantasien sterk nok vil kroppen og hjernen sitte igjen med følelsen av at dette allerede har skjedd, og du har overlevd det. Det er denne strategien som gjør at jeg lettere kan holde katastrofetankene på avstand - uten å forsøke å fortrenge dem. De forsvinner ikke helt, men det å allerede ha opplevd situasjonen som om den skulle ha vært reell gir meg en slags bakgrunnsfølelse av styrke, trygghet, og visshet om at jeg faktisk kommer meg igjennom det på et eller annet vis om det verste skulle skje.

Håper du finner noe som kan mildne symptomene litt for deg også 🤗

 

Anonymkode: 9d530...856

[AnonymBruker]

Tilknytningsforstyrrelse eller kun dårlige erfaringer med løgn og svik? Det siste kan behandles gjennom gjentatt eksponering for ubehag over tid og opplevelse av at det gikk bra. 

Anonymkode: 55e14...2b3

[Sofie Maria]

AnonymBruker skrev (5 timer siden):

Jeg sliter med utrygg tilknytning og syns det er tøft å være alene hjemme. Jeg får tankekjør om alt fra at det skal skje noe alvorlig med kjæresten min, som feks terror, slåsskamp osv, til helt syke og vonde fantasier om at han er utro mot meg. 

Hva gjør dere andre som sliter med utrygg tilknytning, når kjæresten/partner er ute for kvelden, eller på reise? 

Hittil har jeg sett litt på serie, tatt meg et bad, spist litt godis, og gjort litt duolingo. 

Setter pris på konstruktive svar, ønsker ikke kommentarer om at jeg ikke bør være i et forhold. Jeg er ikke en bitch mot samboeren min bare fordi han er ute, og jeg spammer han ikke ned med meldinger og ubesvarte anrop. 

Anonymkode: fd745...130

sikkert dumt spørsmål, men hva mener du med utrygg? har hørt dette begrepet før, men aldri helt skjønt hva det egentlig er. ps sorry for teit spørsmål. 

[Gjest Luksusbia]

Jeg prøver å se på en koselig film, som jeg vet mannen min er lei av/ ikke liker. I tillegg lager jeg taco/ nachos til middag fordi det er noe jeg elsker og han aldri vil ga. I løpet sv tiden jeg er alene tar jeg meg også en lang dusj/ peeling og ansiktsmaske samt smører huden med god fuktighetskrem og barberer meg der jeg ikke liker å ha hår. Ellers ser jeg kanskje litt porno og onanerer/ rett og slett arrangerer en kose meg/ spalvrld alene. 

[AnonymBruker]

Sofie Maria skrev (3 timer siden):

sikkert dumt spørsmål, men hva mener du med utrygg? har hørt dette begrepet før, men aldri helt skjønt hva det egentlig er. ps sorry for teit spørsmål. 

Utrygg tilknytning er ganske komplisert og krever en del spesialisering innen psykologi, for å virkelig forstå hvilken form for utrygg tilknytning en person har. I korte og enkle trekk, så handler det om at man er utrygg på sine nærmeste. Vil de komme tilbake, vil de stille opp når du trenger dem, vil de gjøre noe for å sårer deg, kan du stole på dem? Så har man forskjellige tilknytningsmønster innen den utrygge, som igjen har med hvordan man opplever og uttrykker det utrygge tilknytningsmønsteret. 

Anonymkode: fd745...130

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 timer siden):

Tilknytningsforstyrrelse eller kun dårlige erfaringer med løgn og svik? Det siste kan behandles gjennom gjentatt eksponering for ubehag over tid og opplevelse av at det gikk bra. 

Anonymkode: 55e14...2b3

Utrygg tilknytningsmønster i forbindelse med personlighetsforstyrrelse, og jeg vet at mitt tilknytningsmønster kan endres med riktig behandling. 

Anonymkode: fd745...130

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (7 minutter siden):

Utrygg tilknytning er ganske komplisert og krever en del spesialisering innen psykologi, for å virkelig forstå hvilken form for utrygg tilknytning en person har. I korte og enkle trekk, så handler det om at man er utrygg på sine nærmeste. Vil de komme tilbake, vil de stille opp når du trenger dem, vil de gjøre noe for å sårer deg, kan du stole på dem? Så har man forskjellige tilknytningsmønster innen den utrygge, som igjen har med hvordan man opplever og uttrykker det utrygge tilknytningsmønsteret. 

Anonymkode: fd745...130

Altså angst. 

Anonymkode: 0d7a9...af8

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 minutter siden):

Altså angst. 

Anonymkode: 0d7a9...af8

Nei. Utrygg tilknytning kan føre til følelsen av angst, men det er ikke en angstlidelse. 

Anonymkode: fd745...130