dumt spørsmål

[Gjest Gjest_gjest_*]

hei

jeg er ei jente på snart 22år, da jeg var barn ble jeg misbrukt, har aldri hatt sex med en kjæreste, mine forhåld har ikke vart så lenge pga usikkerheten min...

for noen uker siden holdt jeg på å bli sammen med en men han dompa meg fordi jeg ikke viste om jeg var jomfru eller ikke..

jeg har jo aldri hatt sex med noen, bare når jeg var barn at jeg ble misbrukt,/voldtat gjentate ganger) men jeg vet jo ikke hva jeg skal svare..ingen vil jo tro meg..

hater min familie og nabo folka som ødla meg...

jeg er snart 22 år og har aldri hatt sex som mine venner.. kan jeg ikke bare få meg kjæreste, ha sex uten å bli spurt om jeg er det eller ikke..

hva skal jeg gjør? kan jo ikke fortsette sånnt.. kanskje vil det virker sånnt på meg som om jeg var jomfru da,siden det er lenge siden det hele skjedde??

håper noen svarer, beklager at jeg stiller et så ekkelt spørsmål.. men har ingen andre jeg tør snakke med..

[Gjest Gjesten]

Jeg tror du hadde hatt godt av å snakke med legen din eller en psykolog om dette. Hvis du aldri har fortalt noen om dette kan det bli lettere hvis du får ut tankene dine.

[*amalie*]

Er ikke sikker på om jeg forstår spørsmålet ditt. jeg. Men det er vel kanskje ikke så viktig heller? Uansett synes jeg du burde følge rådet til Skadi.

Å gå til psykolog kan være givende selv som problemfri person.

[Gjest arkmark]

Hei

Som mann og som person uten dine uheldige bakgrunn har jeg naturlig nok svært små forutsetninger til å sette meg fullt inn i din situasjon. Jeg kan imidlertid prøve meg på et svar ut fra mitt ståsted.

Jeg tror du kan glemme å prøve å unngå jomfru-spørsmålene. Trikset er nok heller å takle situasjonen bra.

I mine øyne er du å betrakte som jomfru. Om jomfruhinnen er intakt eller ikke, og om du er misbrukt er igrunn irrelevant for den saken. Misbruk som barn er ikke sex, og for meg handler jomfru-begrepet mer om erfarenhet. Om vi ser bort fra at du har fått en dyp psykisk sår, tror jeg neppe du i dag ville ha reagert så mye annerledes fysisk enn en av dine venner som aldri hadde gjort noe før. Det uvante i situasjonen ville sannsynligvis uansett gjort situasjonen klossete (som seg hør og bør).

Men la oss heller fokusere på det som er relevant her:

Blir du sammen med en fyr og ønsker å ha et forhold til han, er det fullt mulig å la være å ha sex første kvelden. Du kan jo finne ut om dere har gnisten og nok til å potensielt bli et par med en felles framtid. Dersom du finner ut dette, og er klar for sex, vil jeg si at det er naturlig å fortelle vedkommende om fortiden. Vi menn vil nok reagere ulikt på dette, men en det kan jo også være en test og se om forholdet kan fungere.

Dersom jeg hadde vært din utkårede ville jeg satt pris på å få vite om slikt. Det ville forklart mye om hvordan du takler situasjonen med sex, og ville gjøre at dere sammen kunne finne ut hvordan man best kunne takle situasjonen. Du sier lite om hvordan du tror du vil takle sex-situasjonen i seg selv, men jeg ser ikke bort fra at du vil måtte ha en viss tilvenningsperiode for å i det hele tatt bli komfortabel med situasjonen.

Konklusjonen min er at du bør spille med åpne kort når du begynner å nærme deg tiden for å hope i halmen. Om du ikke til daglig har store psykiske problemer pga barndommen hvor psykolog bør involveres, tror jeg partneren din kan være en bra person å begynne å spille ball med.

[Nelle]

Hei

Som mann og som person uten dine uheldige bakgrunn har jeg naturlig nok svært små forutsetninger til å sette meg fullt inn i din situasjon. Jeg kan imidlertid prøve meg på et svar ut fra mitt ståsted.

Jeg tror du kan glemme å prøve å unngå jomfru-spørsmålene. Trikset er nok heller å takle situasjonen bra.

I mine øyne er du å betrakte som jomfru. Om jomfruhinnen er intakt eller ikke, og om du er misbrukt er igrunn irrelevant for den saken. Misbruk som barn er ikke sex, og for meg handler jomfru-begrepet mer om erfarenhet. Om vi ser bort fra at du har fått en dyp psykisk sår, tror jeg neppe du i dag ville ha reagert så mye annerledes fysisk enn en av dine venner som aldri hadde gjort noe før. Det uvante i situasjonen ville sannsynligvis uansett gjort situasjonen klossete (som seg hør og bør).

Men la oss heller fokusere på det som er relevant her:

Blir du sammen med en fyr og ønsker å ha et forhold til han, er det fullt mulig å la være å ha sex første kvelden. Du kan jo finne ut om dere har gnisten og nok til å potensielt bli et par med en felles framtid. Dersom du finner ut dette, og er klar for sex, vil jeg si at det er naturlig å fortelle vedkommende om fortiden. Vi menn vil nok reagere ulikt på dette, men en det kan jo også være en test og se om forholdet kan fungere.

Dersom jeg hadde vært din utkårede ville jeg satt pris på å få vite om slikt. Det ville forklart mye om hvordan du takler situasjonen med sex, og ville gjøre at dere sammen kunne finne ut hvordan man best kunne takle situasjonen. Du sier lite om hvordan du tror du vil takle sex-situasjonen i seg selv, men jeg ser ikke bort fra at du vil måtte ha en viss tilvenningsperiode for å i det hele tatt bli komfortabel med situasjonen.

Konklusjonen min er at du bør spille med åpne kort når du begynner å nærme deg tiden for å hope i halmen. Om du ikke til daglig har store psykiske problemer pga barndommen hvor psykolog bør involveres, tror jeg partneren din kan være en bra person å begynne å spille ball med.

←

[Floja Felíz]

Helt enig med arkmark!!

[Våken]

Det er heldigvis håp for oss alle ikke gi opp håpet om å få det livet du aller mest ønsker deg

arkmark;

[Gjest arkmark]

Det var da voldsomt til klapping.

[~MALIN~]

Men det fortjener du, for et klokt svar!

[Gjest Gjest_gjest_*]

hjertlig takk alle sammen..

takk for svar...

ja jeg går til psykolog og sånnt, men heldigvis så er jeg så sterk at de har på en måte ikke klart å ødlege meg helt..

jeg er såret men det er ingen som merker noe, heldigvis...

jeg håper jo at jeg finner den rette som vil akseptere meg for den jeg er og ikke for den jeg var mens overgrepene foregikk...

jeg vet ikke helt hva jeg skal gjøre, men må nok bare jpbbe fremover og kjempe for en god fremtid..

ha en fortsatt god dag alle sammen

[Gjest arkmark]

jeg håper jo at jeg finner den rette som vil akseptere meg for den jeg er og ikke for den jeg var mens overgrepene foregikk...

jeg vet ikke helt hva jeg skal gjøre, men må nok bare jpbbe fremover og kjempe for en god fremtid..

ha en fortsatt god dag alle sammen

←

Du er fortsatt den samme jenta. Din forhistorie er en del av deg, uansett hvor mye du skulle ønske det ugjort. At du er blitt misbrukt, er i mitt syn ingen grunn for at du ikke skulle bli akseptert. Det er jo det du gjør i dag som er avgjørende, og oppveksten din har vært med på å forme hvordan du er i dag. Når det er sagt, kan det godt hende at du støter på sex-problemer som nettopp peker tilbake på overgrepene. Men problemene vil isåfall komme av problemer i dag, ikke problemer i går år i fjor.

At du i det hele tatt har et ønske om et normalt sexliv og kjæreste etter å ha vært offer for overgrep, er iallefall noe som tilsier at du i aller høyeste grad har potensiale for å bli akseptert.

Når jeg leser inleggene dine, får jeg en følelse av at du ser deg selv litt som en synder, at du er "skitten" og at du tror gutter vil være redd for å ha sex med deg på grunn av forhistorien din. La oss med én gang slå fast at du ikke har gjort noe galt, og at du ikke har noe dårligere fysisk potensiale enn andre jenter. De sperrene som eventuelt måtte finnes, er i ditt hode. Og heller ikke dette er noe du kan lastes for.

Det du imidlertid kan gjøre, og er jo nettopp det du gjør, er å gå videre og la tid, psykolog, deg selv og alt rundt deg lege de sårene du har fått. Jeg tror du må gå videre i livet, men du kan ikke uten videre hoppe over i et helt nytt liv. Da måtte du isåfall ha sørget for å få et komplett hukommelsestap. Det du har gjennomgått har for alltid satt et spor i livet ditt, og du må bare lære deg å distansere deg og gå tilbake til et normalt liv. Med eller uten sex.

[Gjest StoreSky]

Synes Arkmark svarer utrolig fint og bra! (synes du skal signere deg inn på KG, som en liten motvekt til alle tullebukkene...)

Trådstarter:

[Gjest arkmark]

  Synes Arkmark svarer utrolig fint og bra! (synes du skal signere deg inn på KG, som en liten motvekt til alle tullebukkene...)

←

Spørs nok kanskje om arkmark allerede har en profil her, men at han droppet ut for et par år siden pga fjas, uenighet og krangel. Den profilen er også vekket såvidt opp igjen i det siste, men jeg tror nok arkmark gjør seg best som gjest. Kanskje det kommer et dr Phil-inlegg i ny og ne, kanskje ikke.

[Gjest G-shock]

hei

hater min familie og nabo folka som ødla meg...

←

Umulig å ikke være enig med arkmark..

OG det er altid mye mer man kan si om en så delikat problem som din.

Men Gjest-gjest*.. en ting må sies: du kommer ikke langt med "hat"!

Familien og naboene har gjort deg uendelig vondt.. men for å komme videre, bør du også prøve å glemme haten!! Jeg vet at det er vanskelig.. men du høres sterk ut!

Jeg klarte det (til en viss grad) og det klarer du, håper jeg..

Lykke til .. jeg føler med deg..

Kardemommeby.. her kommer jeg

[Gjest Gjest]

Jeg synes ikke ahn fyren du holdt på å bli sammen virka som noen grei fyr, når han dumpa deg for at du ikke kunne svare på spørsmålet... Prøv å finne deg som virkelig lytter, som du gradvis kan fortelle litt om barndommen til, og som ikke maser på sex

[DrDexter]

Selvfølgelig er dette vanskelig for deg, du må finne en du er glad i og mest sannsynlig fortelle dette til vedkommende, om han elsker deg for den du er vil han ta vare på deg og dere kan forsikte prøve dere frem med sexuelle handlinger. Sex betyr ikke nødvendigvis å stikke penis inn i vagina, dere kan prøve dere frem med munn og fingre, det er iallefall veldig viktig at dere tar steg for steg og koser dere frem, om du blir virkelig opphisset kan dette hjelpe til å dempe frykten for sex.

Håper det ordner seg!