Spørsmål om antidepressiva

[Gjest Azarael]

Kan antidepressiva lette på sorg, tankekjør eller uro? Er det verdt det siden man blir avflatet i følelsene?

Endret 14. juni 2024 av Azarael

[AnonymBruker]

Det letter ikke på tankekjør og uro for min del (det bruker jeg Vival og Zyprexa mot), men det har gitt meg mer energi og jeg føler ikke det har flatet ut følelsene mine. Det gjelder Wellbutrin. Har også prøvd Cipralex og Zoloft, men de fikk jeg for mye bivirkninger av. 

Anonymkode: 8b8f4...7f5

[AnonymBruker]

Jeg synes det er bedre å få et litt numment følelsesliv enn å ha så mange smertefulle følelser. De få gangene antidepressiva har virket for meg har det bare vært godt å ikke føle så mye. 

Anonymkode: 91762...e30

[AnonymBruker]

2 hours ago, Azarael said:

Kan antidepressiva lette på sorg, tankekjør eller uro? Er det verdt det siden man blir avflatet i følelsene?

Det er helt klart verdt det for meg. Bruker zoloft.

Anonymkode: b0218...d8f

[Humle Brumle]

Azarael skrev (2 timer siden):

Kan antidepressiva lette på sorg, tankekjør eller uro? Er det verdt det siden man blir avflatet i følelsene?

Jeg vet ikke om det kan lette på sorg, men depresjon kan lettes. Tankekjør og uro kan også lettes av antidepressiva. Men det kommer an på hvilken.

[AnonymBruker]

Ja. For meg har Zoloft hjulpet veldig på angst, uro, tankekjør og tvang. Angrer på at jeg ikke startet på de tidligere, for jeg har fått det så mye bedre. 

Anonymkode: 3b0c4...4b6

[AnonymBruker]

For meg hjelper antidepressiva.

Jeg er ikke flat i følelsene. Jeg griner og har kjipe dager som alle andre, men jeg er stort sett i godt humør, ler og har det bra, sånn oppriktig. Jeg blir sliten, sint og lei meg og jeg blir oppriktig glad og kjenner livet mitt er godt. Men jeg er mer jevn i humøret på en positiv måte.

Antidepressiva hjelper meg fra å gå inn i de dype kaninhullene, å hoppe ned i de dypeste avkrokene i sinnet mitt. Og jeg er så glad for den medisinen jeg går på, den har virkelig hjulpet meg.

 

Anonymkode: 70d8f...a4b

[AnonymBruker]

Det hjelper. Jeg var så lei av angst, uro og depresjon. For meg ble det en ny verden. Vil heller være flat enn alt det vonde. 

Anonymkode: 71170...cd1

[AnonymBruker]

Har stått på Zoloft i 5 år nå og mine erfaringer er at jeg ikke har blitt flat følelsesmessig og at alle «normale» tanker og følelser fremdeles er tilstede, men at tanker knyttet til psykiske problemer (tvangstanker, tankekjør, angst osv.) har forsvunnet nærmest totalt. Har opplevd noen veldig triste ting i nær familie siste årene og har absolutt blitt berørt/plaget av det, men på en måte hvor jeg klarer å tenke normalt og ikke grave meg totalt ned i et kaos. 

Antidepressiver fjerner ikke personligheten din (gjør den det står man på feil type) så ting og følelser som er knyttet til hvem du er vil ikke forsvinne, men alt det urasjonelle knyttet til psykisk sykdom blir lettere å takle 

På mitt verdte var jeg f.eks livredd for å være alvorlig psykisk syk (ja det er rart å være psykisk syk og være redd for psykisk sykdom), men hadde mye angst knyttet til sykdommer som bipolar, schizofreni osv. satt timesvis å googlet og var sikker på at jeg når som helst skulle bli riv ruskende gal… disse tankene har antidepressivene fjernet helt.
Men så har jeg også hele livet vært veldig mørkredd, dette er mer som en naturlig del av min personlighet og ikke en usunn besettelse.. og mørkredd er jeg fortsatt selv etter 5 år på Zoloft 

Anonymkode: a7698...591

[Tingtang]

Min redning er Cipralex og Truxal, da holder jeg meg oppe. Jeg føler meg ikke flat, men det blir mindre tankekjør og kaos i hodet mitt. Jeg har fortsatt store gleder og sorger selv om jeg går på medisiner 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (35 minutter siden):

For meg hjelper antidepressiva.

Jeg er ikke flat i følelsene. Jeg griner og har kjipe dager som alle andre, men jeg er stort sett i godt humør, ler og har det bra, sånn oppriktig. Jeg blir sliten, sint og lei meg og jeg blir oppriktig glad og kjenner livet mitt er godt. Men jeg er mer jevn i humøret på en positiv måte.

Antidepressiva hjelper meg fra å gå inn i de dype kaninhullene, å hoppe ned i de dypeste avkrokene i sinnet mitt. Og jeg er så glad for den medisinen jeg går på, den har virkelig hjulpet meg.

 

Anonymkode: 70d8f...a4b

Samme her! Den har tatt de dypeste dalene. Noen perioder er jeg "flat" på den måten at jeg nesten uten problemer klarer å la være å gråte når jeg blir rørt. Det er veldig fint nå i disse tider med avslutninger. 

Anonymkode: 1a83c...300

[Psykotime]

AnonymBruker skrev (19 minutter siden):

Har stått på Zoloft i 5 år nå og mine erfaringer er at jeg ikke har blitt flat følelsesmessig og at alle «normale» tanker og følelser fremdeles er tilstede, men at tanker knyttet til psykiske problemer (tvangstanker, tankekjør, angst osv.) har forsvunnet nærmest totalt. Har opplevd noen veldig triste ting i nær familie siste årene og har absolutt blitt berørt/plaget av det, men på en måte hvor jeg klarer å tenke normalt og ikke grave meg totalt ned i et kaos. 

Antidepressiver fjerner ikke personligheten din (gjør den det står man på feil type) så ting og følelser som er knyttet til hvem du er vil ikke forsvinne, men alt det urasjonelle knyttet til psykisk sykdom blir lettere å takle 

På mitt verdte var jeg f.eks livredd for å være alvorlig psykisk syk (ja det er rart å være psykisk syk og være redd for psykisk sykdom), men hadde mye angst knyttet til sykdommer som bipolar, schizofreni osv. satt timesvis å googlet og var sikker på at jeg når som helst skulle bli riv ruskende gal… disse tankene har antidepressivene fjernet helt.
Men så har jeg også hele livet vært veldig mørkredd, dette er mer som en naturlig del av min personlighet og ikke en usunn besettelse.. og mørkredd er jeg fortsatt selv etter 5 år på Zoloft 

Anonymkode: a7698...591

Unnskyld,  men so utrulig godt å lese. Heilt sidan fødsel med siste, for 1 år siden, så har eg slitt med NØYAKTIG det samme. Har søkt mange likesinnede for å finne trøst og normalisering, men du er den første som faktisk skriver ting som eg kjenner meg igjen i. Kjedelig at du har hatt det sånn, men takk for at du delte.

[AnonymBruker]

Jeg har brukt Wellbutrin i mange år. Har aldri blitt flat. Men jeg slipper å falle ned i det sorte hullet. Tankekjøret har også blitt veldig mye roligere. 

Jeg har et helt normalt følelsesliv. Kan kjenne på alle følelsene og er ofte veldig glad. Men som sagt så kommer jeg ikke sykelig langt ned i humør og følelser.

Anonymkode: 759a0...f87

[AnonymBruker]

Gikk en periode på Escitalopram. Har slitt med depresjon i 15 år og ble satt på dette da jeg fikk nok, og hadde en periode med selvmordstanker, ikke fordi jeg ville dø, men det var for vondt å leve.

På en måte har det hjulpet, det flatet ut følelseslivet. Likevel har bivirkningene vært så store, at hadde jeg vist det jeg vet i dag, tror jeg ikke jeg hadde begynt på dette igjen.

Bivirkninger var nattesvette, så livlige drømmer og fantasi at det ble vanskelig å skille mellom drømmer/fantasi og virkelighet, problemer med tale, ord og setninger stokket seg, skjelvinger, tåket hjerne og flatt følelsesliv, til det punkt om at jeg ikke brydde meg om noe, selv ting som jeg vet jeg ville reagert på tidligere. 

Det skumleste var nok at skille mellom drømmer/fantasi ble hvisket ut. Man kan jo bare forestille seg hvordan dette kan gå.

Selv 5 år etter jeg har sluttet på dette, er følelsen av et utflatet følelsesliv enda til stedet. Nå er jeg ikke lengre deprimert, men likevel føler jeg på permanente endringer i hjernen etter disse tabelettene, og klarer ikke føle stort mye, det er heller rasjonelle tanker som styrer mine handlinger, enn følelser.
 

Det er vanskelig å vite om dette er en normaltilstand etter 15 år som deprimert og overdrevent styrt av følelser, mens nå er jeg bare tom. Klarer ikke bry meg om så mye, det er i såfall svært lite variasjon, og det er mest tanken om hvordan jeg husker glede, sorg og kjærlighet som er vage minner om hvordan disse følelsene skulle kjennes ut.

Ville nok heller lagt meg inn enn å begynt på disse hadde jeg vist dette i dag.

Anonymkode: 49c1c...acc

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (12 minutter siden):

Gikk en periode på Escitalopram. Har slitt med depresjon i 15 år og ble satt på dette da jeg fikk nok, og hadde en periode med selvmordstanker, ikke fordi jeg ville dø, men det var for vondt å leve.

På en måte har det hjulpet, det flatet ut følelseslivet. Likevel har bivirkningene vært så store, at hadde jeg vist det jeg vet i dag, tror jeg ikke jeg hadde begynt på dette igjen.

Bivirkninger var nattesvette, så livlige drømmer og fantasi at det ble vanskelig å skille mellom drømmer/fantasi og virkelighet, problemer med tale, ord og setninger stokket seg, skjelvinger, tåket hjerne og flatt følelsesliv, til det punkt om at jeg ikke brydde meg om noe, selv ting som jeg vet jeg ville reagert på tidligere. 

Det skumleste var nok at skille mellom drømmer/fantasi ble hvisket ut. Man kan jo bare forestille seg hvordan dette kan gå.

Selv 5 år etter jeg har sluttet på dette, er følelsen av et utflatet følelsesliv enda til stedet. Nå er jeg ikke lengre deprimert, men likevel føler jeg på permanente endringer i hjernen etter disse tabelettene, og klarer ikke føle stort mye, det er heller rasjonelle tanker som styrer mine handlinger, enn følelser.
 

Det er vanskelig å vite om dette er en normaltilstand etter 15 år som deprimert og overdrevent styrt av følelser, mens nå er jeg bare tom. Klarer ikke bry meg om så mye, det er i såfall svært lite variasjon, og det er mest tanken om hvordan jeg husker glede, sorg og kjærlighet som er vage minner om hvordan disse følelsene skulle kjennes ut.

Ville nok heller lagt meg inn enn å begynt på disse hadde jeg vist dette i dag.

Anonymkode: 49c1c...acc

Hva tror du skjer når noen er innlagt? Det er stort sett å stå opp til samme tid, noen få aktiviteter, litt samtaleterapi og så legge seg til samme tid. Det er ikke noe magisk som skjer. 

Anonymkode: 91762...e30

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (9 timer siden):

Gikk en periode på Escitalopram. Har slitt med depresjon i 15 år og ble satt på dette da jeg fikk nok, og hadde en periode med selvmordstanker, ikke fordi jeg ville dø, men det var for vondt å leve.

På en måte har det hjulpet, det flatet ut følelseslivet. Likevel har bivirkningene vært så store, at hadde jeg vist det jeg vet i dag, tror jeg ikke jeg hadde begynt på dette igjen.

Bivirkninger var nattesvette, så livlige drømmer og fantasi at det ble vanskelig å skille mellom drømmer/fantasi og virkelighet, problemer med tale, ord og setninger stokket seg, skjelvinger, tåket hjerne og flatt følelsesliv, til det punkt om at jeg ikke brydde meg om noe, selv ting som jeg vet jeg ville reagert på tidligere. 

Det skumleste var nok at skille mellom drømmer/fantasi ble hvisket ut. Man kan jo bare forestille seg hvordan dette kan gå.

Selv 5 år etter jeg har sluttet på dette, er følelsen av et utflatet følelsesliv enda til stedet. Nå er jeg ikke lengre deprimert, men likevel føler jeg på permanente endringer i hjernen etter disse tabelettene, og klarer ikke føle stort mye, det er heller rasjonelle tanker som styrer mine handlinger, enn følelser.
 

Det er vanskelig å vite om dette er en normaltilstand etter 15 år som deprimert og overdrevent styrt av følelser, mens nå er jeg bare tom. Klarer ikke bry meg om så mye, det er i såfall svært lite variasjon, og det er mest tanken om hvordan jeg husker glede, sorg og kjærlighet som er vage minner om hvordan disse følelsene skulle kjennes ut.

Ville nok heller lagt meg inn enn å begynt på disse hadde jeg vist dette i dag.

Anonymkode: 49c1c...acc

Å legge seg inn fører jo nesten garantert til at man har minst ett ekstra legemiddel på lista når man skrives ut. Psykiatrien elsker å prakke på alt mulig av medisiner. 

Anonymkode: 8b8f4...7f5

[AnonymBruker]

Slettes ikke sikkert at du blir flat. Det er ikke sånn for de fleste. Riktig type og Riktig dose spiller inn. 

Jeg har ikke vært flat og har følelser som både lar meg grine og le. Det hjalp meg. Svært lite bivirkninger også. Dette var cipralex.  

Lykke til 

Anonymkode: 79b02...464