Forholdet er i ferd med å gå til h… kan noen lese kort?

[AnonymBruker]

Har en følelse av at en stor krangel med kjæresten er like rundt hjørnet, det er dårlige vibber nå. Mye som skjer i livet mitt som er vanskelig, og jeg klarer ikke dele med kjæresten, for han klarer ikke møte meg på en god måte emosjonelt. Dette har vært et problem helt fra starten, men nå kjenner jeg at jeg er i ferd med å sprekke. Akkurat nå holder jeg nok litt kjølig avstand fordi han ikke gidder å involvere seg og spørre hvordan det går med de tingene rundt meg som er vanskelig. Derfor gidder ikke jeg å dele heller, for det er ikke noe poeng. Han sender bare snap’er med bilder, helt overfladisk. Er dette mulig å snakke om å endre til noe positivt? Eller er det ikke liv laga i dette forholdet?

 

Anonymkode: 744be...3e5

[AnonymBruker]

Helt uten å legge kort, det høres jo ikke ut som du har noe støtte eller omtanke, eller et voksent samhold her i det hele tatt.. hvis du ikke kan snakke med ham om noe vanskelig som skjer deg og ikke blir støttet på hans initiativ og omtanke, så er det kanskje greit at det bare går til helvete.. det tyngste med å være i et forhold med noen som ikke hjelper og støtter en, er dobbel sorg av først alle de problemene en har, så ikke kunne dele de med partner. 

Anonymkode: 144b5...830

[lillevill]

AnonymBruker skrev (17 minutter siden):

Har en følelse av at en stor krangel med kjæresten er like rundt hjørnet, det er dårlige vibber nå. Mye som skjer i livet mitt som er vanskelig, og jeg klarer ikke dele med kjæresten, for han klarer ikke møte meg på en god måte emosjonelt. Dette har vært et problem helt fra starten, men nå kjenner jeg at jeg er i ferd med å sprekke. Akkurat nå holder jeg nok litt kjølig avstand fordi han ikke gidder å involvere seg og spørre hvordan det går med de tingene rundt meg som er vanskelig. Derfor gidder ikke jeg å dele heller, for det er ikke noe poeng. Han sender bare snap’er med bilder, helt overfladisk. Er dette mulig å snakke om å endre til noe positivt? Eller er det ikke liv laga i dette forholdet?

 

Anonymkode: 744be...3e5

Får et kort om følelser som renner over. 

Om det er mye skit akkurat nå, så må du snakke med noen. Om det ikke er mannen, så er det noen andre. Ikke sitt alene med det.  

[TLR]

AnonymBruker skrev (23 minutter siden):

Har en følelse av at en stor krangel med kjæresten er like rundt hjørnet, det er dårlige vibber nå. Mye som skjer i livet mitt som er vanskelig, og jeg klarer ikke dele med kjæresten, for han klarer ikke møte meg på en god måte emosjonelt. Dette har vært et problem helt fra starten, men nå kjenner jeg at jeg er i ferd med å sprekke. Akkurat nå holder jeg nok litt kjølig avstand fordi han ikke gidder å involvere seg og spørre hvordan det går med de tingene rundt meg som er vanskelig. Derfor gidder ikke jeg å dele heller, for det er ikke noe poeng. Han sender bare snap’er med bilder, helt overfladisk. Er dette mulig å snakke om å endre til noe positivt? Eller er det ikke liv laga i dette forholdet?

 

Anonymkode: 744be...3e5

Har dere barn sammen 

[AnonymBruker]

Jeg trakk kort på deg.

Du fikk om veien videre i dette forholdet kortet 8 of pentacles. (upright).

 

Jobber du hardt for å holde på dette forholdet? Det ser ut som du har et dypt ønske at det skal fungere, når det ikke fungerer i det hele tatt. Kommuniksjon er første bud i et forholdet. Det som er kjernen til alt.

8 of pentacles er et kort som tilsir noe utvikling eller arbeid, utvikling av evner til å bli mere mester på det. Det kan likeså være utvikle dine kommunikative evner. Hva kan du lære av at han kommuniserer dårlig? er du så sikker på at han kommuniserer dårlig eller kanskje det også er DU som kommuniserer dårlig --- at dere speiler hverandre og skylder på hverandre for filleting?

Se på deg selv i speilet før du beskylder han du er sammen med for dårlig kommunikasjon. Hvorfor skal du måtte forvente av ham at ham skal måtte SPØRRE deg om hvordan ting med deg går? Spør du noen gang ham? Føles det naturlig å spørre? Ingen liker å bli kontrollert og et forhold som mere er bygd på FRIHET-- er et mye bedre forhold å være i. Føler han seg fri eller kontrollert kan du heller spørre deg selv om. Dersom vi ikke føler oss fri, tror jeg det naturlig for alle kan bli en oppførsel som det kjæresten din gjør. Hadde jeg personlig vært i kjærsesten din sin sko, ville jeg heller ikke likt å bli kontrollert på den måten og bli møtt av en rekke krav og ønsker fra min partner om ditt og datt. Du viser helt ærlig, at du ikke lar han være fri. At du kontroller ham til å være som du ønsker selv.

Spørsmålet er om det er noe vits i å snakke med ham om dette om det er noe ved deg selv som også skurrer og ikke er helt ved det reele. Ingen skal være nødt å forandre seg for den ene part. Det er ikke alltid vi vil prate om det innerste inni oss, selv ikke til våre nærmeste. Det er en tid for alt. Det ser ikke ut som du respekterer grensene hans, at du forventer at han skal åpne seg for deg og snakke ut, når han ikke er klar for det selv.

Fikk etter dette kortene ace of wands (reversed) og 2 of cups reversed.

Ace of wands reversed ga svar på mer  det du beskriver i innlegget her, som redusert lidenskap og interesse. Elsker du ham mer eller er han kun et kortvarig kjærlighetsforhold? Ble dere sammen av en stormende forelskelse og nå er forelskelsen gått over og det er ikke lengre så mye kjærlighet? https://labyrinthos.co/blogs/tarot-card-meanings-list/ace-of-wands-meaning-tarot-card-meanings Selv om han så og si kun skulle vært et kortvarig kjærlighetsforhold, er det likevel for en mening dere kan ha møttes fordi dere hadde noe å lære av hverandre.

2 of cups reversed bekrefter mer at du må se på din egen selvkjærlighet. Elsker du deg selv? Hvordan behandler du deg selv? Kommuniserer du dårlig? Hvordan behandler DU andre og er mot andre? Hvordan hadde du føltes det om du skulle måtte bli kontrollert og klaget på til og med på hvilke snap-bilder som blir sendt?

Anonymkode: fe2c4...103

[AnonymBruker]

I kortene ser jeg dessverre at han har en annen. Jeg er så lei for å måtte si dette. Det er foreløpig bare platonisk, men det er like før det utvikler seg til noe mer. Dette skyldes at han sliter med psyken uten å fortelle deg det, han har søkt støtte flere steder. I tillegg ønsker han seg barn, men tør ikke fortelle deg det. 

Anonymkode: ffbe2...38b

[AnonymBruker]

lillevill skrev (45 minutter siden):

Får et kort om følelser som renner over. 

Om det er mye skit akkurat nå, så må du snakke med noen. Om det ikke er mannen, så er det noen andre. Ikke sitt alene med det.  

Absolutt riktig, det renner over av følelser nå😔

Anonymkode: 744be...3e5

[AnonymBruker]

Jeg trenger ikke noe kort, men ut i fra det du skriver så anbefaler jeg deg å dumpe han.

Hilsen hen som får stor glede av å anbefale helt ukjente personer på internett å dumpe den de deler livet med. 

Anonymkode: 68bf1...57d

[AnonymBruker]

12 minutter siden, AnonymBruker said:

Jeg trenger ikke noe kort, men ut i fra det du skriver så anbefaler jeg deg å dumpe han.

Hilsen hen som får stor glede av å anbefale helt ukjente personer på internett å dumpe den de deler livet med. 

Anonymkode: 68bf1...57d

Det er ikke nødvendig at det må dumpes. Det kan være en periode å lære av som kan vokse.

Anonymkode: fe2c4...103

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (25 minutter siden):

Jeg trakk kort på deg.

Du fikk om veien videre i dette forholdet kortet 8 of pentacles. (upright).

 

Jobber du hardt for å holde på dette forholdet? Det ser ut som du har et dypt ønske at det skal fungere, når det ikke fungerer i det hele tatt. Kommuniksjon er første bud i et forholdet. Det som er kjernen til alt.

8 of pentacles er et kort som tilsir noe utvikling eller arbeid, utvikling av evner til å bli mere mester på det. Det kan likeså være utvikle dine kommunikative evner. Hva kan du lære av at han kommuniserer dårlig? er du så sikker på at han kommuniserer dårlig eller kanskje det også er DU som kommuniserer dårlig --- at dere speiler hverandre og skylder på hverandre for filleting?

Se på deg selv i speilet før du beskylder han du er sammen med for dårlig kommunikasjon. Hvorfor skal du måtte forvente av ham at ham skal måtte SPØRRE deg om hvordan ting med deg går? Spør du noen gang ham? Føles det naturlig å spørre? Ingen liker å bli kontrollert og et forhold som mere er bygd på FRIHET-- er et mye bedre forhold å være i. Føler han seg fri eller kontrollert kan du heller spørre deg selv om. Dersom vi ikke føler oss fri, tror jeg det naturlig for alle kan bli en oppførsel som det kjæresten din gjør. Hadde jeg personlig vært i kjærsesten din sin sko, ville jeg heller ikke likt å bli kontrollert på den måten og bli møtt av en rekke krav og ønsker fra min partner om ditt og datt. Du viser helt ærlig, at du ikke lar han være fri. At du kontroller ham til å være som du ønsker selv.

Spørsmålet er om det er noe vits i å snakke med ham om dette om det er noe ved deg selv som også skurrer og ikke er helt ved det reele. Ingen skal være nødt å forandre seg for den ene part. Det er ikke alltid vi vil prate om det innerste inni oss, selv ikke til våre nærmeste. Det er en tid for alt. Det ser ikke ut som du respekterer grensene hans, at du forventer at han skal åpne seg for deg og snakke ut, når han ikke er klar for det selv.

Fikk etter dette kortene ace of wands (reversed) og 2 of cups reversed.

Ace of wands reversed ga svar på mer  det du beskriver i innlegget her, som redusert lidenskap og interesse. Elsker du ham mer eller er han kun et kortvarig kjærlighetsforhold? Ble dere sammen av en stormende forelskelse og nå er forelskelsen gått over og det er ikke lengre så mye kjærlighet? https://labyrinthos.co/blogs/tarot-card-meanings-list/ace-of-wands-meaning-tarot-card-meanings Selv om han så og si kun skulle vært et kortvarig kjærlighetsforhold, er det likevel for en mening dere kan ha møttes fordi dere hadde noe å lære av hverandre.

2 of cups reversed bekrefter mer at du må se på din egen selvkjærlighet. Elsker du deg selv? Hvordan behandler du deg selv? Kommuniserer du dårlig? Hvordan behandler DU andre og er mot andre? Hvordan hadde du føltes det om du skulle måtte bli kontrollert og klaget på til og med på hvilke snap-bilder som blir sendt?

Anonymkode: fe2c4...103

Takk for kortlegg. 
Jeg skjønner at jeg burde ha forklart bedre, men det er ikke lett å forklare tingenes tilstand på et lite avsnitt.

Vi er svært ulike. Jeg har behov for at vi deler til hverandre, og er en støtte for hverandre når vanskelige ting oppstår. Det er sånn nære bånd knyttes. Det å ha omtanke og omsorg for hverandre er viktig i et forhold, det tror jeg de fleste er enig i. Det er ikke urimelige krav å forvente dette, og det å uttrykke at man ønsker å bli sett og støttet, og ønske å føle på omtanken fra den andre, burde ikke være noe den andre skulle følt seg kontrollert av. Det er kvaliteter som er helt grunnleggende i et forhold.

Jeg har hørt fra mine nærmeste venninner at jeg er god på å validere følelser, jeg er en god lytter, og god å prate med. Jeg har mye omsorg og omtanke for andre. Og ja, selvsagt spør jeg han hvordan han har det, hva han tenker på, og jeg følger alltid opp dersom det er noe som pågår osv. Men selvsagt har jeg også mye å lære, og det jobber jeg med. Jeg har fra dag 1 følt at han virker mer frakoblet, lunkne reaksjoner hvis jeg forteller noe vanskelig som oppstår, f.eks. Føler ikke på den støtten man ønsker seg i en kjæreste. I et år har jeg jobbet med meg selv i forhold til mine følelser knyttet til dette, aldri har jeg tenkt og grublet så mye, tenkt på hvordan vi kan løse dette, hvordan få bort den følelsen av å ikke bli sett, tenkt på hvordan jeg skal uttrykke det jeg kjenner på til han, uten å angripe på noen måte. Jeg har såvidt prøvd et par ganger, men får ikke til å snakke med han om det, han lytter, men svarer ikke noe særlig, så samtalen dras liksom ikke videre. Så da stopper det opp, og jeg sitter igjen og føler meg enda verre enn utgangspunktet. 

Det er ikke snakk om at man skal endre seg for en partner, det er snakk om å lære hverandre bedre å forstå, lære mer om hverandres behov, og i den prosessen kanskje prøve å utvikle seg som menneske, lære av hverandre og hverandre ulikheter, lære om den andres behov og prøve å kommunisere på en annen måte for å møte partneren på en bedre måte. Og det går begge veier, selvsagt. Jeg sitter ikke og krever noe som helst, jeg er virkelig ikke kravstor. Men mine grunnleggende behov er viktig, jeg kan ikke skyve dem under teppet. 

Det første avsnittet du skrev stemmer, jeg føler jeg jobber hardt for forholdet, og vil så gjerne få det til, men føler ikke det fungerer. Det fungerer på overflaten, når ingenting personlig vanskelig dukker opp, men det er skuffelser hver gang jeg trenger å bli møtt på en følelse, sett og forstått. Som en annen skriver over her; det skaper et dobbelt så stort problem, for det er så vondt å ikke bli møtt på følelser når man virkelig trenger omsorg. Jeg er egentlig ganske åpen, og har prøvd flere ganger å dele ting som er mer personlig, eller vanskelige ting der og da, men siden reaksjonen, engasjementet og omsorgen uteblir, så slutter jeg mer og mer å dele. Og selv om han vet at jeg står i noe vanskelig nå, så sender han altså bare et hverdagsbilde eller noe helt hverdagslig. Det er veldig rart for meg at kjæresten ikke spør hvordan det går, midt i noe vanskelig. Jeg har aldri klaget på han eller blitt sur på noen måte, jeg bare kjenner skuffelsen så innmari på kroppen. 

Jeg har heller aldri presset han til å dele noe som helst, jeg har bare uttrykt et ønske om at det hadde vært fint om han ville dele. Du har rett i at han ikke deler så mye, og jeg syns det skaper avstand, men jeg har aldri presset han eller krevd noe som helst. Så jeg skjønner ikke at han skal føle seg kontrollert. Men på et eller annet tidspunkt må jeg jo snakke med han om alt jeg føler på, for jeg har det ikke bra sånn som det er nå. Understreker at jeg har jobbet mye med meg selv også, og gjør det fortsatt, men han må jo også vise mer på et vis da..

Anonymkode: 744be...3e5

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (10 minutter siden):

Det er ikke nødvendig at det må dumpes. Det kan være en periode å lære av som kan vokse.

Anonymkode: fe2c4...103

Jeg håper ikke det skal være nødvendig å dumpe, jeg håper det skal være mulig å snakke om, og gradvis utvikle seg som par og vokse  sammen. Det var derfor jeg spurte om kort, om dette kan være mulig å få til, og evt råd til meg i den forbindelse.

Anonymkode: 744be...3e5

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (46 minutter siden):

I kortene ser jeg dessverre at han har en annen. Jeg er så lei for å måtte si dette. Det er foreløpig bare platonisk, men det er like før det utvikler seg til noe mer. Dette skyldes at han sliter med psyken uten å fortelle deg det, han har søkt støtte flere steder. I tillegg ønsker han seg barn, men tør ikke fortelle deg det. 

Anonymkode: ffbe2...38b

Dette lukter litt troll. Men jeg skal svare deg som om du er seriøs. Bare vær klar over at det er veldig dårlig gjort å trolle med sånt som dette.

Han har allerede barn, og ønker ikke flere. Det er det eneste jeg kan svare på i meldingen din. Håper ikke han har en annen🥹 Hvis du tuller, så vær så snill å si fra, så jeg ikke skal gå rundt å tro at dette var et klarsyn du fikk. Om han sliter psykisk, så forteller han ikke meg om det. Det er sånt jeg skulle ønske han kunne dele isåfall, for jeg vil gjerne være der for han hvis han sliter med noe.

Anonymkode: 744be...3e5

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Dette lukter litt troll. Men jeg skal svare deg som om du er seriøs. Bare vær klar over at det er veldig dårlig gjort å trolle med sånt som dette.

Han har allerede barn, og ønker ikke flere. Det er det eneste jeg kan svare på i meldingen din. Håper ikke han har en annen🥹 Hvis du tuller, så vær så snill å si fra, så jeg ikke skal gå rundt å tro at dette var et klarsyn du fikk. Om han sliter psykisk, så forteller han ikke meg om det. Det er sånt jeg skulle ønske han kunne dele isåfall, for jeg vil gjerne være der for han hvis han sliter med noe.

Anonymkode: 744be...3e5

Han ønsker seg flere barn, men rives mellom fornuft og følelser på en måte du tydeligvis verken kan forstå eller ta inn over deg på grunn av stort fokus på deg og ditt. Jeg forstår du har det vanskelig nå og er i opposisjon og har motstand mot det du ikke vil høre. Han prøver å skåne deg, han er en god mann. Men et sted må hans tunge tanker få utløp, derfor den andre kvinnen som er knyttet til jobb eller en fritidsaktivitet han ofte deltar i. Hun er mørk og brunøyd, relativt lita (under 1,60).  Det er som sagt ikke noe alvorlig, men han trenger en ventil. Søk hjelp sammen, han sliter og.

Anonymkode: ffbe2...38b

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

Han ønsker seg flere barn, men rives mellom fornuft og følelser på en måte du tydeligvis verken kan forstå eller ta inn over deg på grunn av stort fokus på deg og ditt. Jeg forstår du har det vanskelig nå og er i opposisjon og har motstand mot det du ikke vil høre. Han prøver å skåne deg, han er en god mann. Men et sted må hans tunge tanker få utløp, derfor den andre kvinnen som er knyttet til jobb eller en fritidsaktivitet han ofte deltar i. Hun er mørk og brunøyd, relativt lita (under 1,60).  Det er som sagt ikke noe alvorlig, men han trenger en ventil. Søk hjelp sammen, han sliter og.

Anonymkode: ffbe2...38b

Skjønner ikke at du nevner dette med barn igjen, for det har han sagt på flere måter at han er helt ferdig med, helt uoppfordret. Det sa han før vi ble sammen også, vi kjente hverandre lenge før det ble noe romantisk der. Da er det jo veldig rart hvis han likevel vil ha barn? Men hvorfor kan han ikke komme til meg med tunge tanker? Hvis han sliter, hvorfor sier han ingenting? Det er jo ikke så stort fokus på meg og mitt, det er jeg som ofte spør hvordan han har det og hva han tenker på for tiden, f.eks, da er det jo hans valg om han vil dele noe eller ei. Han vet at jeg gjerne vil at han skal dele, at jeg vil han vel og at jeg vil være en støtte. Vet ikke hva mer jeg kan gjøre😔 

Anonymkode: 744be...3e5

[AnonymBruker]

1 hour ago, AnonymBruker said:

Takk for kortlegg. 
Jeg skjønner at jeg burde ha forklart bedre, men det er ikke lett å forklare tingenes tilstand på et lite avsnitt.

Vi er svært ulike. Jeg har behov for at vi deler til hverandre, og er en støtte for hverandre når vanskelige ting oppstår. Det er sånn nære bånd knyttes. Det å ha omtanke og omsorg for hverandre er viktig i et forhold, det tror jeg de fleste er enig i. Det er ikke urimelige krav å forvente dette, og det å uttrykke at man ønsker å bli sett og støttet, og ønske å føle på omtanken fra den andre, burde ikke være noe den andre skulle følt seg kontrollert av. Det er kvaliteter som er helt grunnleggende i et forhold.

Jeg har hørt fra mine nærmeste venninner at jeg er god på å validere følelser, jeg er en god lytter, og god å prate med. Jeg har mye omsorg og omtanke for andre. Og ja, selvsagt spør jeg han hvordan han har det, hva han tenker på, og jeg følger alltid opp dersom det er noe som pågår osv. Men selvsagt har jeg også mye å lære, og det jobber jeg med. Jeg har fra dag 1 følt at han virker mer frakoblet, lunkne reaksjoner hvis jeg forteller noe vanskelig som oppstår, f.eks. Føler ikke på den støtten man ønsker seg i en kjæreste. I et år har jeg jobbet med meg selv i forhold til mine følelser knyttet til dette, aldri har jeg tenkt og grublet så mye, tenkt på hvordan vi kan løse dette, hvordan få bort den følelsen av å ikke bli sett, tenkt på hvordan jeg skal uttrykke det jeg kjenner på til han, uten å angripe på noen måte. Jeg har såvidt prøvd et par ganger, men får ikke til å snakke med han om det, han lytter, men svarer ikke noe særlig, så samtalen dras liksom ikke videre. Så da stopper det opp, og jeg sitter igjen og føler meg enda verre enn utgangspunktet. 

Det er ikke snakk om at man skal endre seg for en partner, det er snakk om å lære hverandre bedre å forstå, lære mer om hverandres behov, og i den prosessen kanskje prøve å utvikle seg som menneske, lære av hverandre og hverandre ulikheter, lære om den andres behov og prøve å kommunisere på en annen måte for å møte partneren på en bedre måte. Og det går begge veier, selvsagt. Jeg sitter ikke og krever noe som helst, jeg er virkelig ikke kravstor. Men mine grunnleggende behov er viktig, jeg kan ikke skyve dem under teppet. 

Det første avsnittet du skrev stemmer, jeg føler jeg jobber hardt for forholdet, og vil så gjerne få det til, men føler ikke det fungerer. Det fungerer på overflaten, når ingenting personlig vanskelig dukker opp, men det er skuffelser hver gang jeg trenger å bli møtt på en følelse, sett og forstått. Som en annen skriver over her; det skaper et dobbelt så stort problem, for det er så vondt å ikke bli møtt på følelser når man virkelig trenger omsorg. Jeg er egentlig ganske åpen, og har prøvd flere ganger å dele ting som er mer personlig, eller vanskelige ting der og da, men siden reaksjonen, engasjementet og omsorgen uteblir, så slutter jeg mer og mer å dele. Og selv om han vet at jeg står i noe vanskelig nå, så sender han altså bare et hverdagsbilde eller noe helt hverdagslig. Det er veldig rart for meg at kjæresten ikke spør hvordan det går, midt i noe vanskelig. Jeg har aldri klaget på han eller blitt sur på noen måte, jeg bare kjenner skuffelsen så innmari på kroppen. 

Jeg har heller aldri presset han til å dele noe som helst, jeg har bare uttrykt et ønske om at det hadde vært fint om han ville dele. Du har rett i at han ikke deler så mye, og jeg syns det skaper avstand, men jeg har aldri presset han eller krevd noe som helst. Så jeg skjønner ikke at han skal føle seg kontrollert. Men på et eller annet tidspunkt må jeg jo snakke med han om alt jeg føler på, for jeg har det ikke bra sånn som det er nå. Understreker at jeg har jobbet mye med meg selv også, og gjør det fortsatt, men han må jo også vise mer på et vis da..

Anonymkode: 744be...3e5

Å jobbe kun et år med seg selv er lite. Jeg har jobbet 10 år nå med meg selv uten å komme noe videre og er fortsatt ikke ferdig. Du er aldri ferdig utviklet.

Passer dere sammen da siden dere er så ulike og har så forskjellige behov? Det er ikke sikkert han var en langvarig kjærlighet for deg, men et kortvarig forhold til å lære noe? Det er det jeg får utav denne teksten.

Hva sier følelsene dine? Intuisjonen?Det er kun to som tar valget hva gjøre. Det kan jo hende det kommer en annen om du gir slipp. Er han den rette for deg og du slipper han på en måte fri, så vil han komme tilbake til deg. Kommer han ikke tilbake, så var han ikke rett for deg.

Anonymkode: fe2c4...103

[AnonymBruker]

Og det er jo ikke venninnene dine du er sammen med, men han. Venneforhold kan være annerledes.

Anonymkode: fe2c4...103

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 minutter siden):

Og det er jo ikke venninnene dine du er sammen med, men han. Venneforhold kan være annerledes.

Anonymkode: fe2c4...103

Enig i alt du sier. Ett år med å jobbe med seg selv er lite og det er ingenting om en ikke gjør det rett. Jeg gikk 7-8 år i terapi for å endre meg selv, ig der var en smertefull forandring. Måtte innrømme alt som var feil og som jeg måtte forandre.

Og ja,.vennerelasjoner er noe helt annet enn romantiske relasjoner. 

Anonymkode: 144b5...830

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (16 minutter siden):

Å jobbe kun et år med seg selv er lite. Jeg har jobbet 10 år nå med meg selv uten å komme noe videre og er fortsatt ikke ferdig. Du er aldri ferdig utviklet.

Passer dere sammen da siden dere er så ulike og har så forskjellige behov? Det er ikke sikkert han var en langvarig kjærlighet for deg, men et kortvarig forhold til å lære noe? Det er det jeg får utav denne teksten.

Hva sier følelsene dine? Intuisjonen?Det er kun to som tar valget hva gjøre. Det kan jo hende det kommer en annen om du gir slipp. Er han den rette for deg og du slipper han på en måte fri, så vil han komme tilbake til deg. Kommer han ikke tilbake, så var han ikke rett for deg.

Anonymkode: fe2c4...103

Jeg mente ikke at jeg har jobbet med meg selv bare i et år, men at jeg har vært i dette forholdet i et år, og har jobbet med meg selv i forhold til følelsene som har dukket opp i den forbindelse, gjennom hele året. Enig i at man aldri blir utlært, at det er en pågående prosess hele livet. 

Jeg vet ikke om vi er den rette for hverandre, men jeg ønsker så inderlig. Og vil gjerne jobbe for å få det til, men da må vi ha de samtalene som trengs. Akkurat nå føles det ganske uoppnåelig..

Magefølelsen sier at jeg blir syk i dette forholdet, at jeg ikke blir møtt på viktige behov, og det gir meg stadig vonde følelser. Men samtidig ønsker jeg så sterkt. Og vet at alle forhold er en hard jobb for å få til å få bra, og jeg er villig til å gjøre jobben, hvis han er med på det også.

Anonymkode: 744be...3e5

[K.B.]

Hadde dama mi spurt på kvinneguiden om noen kunne se på kort, for så å gjette vilt, så hadde jeg faen meg slått opp på dagen!

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (14 minutter siden):

Enig i alt du sier. Ett år med å jobbe med seg selv er lite og det er ingenting om en ikke gjør det rett. Jeg gikk 7-8 år i terapi for å endre meg selv, ig der var en smertefull forandring. Måtte innrømme alt som var feil og som jeg måtte forandre.

Og ja,.vennerelasjoner er noe helt annet enn romantiske relasjoner. 

Anonymkode: 144b5...830

Som jeg skrev til personen over, det jeg mente var at jeg har jobbet med meg selv fra dag 1 i dette forholdet. Men jeg har vært på en lang reise, og har jobbet med meg selv i 20 år, fordi jeg ble kronisk syk for 20 år siden og har siden den gang brukt mye energi på selvutvikling. Men har selvsagt fortsatt en lang vei å gå, og jeg tror dette forholdet er med på å trigge en del ting i meg som må jobbes med. Men samtidig må vi jo jobbe sammen også, vi to i forholdet, snakke sammen om hva vi trenger i forholdet og hva vi føler vi mangler osv? Det må alle forhold gjøre. Men her er det vanskelig å starte sånne samtaler.

Anonymkode: 744be...3e5