Aldri hatt sex, lite seksuell lyst

[AnonymBruker]

Jeg er 29 år gammel, og har aldri vært i et forhold, aldri hatt sex eller annen seksuell nærhet med noen. Jeg tror jeg har lyst til å ha det, men jeg føler at det er alt for skummelt og intimt og det føles helt ærlig som en terskel som er så høy at jeg aldri kommer til å passere den. 

Jeg onanerer svært sjelden og føler ikke noe behov for å gjøre det heller egentlig. Den siste tiden kan nok depresjon ha noe med det å gjøre, men jeg bruker en type antidepressiva som ikke skal påvirke seksuell lyst. Jeg kan en sjelden gang føle på lyst, men tror kanskje jeg er blitt så vant med å ikke ha det at nesten bare er blitt borte. Men jeg har ingen usikkerhet rundt seksuell legning eller noe, har alltid visst at jeg er heterofil og blir tiltrukket av menn. Jeg kan også oppleve å få orgasme i søvne, av drømmer tror jeg.

Jeg bare føler meg så unormal som snart er 30 år gammel og aldri har hatt noen form for seksuell kontakt med andre, og jeg føler knapt noe behov for det heller. Hvis det skulle skje så hadde det vært fint, men jeg går ikke aktivt rundt og er desperat etter det. Jeg tørr heller ikke å si noe til venner om dette, og når det blir snakk om sex og slikt så sier jeg bare minst mulig, men føler meg på en måte veldig utenfor. 

Vet ikke helt hva jeg vil med dette egentlig. 

Anonymkode: ef191...685

[AnonymBruker]

Ingen mennesker er like. Hva andre gjør, er egentlig ikke relevant for deg. Desuten, de "andre" som du føler deg utenfor fra, er ikke så ensartet og forskjellig fra deg som du tror. Senk skuldrene, og gjør det du er komfortabel med. Og gå eventuelt ut av komfortsonen når du selv vil. 

Anonymkode: 1514d...5d8

[AnonymBruker]

Les om aseksualitet - det åpnet noen nye innsikter for meg som kjenner på mye av det samme (helt uten depresjon).

Anonymkode: ff0eb...5bc

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (6 minutter siden):

Ingen mennesker er like. Hva andre gjør, er egentlig ikke relevant for deg. Desuten, de "andre" som du føler deg utenfor fra, er ikke så ensartet og forskjellig fra deg som du tror. Senk skuldrene, og gjør det du er komfortabel med. Og gå eventuelt ut av komfortsonen når du selv vil. 

Anonymkode: 1514d...5d8

Det har du vel rett i, ja. Jeg bare føler på en måte at det er noe "galt" med meg.

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Les om aseksualitet - det åpnet noen nye innsikter for meg som kjenner på mye av det samme (helt uten depresjon).

Anonymkode: ff0eb...5bc

Kjenner meg ikke igjen i det, da jeg jo til tider opplever seksuell lyst og tiltrekning.

Anonymkode: ef191...685

[megda]

hvorfor tror du at du aldri har vært i et forhold?

har du fått orgasmer ved onanering selv?

hvorfor er det skummelt med intimitet for deg?

 

 

en grunn til at man ikke føler et slikt behov kan jo reflekteres i at man ikke har opplevd det og dermed ikke har en formening om hvilken type verdi man ikke får tilfredstilt. 

 

[AnonymBruker]

megda skrev (4 minutter siden):

hvorfor tror du at du aldri har vært i et forhold?

har du fått orgasmer ved onanering selv?

hvorfor er det skummelt med intimitet for deg?

 

 

en grunn til at man ikke føler et slikt behov kan jo reflekteres i at man ikke har opplevd det og dermed ikke har en formening om hvilken type verdi man ikke får tilfredstilt. 

 

Fordi jeg er en veldig lukket og privat person, og jeg tørr egentlig ikke å åpne meg for noen. Hvorfor ikke, men det oppstår bare en enorm psykisk motstand inni meg mot det. Handler sikkert om at jeg ubevisst er redd for å være sårbar eller noe. Det gjelder ikke bare den typen forhold, men vennskap og familie (foreldre, søsken) også. Jeg syns det er veldig ubehagelig dersom andre gir meg omsorg feks. Samtidig har jeg ganske gode venner, og jeg kan være ganske åpen og liker å bli kjent med folk. Jeg har ikke problemer med å ytre mine meninger, snakke om meg selv i form av interesser, osv. Det er når det kommer til følelser og det mest intime/private at det sier stopp inni meg. 

Har fått orgasme ved onanering, men ikke hver gang. 

Ja, er det jeg også tenker, at jeg på en måte ikke vet hva jeg går glipp av så derfor savner jeg det ikke så mye som jeg kanskje hadde gjort om jeg hadde opplevd det. 

Anonymkode: ef191...685

[AnonymBruker]

Virker som "problemet" sitter i hodet, og ikke lenger ned. Hvordan reagerer du på interesse fra menn? 

Hvordan er ditt forhold til alkohol? Ikke at man bør oppfordre noen til å drikke, men det løser unektelig opp i anstrengte forhold 😊

Anonymkode: 1514d...5d8

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Virker som "problemet" sitter i hodet, og ikke lenger ned. Hvordan reagerer du på interesse fra menn? 

Hvordan er ditt forhold til alkohol? Ikke at man bør oppfordre noen til å drikke, men det løser unektelig opp i anstrengte forhold 😊

Anonymkode: 1514d...5d8

Ja, det er absolutt hodet som er problemet (på flere områder dessverre). 

Jeg liker interesse fra menn, og kan også til en viss grad like å flørte så lenge det ikke blir for "nært". Det er hovedsaklig på fest eller på byen da, edru kan jeg nok også like det, men da er terskelen litt høyere. 

Drikker når jeg er på byen eller på fest (var mest av det da jeg var student, sjeldnere nå). Tar meg også et par glass vin innimellom. Har ikke merket så veldig mye forskjell på dette enten jeg er edru, beruset eller full.

Anonymkode: ef191...685

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (46 minutter siden):

Jeg er 29 år gammel, og har aldri vært i et forhold, aldri hatt sex eller annen seksuell nærhet med noen. Jeg tror jeg har lyst til å ha det, men jeg føler at det er alt for skummelt og intimt og det føles helt ærlig som en terskel som er så høy at jeg aldri kommer til å passere den. 

Jeg onanerer svært sjelden og føler ikke noe behov for å gjøre det heller egentlig. Den siste tiden kan nok depresjon ha noe med det å gjøre, men jeg bruker en type antidepressiva som ikke skal påvirke seksuell lyst. Jeg kan en sjelden gang føle på lyst, men tror kanskje jeg er blitt så vant med å ikke ha det at nesten bare er blitt borte. Men jeg har ingen usikkerhet rundt seksuell legning eller noe, har alltid visst at jeg er heterofil og blir tiltrukket av menn. Jeg kan også oppleve å få orgasme i søvne, av drømmer tror jeg.

Jeg bare føler meg så unormal som snart er 30 år gammel og aldri har hatt noen form for seksuell kontakt med andre, og jeg føler knapt noe behov for det heller. Hvis det skulle skje så hadde det vært fint, men jeg går ikke aktivt rundt og er desperat etter det. Jeg tørr heller ikke å si noe til venner om dette, og når det blir snakk om sex og slikt så sier jeg bare minst mulig, men føler meg på en måte veldig utenfor. 

Vet ikke helt hva jeg vil med dette egentlig. 

Anonymkode: ef191...685

Jeg vet heller ikke hva du vil med dette.

Bare å slappe av. Man er som er😊. Det er ikke sånn at man må ha lyst på sex, uavhengig av årsak.

Tenker det bare er supert at du ikke går rundt og er desperat. Da er det jo ikke noe stress tenker jeg.

Anonymkode: 230c5...60e

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (16 minutter siden):

 

Ja, er det jeg også tenker, at jeg på en måte ikke vet hva jeg går glipp av så derfor savner jeg det ikke så mye som jeg kanskje hadde gjort om jeg hadde opplevd det. 

Anonymkode: ef191...685

Det er ikke automatisk slik at du går å savner sex bare fordi du har hatt sex.

Jeg har hatt masse sex. Har null problemer med å få orgasmer osv. jeg går allikevel ikke rundt og savner Sex, eller tenker masse på sex. På samme måte som jeg ikke går rundt og savner andre ting jeg syntes er gøy eller godt. Trenger ikke være noe annerledes med sex.

Det er 0% stress eller kjipt for meg å gå et år uten sex. Det betyr ikke at jeg ikke syntes sex er godt når jeg har det.

Anonymkode: 230c5...60e

[AnonymBruker]

Jeg å hadde det sånn og følte mye av det samme du føler, kjenner meg veldig igjen. For ganske snart 4 år siden så dukka mannen i livet mitt opp, helt tilfeldig under coronapandemien, nå eier vi hus sammen og skal gifte oss om ca 2 uker ❤️ kjærligheten dukker opp når du mist venter det har jeg finni ut. 

Anonymkode: bd933...431

[megda]

36 minutter siden, AnonymBruker said:

Fordi jeg er en veldig lukket og privat person, og jeg tørr egentlig ikke å åpne meg for noen. Hvorfor ikke, men det oppstår bare en enorm psykisk motstand inni meg mot det. Handler sikkert om at jeg ubevisst er redd for å være sårbar eller noe. Det gjelder ikke bare den typen forhold, men vennskap og familie (foreldre, søsken) også. Jeg syns det er veldig ubehagelig dersom andre gir meg omsorg feks. Samtidig har jeg ganske gode venner, og jeg kan være ganske åpen og liker å bli kjent med folk. Jeg har ikke problemer med å ytre mine meninger, snakke om meg selv i form av interesser, osv. Det er når det kommer til følelser og det mest intime/private at det sier stopp inni meg. 

Har fått orgasme ved onanering, men ikke hver gang. 

Ja, er det jeg også tenker, at jeg på en måte ikke vet hva jeg går glipp av så derfor savner jeg det ikke så mye som jeg kanskje hadde gjort om jeg hadde opplevd det. 

Anonymkode: ef191...685

Har du mulighet til å snakke med en psykolog? Ofte når det sier stopp på den måten, er det en god indikasjon på at det er noe uprosesserte følelsesmessig under overflaten som ubevisst (som du nevner) påvirker vår atferd på en måte som ofte begrenser våre egne behov.

den nærheten man vil skape, blir jo blokkert av denne forsvarsmekanismen, og gjerne kreves det en ekstraordinær relasjon, som med en psykolog, for å kunne åpne seg for andre, og ikke minst for seg selv.

Dette høres egentlig veldig vanlig ut og jeg kan selv kjenne meg igjen i det at å motta omsorg oppleves ubehagelig som er farget av min noe unormale barndom.

 

 

 

[AnonymBruker]

megda skrev (5 minutter siden):

Har du mulighet til å snakke med en psykolog? Ofte når det sier stopp på den måten, er det en god indikasjon på at det er noe uprosesserte følelsesmessig under overflaten som ubevisst (som du nevner) påvirker vår atferd på en måte som ofte begrenser våre egne behov.

den nærheten man vil skape, blir jo blokkert av denne forsvarsmekanismen, og gjerne kreves det en ekstraordinær relasjon, som med en psykolog, for å kunne åpne seg for andre, og ikke minst for seg selv.

Dette høres egentlig veldig vanlig ut og jeg kan selv kjenne meg igjen i det at å motta omsorg oppleves ubehagelig som er farget av min noe unormale barndom.

 

 

 

Ja, jeg går faktisk til psykolog og har gjort det en stund. Er vel på den måten jeg har blitt litt mer bevisst rundt dette og tenkt mer på det. Samtidig har vi ikke hatt anledning til å bruke noe særlig tid på den problemstillingen da det i all hovedsak er andre ting jeg er til behandling for, selv om det sikkert henger sammen på et vis. 

Anonymkode: ef191...685

[megda]

du kan jo nevne det ved neste anledning. dette er jo en kjempeviktig del av et normalt menneskeliv og graden av viktighet er etter min oppfattelse direkte korrelert med unngåelsen som har blitt gjort bevisst eller ubevisst. 

[Miranda Bailey]

Jeg opplever svæært sjeldent kåthet alene og det "frister" aldri med sex sånn egentlig. Det er først når kjæresten min begynner å ta på meg og kysse meg at lysten min vekkes. Kanskje det hadde vært sånn for deg også? Jeg merker liksom at jeg må ha sex med kjæresten min ofte for å opprettholde lysten, men når jeg har vært alene har jeg gått flere år uten sex eller lyst, uten at det har plaget meg.