Hvordan klare å komme inn i en allerede sammensveiset gruppe?

[AnonymBruker]

Hvordan klare å komme inn i en allerede sammensveiset gruppe som driver med samme hobby?

Jeg er litt sånn forsiktig når det kommer til bruk av internett fordi jeg er så redd for å bli igjenkjent, så derfor har jeg ikke så lyst til å nevne hvilken hobby det gjelder siden det da er så lett å skjønne hvem jeg er (jeg er kanskje litt sær sånn sett da men men sånn er det vel bare hehe). Det hadde jo sikkert ikke vært så krise å bli gjenkjent da men…. Til poenget: 

Det jeg ønsker hjelp til er hvordan jeg kan best mulig bli en del av en gruppe/gjeng (vet ikke helt hva som blir mest riktig ord å bruke?) der de 3-5 andre damene har holdt på med hobbyen lengre, er flinkere på hobbyen og generelt sett kjenner hverandre bedre og virker som en sammensveiset gjeng? Det er en organisert hobby som blir ledet av en instruktør også gjør vi alle det samme men spiller ikke på lag da.

Uansett, disse andre som er med på hobbyen har gått der nok sikkert ett halvt år eller lengre mens jeg begynte for 2 måneder siden. De er kjempehyggelige og imøtekommende alle sammen og inkluderende. Men jeg synes nesten de andre har så god kjemi og går så godt overens at det virker egentlig som de kjenner hverandre fra før? Men vet ikke om de faktisk gjør det, men tror ikke det? Kan jo være de har begynt å møte hverandre privat etter at de møttes gjennom hobbyen da ? Jeg føler at alle de andre virker så genuint glade, har mye energi og er veldig engasjerte i hverandre. Når en av dem eller flere sier f.eks til meg eller en annen i gruppen “Det gikk jo kjempebra/Du var flink” eller andre komplimenter så virker de virkelig genuine og så ektefølt glade for hverandre. Du merker det virkelig på hele dem at de virkelig er glad (eller en annen relevant følelse til settingen og det som blir snakket om). 

Det virker også på meg som at de alle er ganske utadvendte eller i alle fall trygg på hverandre og de har alltid noe å snakke om/si til hverandre virker det som. Jeg føler at når jeg f.eks får kommentaren “Det gikk jo kjempebra!” og de (gruppen) eller den ene som sier det er veldig glade og entusiastiske så sliter jeg med å matche deres energinivå og jeg føler jeg nesten blir litt sånn gledesdreper fordi jeg ikke klarer være like glad over det og genuin og gi samme type glad-energi tilbake. Hovedgrunnen til det er vel egentlig at jeg er veldig innadvendt og sjenert og er ikke en sånn person som viser så lett eller mye følelser også at jeg jo ikke føler meg helt 100% trygg på gruppen siden jeg ikke kjenner de noe særlig og det tar lang tid for meg for å tørre vise hvem jeg er og virkelig åpne opp. 

Jeg føler meg stadig ganske malplasert og at jeg ikke vet hva jeg skal si eller hvordan vise ekte følelser og sånt. Også føler jeg at jeg ofte bommer med kommentarer og det jeg sier. Jeg ofte at det jeg sier kanskje ikke helt passet helt inn, eller at jeg endte opp med å avbryte den som snakket før meg fordi jeg er så sykt nervøs og er dårlig på timing med mine kommentarer, også at jeg ofte ikke virker så ektefølt når jeg snakker plager meg litt når de andre i gruppen virker som så flotte mennesker jeg gjerne kunne ønske at jeg ble bedre kjent med.

En annen ting som er ganske relevant for problemstillingen er at det ikke er naturlig at vi snakker med hverandre når vi faktisk gjør denne hobbyen og det handler om at du må være konsentrert på det du driver med og at det ikke er mulig å føre en samtale og det passer ikke inn. Der er muligheter for å snakke med hverandre både før og etter tiden med instruktør men det som er med det er at det virker som at de andre i gruppen ikke har noe fast rutine på akkurat det. Og det er jo ikke en del av opplegget dette å snakke sammen så det blir jo bare om folk har tid og lyst da. Noen ganger kan noen komme rett før vi begynner og dra rett etterpå mens andre ganger kan de samle seg sammen og stå rundt i ring og snakke før og etter. Det varierer veldig. 

Jeg synes også det er vanskelig dette med å vite hva jeg skal si og spørre om og om og det å virkelig å en god flyt i samtalen. Og om jeg kanskje egentlig blir i veien? Det som er er at noen ganger er det slik at man må gjøre ting knyttet til hobbyen etter at tiden med instruktøren er slutt så da er det jo ikke så lett å vite om den andre parten egentlig har dårlig tid eller føler du er plagsom som står der og forsøker føre en samtale osv.

Jeg har ingen venner da så jeg har jo veldig lyst til å bli bedre kjent med disse andre damene, men det er vanskelig for meg pga de grunnene jeg har nevnt over her. Er det noen som har noen gode tips til hvordan jeg kan klare å komme inn i gjengen kanskje? Jeg forventer så klart ikke at vi skal bli bestevenner og at jeg skal bli invitert ut på restaurant og vinkveld osv med det første, men det hadde jo vært helt supert om jeg kunne føle meg mer trygg på de andre og at jeg følte at jeg virket mer genuin og ektefølt? Og at jeg kanskje følte at jeg kunne tørre å stole på at de faktisk liker meg/synes jeg er en ok person?

 

Anonymkode: b19b8...747

[AnonymBruker]

Ojda, dette ble visst en MYE lengre tekst enn jeg hadde planer om. Setter veldig pris på om folk gidder lese gjennom hele teksten hvis ikke kanskje det er mulig å svare ut i fra å bare lese de uthevede spørsmålene i siste avsnitt? ☺️

Anonymkode: b19b8...747

[AnonymBruker]

Jeg tror du må varme opp med å småprate med de hver gang det faller seg naturlig, og så en gang når dere er blitt litt mer kjent hoppe i det og spør om de har lyst til å finne på noe enkelt og kjapt utenom? Feks være med på kafé etter hobbyen?  😊 Tenker at du kanskje er litt usikker, og overtenker her - du er sikkert en hyggelig person, og ingen grunn til at ikke andre skulle like deg? Når det er sagt er det ikke alltid like lett å bli kjent med nye i voksen alder, og en «avvisning» behøver ikke handle om deg,  men bare om at den andre personen er opptatt med seg og sitt. 

Anonymkode: 34700...29d

[AnonymBruker]

Ikke tenk så mye - bare vær normalt hyggelig og imøtekommende, så blir man kjent etter hvert i en sånn setting. Samtidig er det ganske langt fra å bli kjent til å bli en del av en allerede etablert gjeng  - å sette seg det som mål, og særlig etter bare to måneder høres litt intenst ut. Vennskap kan ikke tvinges elles villes fram, det oppstår naturlig over tid.

Anonymkode: 00cd8...4c2

[AnonymBruker]

Du kan jo spørre de litt sånn tilfeldig henslengt etter aktiviteten, feks  « Å, jeg ble så fysen på noe søtt. Noen som vil være med på kafeen og ha en is eller noe?»  Da er det ikke så intenst, det høres spontant ut - det er lav terskel for å si ja eller nei, og du er heller ikke «avvist» selv om det ikke passer for noen akkurat den gangen 😊 og enig med den over meg, ting må evt utvikle seg naturlig. 

Anonymkode: 34700...29d

[AnonymBruker]

Sånt tar tid, ikke gi opp. 

Anonymkode: edca1...228