Hvordan oppdaget dere alvorlig psykisk sykdom?

[AnonymBruker]

Dere som har voksne familiemedlemmer med psykisk sykdom, hva var første tegnene? Psykisk sykdom tenker jeg på alvorlig depresjon, bipolar lidelse, psykoser ol. Demens kan av og til forveksles med psykisk sykdom så gjerne kom med observasjoner der også. Også forskjellige somatiske sykdommer som ble oppdaget gjennom endring i psyken/personlighet. Alt fra oppførsel, relasjoner med familie, hygiene, jobbsammenheng. Forstår dette kommer an på personlighet osv men ønsker å høre deres erfaringer. 

 

(Har skrevet en tråd om dette under relasjoner også, håper på flere svar under denne kategorien).

Anonymkode: 99c0d...520

[AnonymBruker]

Jeg er den voksne familiemedlemmet som nylig har blitt diagnostisert med bipolar lidelse. Opp gjennom årene har jeg alltid slitt i jobbsammenheng og tatt avstand fra familie og venner. De rundt meg har selvfølgelig lagt merke til det og har synes det har vært tungt. Jeg har vært mye sur og sint, blir fort sliten, ingen interesse for andres liv osv. Men det er vanskelig å fungere som normalt når alt inni deg er unormalt, og derfor vanskelig med relasjoner. 
 

Lagde du tråden for noe spesifikt tips?🥰

Anonymkode: 86c1c...341

[Humle Brumle]

Det var mange tegn hos meg. Startet med depresjoner, selvmordstanker, angst og generelt veldig utilpass. Så eskalerte det veldig fort etter det. Med vedlig tydelige tegn, som feks, tro at verden er simulert, kastet aviser ut av vinduet, isolasjon og ekstrem uro, skriking osv. Ble tvangsinnlagt på legevakt. Innlagt på psykosepost og fikk diagnosen schizofreni. Ble godt medisinert og selv om jeg har opp og nedturer så har jeg det mye mye bedre enn da symptomene først blusset opp. Det er viktig å ha håp når man finner ut av alvorlig psykisk sykdom. Det finnes behandling og hjelp❤️

[Helene1982]

AnonymBruker skrev (På 12.6.2024 den 22.12):

Dere som har voksne familiemedlemmer med psykisk sykdom, hva var første tegnene? Psykisk sykdom tenker jeg på alvorlig depresjon, bipolar lidelse, psykoser ol. Demens kan av og til forveksles med psykisk sykdom så gjerne kom med observasjoner der også. Også forskjellige somatiske sykdommer som ble oppdaget gjennom endring i psyken/personlighet. Alt fra oppførsel, relasjoner med familie, hygiene, jobbsammenheng. Forstår dette kommer an på personlighet osv men ønsker å høre deres erfaringer. 

 

(Har skrevet en tråd om dette under relasjoner også, håper på flere svar under denne kategorien).

Anonymkode: 99c0d...520

Min mor ble alvorlig psykisk syk i voksen alder, men hun var ikke i den alderen at jeg tenkte at det var demens, selv om jeg ser at noen symptomer er like. Mitt råd vil være å la helsepersonell utrede diagnoser, men være flink til å varsle fastlege i første omgang om noe «skurrer»

[AnonymBruker]

Jeg tror at du vil få bedre råd her inne om du er litt mer spesifikk, TS

Anonymkode: 9723a...e72

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (7 timer siden):

Jeg er den voksne familiemedlemmet som nylig har blitt diagnostisert med bipolar lidelse. Opp gjennom årene har jeg alltid slitt i jobbsammenheng og tatt avstand fra familie og venner. De rundt meg har selvfølgelig lagt merke til det og har synes det har vært tungt. Jeg har vært mye sur og sint, blir fort sliten, ingen interesse for andres liv osv. Men det er vanskelig å fungere som normalt når alt inni deg er unormalt, og derfor vanskelig med relasjoner. 
 

Lagde du tråden for noe spesifikt tips?🥰

Anonymkode: 86c1c...341

Tusen takk for svar, veldig modig av deg å svare. Ønker deg alt godt.

Nei ingen spesfikke tips, prøver bare å se om tankene og bekymringene mine er reelle, at jeg kjenner igjen noe av andres historier..

Anonymkode: 99c0d...520

[AnonymBruker]

Humle Brumle skrev (6 timer siden):

Det var mange tegn hos meg. Startet med depresjoner, selvmordstanker, angst og generelt veldig utilpass. Så eskalerte det veldig fort etter det. Med vedlig tydelige tegn, som feks, tro at verden er simulert, kastet aviser ut av vinduet, isolasjon og ekstrem uro, skriking osv. Ble tvangsinnlagt på legevakt. Innlagt på psykosepost og fikk diagnosen schizofreni. Ble godt medisinert og selv om jeg har opp og nedturer så har jeg det mye mye bedre enn da symptomene først blusset opp. Det er viktig å ha håp når man finner ut av alvorlig psykisk sykdom. Det finnes behandling og hjelp❤️

Tusen takk for svar. Ønsker deg alt godt.

Desverre er mitt familiemedlem ikke interessert i hjelp. Og ser heller ikke sin egen situasjon. 

Anonymkode: 99c0d...520

[AnonymBruker]

Helene1982 skrev (6 timer siden):

Min mor ble alvorlig psykisk syk i voksen alder, men hun var ikke i den alderen at jeg tenkte at det var demens, selv om jeg ser at noen symptomer er like. Mitt råd vil være å la helsepersonell utrede diagnoser, men være flink til å varsle fastlege i første omgang om noe «skurrer»

Takk for svar. Jeg skal ikke diagonsere vedkommende, ønsker bare få en forståelse av hva det evnt kan være. Desverre er lege uaktuelt og familiemedlemmet ser ikke sin egen situasjon. Det påvirker mange.

Anonymkode: 99c0d...520

[AnonymBruker]

Bipolar og slitt i mange år, ble bare værre og værre med tiden. Til slutt sa kroppen tydelig i fra. Går på aap nå

Anonymkode: d090d...dfa

[Humle Brumle]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Tusen takk for svar. Ønsker deg alt godt.

Desverre er mitt familiemedlem ikke interessert i hjelp. Og ser heller ikke sin egen situasjon. 

Anonymkode: 99c0d...520

Nå vet jeg ingenting om alvorlighetsgrad, men har det blitt vurdert noe tvang? Hvis liksom dette familiemedlemmet sulter seg ihjel fordi den feks tror det er onde onder i maten så er det mulig å tvangsinnlegge dem. Jeg tror det starter med en bekymringsmelding til kommune/fastlege. Desverre er det mange som også klarer å ta avgjørelser selv som ikke ønsker hjelp. Da er man bare nødt til å akseptere det. Men blir det fare for liv og helse blir det noe annet.

[AnonymBruker]

Hos eldre (og for den del de over 50år, og enkelte tilfeller yngre) skal man alltid tenke på demens. Men det er viktig å huske at demens kan forveksles med psykiatri. Jeg jobber på demensavdeling, har gjort det i mange år. Vi har flere med demens som virkelig burde vært utredet og behandlet for psykiatriske diagnoser. Dette blir glemt når de får demensdiagnosen. Og disse pasientene har det fælt. Depresjoner, selvmordstanker, utagering, roping, skader seg selv, angst +++. 

Flere som sliter psykisk kan trekke seg tilbake. Deltar mindre i besøk, aktiviteter og hobbyer de tidligere likte. Svarer kanskje ikke på telefon eller meldinger. Noen kan begynne å gjøre rare ting (psykose). Skrive rare ting på Facebook, meldinger, sende rare bilder, ha forvrengt virkelighetsoppfatning. Andre kan begynne å kle seg helt annerledes. Gjerne mer utfordrende, farger håret (personlighetsforstyrrelse). Ellers kan man generelt bli mer fraværende eller sint.

Men jeg tror mange skjuler det godt. Det er lett å finne unnskyldninger om noen påpeker noe. Feks travle tider på jobb, tiden med småbarn osv. Men man kan tenke litt ekstra på det hvis man vet personen nettopp har fått barn (fødselsdepresjon), mistet noen nære, mistet jobben, plutselig fått dårligere økonomi, fått diagnose (psykisk eller fysisk), har nære som sliter. 

Anonymkode: af3f8...5ea

[AnonymBruker]

Humle Brumle skrev (På 15.6.2024 den 8.55):

Nå vet jeg ingenting om alvorlighetsgrad, men har det blitt vurdert noe tvang? Hvis liksom dette familiemedlemmet sulter seg ihjel fordi den feks tror det er onde onder i maten så er det mulig å tvangsinnlegge dem. Jeg tror det starter med en bekymringsmelding til kommune/fastlege. Desverre er det mange som også klarer å ta avgjørelser selv som ikke ønsker hjelp. Da er man bare nødt til å akseptere det. Men blir det fare for liv og helse blir det noe annet.

Tvang er ikke aktuelt nei, personen kan ta avgjørelser selv og ønsker ikke høre snakk om bekymringene. Det er akseptert i mange år, men har eskalert de siste årene. Men ikke alvorlig nok til noe tvang. 

Anonymkode: 99c0d...520

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 15.6.2024 den 9.09):

Hos eldre (og for den del de over 50år, og enkelte tilfeller yngre) skal man alltid tenke på demens. Men det er viktig å huske at demens kan forveksles med psykiatri. Jeg jobber på demensavdeling, har gjort det i mange år. Vi har flere med demens som virkelig burde vært utredet og behandlet for psykiatriske diagnoser. Dette blir glemt når de får demensdiagnosen. Og disse pasientene har det fælt. Depresjoner, selvmordstanker, utagering, roping, skader seg selv, angst +++. 

Flere som sliter psykisk kan trekke seg tilbake. Deltar mindre i besøk, aktiviteter og hobbyer de tidligere likte. Svarer kanskje ikke på telefon eller meldinger. Noen kan begynne å gjøre rare ting (psykose). Skrive rare ting på Facebook, meldinger, sende rare bilder, ha forvrengt virkelighetsoppfatning. Andre kan begynne å kle seg helt annerledes. Gjerne mer utfordrende, farger håret (personlighetsforstyrrelse). Ellers kan man generelt bli mer fraværende eller sint.

Men jeg tror mange skjuler det godt. Det er lett å finne unnskyldninger om noen påpeker noe. Feks travle tider på jobb, tiden med småbarn osv. Men man kan tenke litt ekstra på det hvis man vet personen nettopp har fått barn (fødselsdepresjon), mistet noen nære, mistet jobben, plutselig fått dårligere økonomi, fått diagnose (psykisk eller fysisk), har nære som sliter. 

Anonymkode: af3f8...5ea

Takk for utdypende svar. Har både demens og psykisk lidelse i tankene. Har sett hvor vanskelig og tungt dette er for de som har demens og ubehandlet psykisk lidelse. 

Anonymkode: 99c0d...520

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 15.6.2024 den 7.50):

Bipolar og slitt i mange år, ble bare værre og værre med tiden. Til slutt sa kroppen tydelig i fra. Går på aap nå

Anonymkode: d090d...dfa

Jeg håper du får god hjelp ❤️

Anonymkode: 99c0d...520

[AnonymBruker]

Oppdaget psykose første gang i voksen alder hvor jeg tok opp store lån og shoppet, pircet, tatoverte, festet, knullet rundt helt villt

Anonymkode: afb62...ea1

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 15.6.2024 den 0.15):

Jeg er den voksne familiemedlemmet som nylig har blitt diagnostisert med bipolar lidelse. Opp gjennom årene har jeg alltid slitt i jobbsammenheng og tatt avstand fra familie og venner. De rundt meg har selvfølgelig lagt merke til det og har synes det har vært tungt. Jeg har vært mye sur og sint, blir fort sliten, ingen interesse for andres liv osv. Men det er vanskelig å fungere som normalt når alt inni deg er unormalt, og derfor vanskelig med relasjoner. 
 

Lagde du tråden for noe spesifikt tips?🥰

Anonymkode: 86c1c...341

Kjenner meg igjen. Ble ufør som 34- åring pga bipolar lidelse og alkoholisme samt flere somatiske greier som astma, eksem og allergier. Håper ts kan få den hen er bekymret for til å snakke med en lege

Anonymkode: afb62...ea1

[AnonymBruker]

Inngiftet familiemedlem.

Hun har alltid vært litt annerledes, men har vært vanskelig å sette fingeren på. Typisk holdt øyekontakt litt for lenge, ikke skjønt helt vanlige ord eller normer, virket fjern og stirret tomt ut i lufta. Småting som alle har stusset litt på men tenkt at «jaja, det er bare sånn *Elise* er». Ble tydeligere og tydeligere at det var noe som skurret. 
Vi oppdaget det da vi sydde sammen alle de forskjellige tingene som hun har fortalt i fortrolighet til forskjellige familiemedlemmer. 
Det som fikk alle til å reagere var at mannen hennes ble et skall av seg selv, hadde ikke matlyst, bare sur og trakk seg unna alle. 
Et sikkert tegn på at det ikke er alle hemmeligheter man skal holde på, hadde gått enda lengre tid om vi ikke snakket sammen. 

 

Anonymkode: bcce3...866