Hvor mye kontakt med ex synes du er greit?

[AnonymBruker]

Jeg har selv et godt samarbeid med min ex som er far til mitt barn, men etter jeg fikk kjæreste har jeg begrenset tiden vi er alene sammen. Vi bor mange timer unna hverandre, så vi treffes ikke i hverdagen ut av det blå. Han kommer på besøk for å ha samvær. 

Kjæresten min har også barn med en ex, men de gjør alt som har med barna å gjøre sammen, fortsatt. Sitter på med hverandre til kamper, treninger, arrangementer osv. 

Jeg som i utgangspunktet fremsnakker samarbeid til det beste for barna, bla bla bla. Man slutter ikke å være foreldre selv om man ikke er sammen lenger. Bla bla bla. 

Men nå er det ukentlig dette skjer. De tilbringer flere timer i bil sammen, 6-9 timer på div idrettsopplegg osv. Tror enkelte uker ser de hverandre mer enn vi gjør. I tillegg vil hun ikke hilse på meg, og jeg (og barnet mitt) er ikke invitert med på noe som har med hans barn å gjøre. Ikke en gang for å se en fotballkamp. 

Tror kanskje det gnager mer enn at jeg er sjalu. Eller, kanskje jeg plutselig ble det. Ikke vet jeg. Men føler meg utelatt, tilsidesatt, og som at jeg omtrent er en elskerinne. Selv om jeg vet det er tullete. Han forsøkt å snakke med han om det, får null vetugt ut av han. Har forsøkt å direkte invitere meg selv med, men blir unnvikende og finner på en drøss av unnskyldninger fordi at det ikke passer. 

Er jeg helt urimelig? 

Så ulikt meg å i det hele tatt bry meg. 

Anonymkode: 5d5d3...5bb

[Gjest Solanum]

Han vil tilbake til familien sin. Du er reserve om det ikke går. 

[Engel]

Hvor lenge har dere vært sammen? Dere bor ikke sammen? Hvor mye relasjon har du med hans barn? Hvor lenge er det siden det ble slutt mellom de to? Er han med på arrangement for ditt barn? Her er det mye som påvirker hva som er naturlig og ikke.

Det er ikke uvanlig med et forhold slik de har, selv om jeg ikke hadde orket det med min eks... Vi er jo også på en del arrangementer sammen da, for barna. Men ikke med kjøring sammen o.l.  Jeg tenker det er veldig fint for barna at de har to foreldre som alltid vil stille opp. Min eks sin samboer (barnas stemor) er med på kamper o.l. en sjelden gang (akkurat som besteforeldre og annen familie), men ikke på andre arrangementer som skoleavslutninger e.l. Jeg er veldig takknemlig for at kun eksen kommer på de, selv om de har bodd sammmen i 4 år nå. Jeg vil gjerne ha den tiden og de minnene med mine barn uten at andre er blandet inn. Her vi bor har de også begynt med en del begrensninger der, at kun 2 voksne pr barn er tillatt, da det har blitt altfor mye folk på avslutninger med stefamilier i øst og vest. Selv om det er supert at steforeldre har et tett forhold til stabarna så er det ikke det samme som biologiske foreldre.

Litt avhengig av på hvilket nivå forholdet deres er, så bør du uansett si til kjæresten din hva dette får deg til å føle. Det betyr ikke at du kan forvente at han vil inkludere deg i alt som har med barna å gjøre. Kanskje syns han rett og slett det er for tidlig? Kanskje er det barna som bare vil ha mamma og pappa tilstede? Kanskje er det av hensyn til barnas mor og samarbeidet mellom dem? Det er lov å stille spørsmål, og det er lov å konkludere at et slikt forhold ikke passer for deg. Men du er nødt til å respektere hvordan en partner ønsker å styre sitt forhold til barna og barnas mor, ellers vil ikke forholdet overleve.

[AnonymBruker]

Solanum skrev (14 minutter siden):

Han vil tilbake til familien sin. Du er reserve om det ikke går. 

Kjempenyttig med grunnløse påstander. 

TS, nei, du er ikke veldig urimelig. Her har det hans eks som skaper to adskilte verdener for han, og det er heller ikke fruktbart i lengden. Jeg ville sørget for en prat på tomannshånd med henne, fått det meste ut i dagen, det er ingen grunn til at man ikke skal klare å være voksne til det beste både for små og store. 

Anonymkode: ca814...bfa

[Gjest Solanum]

AnonymBruker skrev (6 minutter siden):

Kjempenyttig med grunnløse påstander. 

Jeg tok utgangspunkt i HI. 

[AnonymBruker]

Når begge sider har bagasje så må man nesten godta slikt, desverre. Noen vil ha mer, og noen vil ha mindre, kontakt og sammarbeid med eksen. Hvis du vil ha en som ikke har slike problemer så finn en uten bagasje i form av barn.

Anonymkode: f56e3...873

[Brunello]

Solanum skrev (1 time siden):

Jeg tok utgangspunkt i HI. 

Det kan jo like gjerne være at det er hans eks som vil ha han tilbake. Det rimer mer med at hun ikke vil ha noe med ts å gjøre.

[AnonymBruker]

Nå bor eks og jeg samme sted så det blir til at vi møter opp begge på det vi kan: avslutninger, fotballkamp, karatestevner, osv. Da jeg ble sammen med nåværende mann ble også han med på disse tingene, der stod vi alle tre og så på "våre barn". Utrolig fin tid. Da eks fikk ny kjæreste ble det kjepper i hjulene, hun ble aldri med på disse tingene og han uteble oftere. Han om det.

Om datter skulle på holkehøyskole slik vi først forespeilet oss og ønsket at vi ble med hadde jeg glatt kjørt med eks om det falt seg slik. Vi har ikke følelser for hverandre men har en grei tone for det meste (langt i fra knirkefritt, spesielt ikke etter han fikk ny kjæreste). Prøver å fungere som foreldre så langt det går.

Anonymkode: 14d3c...6c9

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (16 timer siden):

I tillegg vil hun ikke hilse på meg, og jeg (og barnet mitt) er ikke invitert med på noe som har med hans barn å gjøre. Ikke en gang for å se en fotballkamp. 

Dette hadde plaget meg mer enn at de kjører sammen. 

Ikke nødvendigvis at hun ikke hilser, men å føle meg ekskludert, spesielt når det er noe ungen min også kunne hatt glede av. 

Anonymkode: 8d93b...b1c

[AnonymBruker]

Solanum skrev (2 timer siden):

Han vil tilbake til familien sin. Du er reserve om det ikke går. 

Jeg har spurt, han sier nei overhodet ikke. Jeg stoler på at han ikke vil tilbake til eksen, men kanskje han savner det "ukompliserte " ved å være bare èn familie? 

Ts

Anonymkode: 5d5d3...5bb

[AnonymBruker]

Engel skrev (2 timer siden):

Hvor lenge har dere vært sammen? Dere bor ikke sammen? Hvor mye relasjon har du med hans barn? Hvor lenge er det siden det ble slutt mellom de to? Er han med på arrangement for ditt barn? Her er det mye som påvirker hva som er naturlig og ikke.

Det er ikke uvanlig med et forhold slik de har, selv om jeg ikke hadde orket det med min eks... Vi er jo også på en del arrangementer sammen da, for barna. Men ikke med kjøring sammen o.l.  Jeg tenker det er veldig fint for barna at de har to foreldre som alltid vil stille opp. Min eks sin samboer (barnas stemor) er med på kamper o.l. en sjelden gang (akkurat som besteforeldre og annen familie), men ikke på andre arrangementer som skoleavslutninger e.l. Jeg er veldig takknemlig for at kun eksen kommer på de, selv om de har bodd sammmen i 4 år nå. Jeg vil gjerne ha den tiden og de minnene med mine barn uten at andre er blandet inn. Her vi bor har de også begynt med en del begrensninger der, at kun 2 voksne pr barn er tillatt, da det har blitt altfor mye folk på avslutninger med stefamilier i øst og vest. Selv om det er supert at steforeldre har et tett forhold til stabarna så er det ikke det samme som biologiske foreldre.

Litt avhengig av på hvilket nivå forholdet deres er, så bør du uansett si til kjæresten din hva dette får deg til å føle. Det betyr ikke at du kan forvente at han vil inkludere deg i alt som har med barna å gjøre. Kanskje syns han rett og slett det er for tidlig? Kanskje er det barna som bare vil ha mamma og pappa tilstede? Kanskje er det av hensyn til barnas mor og samarbeidet mellom dem? Det er lov å stille spørsmål, og det er lov å konkludere at et slikt forhold ikke passer for deg. Men du er nødt til å respektere hvordan en partner ønsker å styre sitt forhold til barna og barnas mor, ellers vil ikke forholdet overleve.

Ts her.

Jeg er enig, respekterer absolutt hvordan de vil ha det, men det fordrer at det blir kommunisert til meg med ord slik at jeg kan ta stilling til om det er noe jeg ønsker å være med på eller ikke. Føler han unngår å snakke om det åpent og ærlig. 

Vi har vært sammen i 18 mnd, men vi alle har omgått hverandre i snart ett år. De er i tidlig ungdomsskolealder og valgte selv at vi alle skulle møtes tidligere enn vi voksne hadde tenkt. 

Vi ser hverandre hver uke alle sammen, og vi er alle kjent med hverandres storfamilie. Ene stebarnet overnatter gjerne hjemme hos meg uten pappaen. Så vil si vi er nær. Og barna omtaler hverandre som søsken ovenfor venner på besøk og slikt. 

Jeg og pappaen er trygg på forholdet og hvor det bærer, og planlegger å flytte sammen. Vi avventer slik at barna får fullføre ungdomsskole der de er. Vi bor i ulike kommuner og vil barna skal få fortsette i sitt nærmiljø til de begynner på vgs. Vi kjenner alle på savn etter hverandre, og både vi voksne og 2/3 barn ser frem til å komme under samme tak. 

Kjæresten min deltar sporadisk på ting med mitt barn så lenge det ikke kolliderer med noe hans barn skal. Nå i juni er det et unntak, da tar han fri fra jobb og noe med ene barnet sitt for å delta på et helgearrangement med mitt barn. Jeg har ingen grunn til å betvile at han er investert i meg og forholdet sånn sett.

Anonymkode: 5d5d3...5bb

[AnonymBruker]

Solanum skrev (2 timer siden):

Han vil tilbake til familien sin. Du er reserve om det ikke går. 

Enig. 

Det er ikke hyggelig å høre, selvfølgelig, men men...

Anonymkode: 82b36...f9c

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Kjempenyttig med grunnløse påstander. 

TS, nei, du er ikke veldig urimelig. Her har det hans eks som skaper to adskilte verdener for han, og det er heller ikke fruktbart i lengden. Jeg ville sørget for en prat på tomannshånd med henne, fått det meste ut i dagen, det er ingen grunn til at man ikke skal klare å være voksne til det beste både for små og store. 

Anonymkode: ca814...bfa

Takk for dette svaret. Den ene gangen vi har klart å snakke litt om dette så sa han nettopp dette. At han har latt henne styre skuta selv etter bruddet for 7 år siden. Det har blitt slik for å blidgjøre henne, og han har nå blitt vant til å bli informert ikke rådført. Han strekker seg laaaangt for å ikke skape noe som helst bølger rundt henne. 

Hun vil ikke hilse på meg, så noe prat blir det nok ikke i nær framtid tenker jeg.

Ts

Anonymkode: 5d5d3...5bb

[AnonymBruker]

Det er nesten sånn man må regne med når de har barn fra før. Derfor velger jeg bare menn uten

Anonymkode: 5f5cb...271

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (30 minutter siden):

Dette hadde plaget meg mer enn at de kjører sammen. 

Ikke nødvendigvis at hun ikke hilser, men å føle meg ekskludert, spesielt når det er noe ungen min også kunne hatt glede av. 

Anonymkode: 8d93b...b1c

Ja, til lengre vi er sammen til vanskeligere er det nå å forklare mitt barn hvorfor vi ikke kan så mye som se på en kamp eller slike ting. 

Jeg føler meg nok ekskludert ja. Men, kanskje det er rimelig? Ikke vet jeg, da jeg ikke har erfaring med mine/dine forhold fra før. Har kun én venninne med et slikt forhold og der er de helt sammensveiset og deltar på alt som måtte passe. 

Samme med min eks, han har tatt initiativ til å bli kjent med kjæresten min og vi har gjort ting sammen med barna også. Og jeg med min eks sin nye samboer, blitt kjent med hennes barn og vært på besøk hos de og laget mat sammen. Jeg har ikke erfaring med ekskludering og uvilje til samarbeid og bli litt kjent.

Ts

Anonymkode: 5d5d3...5bb

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (16 timer siden):

Jeg har selv et godt samarbeid med min ex som er far til mitt barn, men etter jeg fikk kjæreste har jeg begrenset tiden vi er alene sammen. Vi bor mange timer unna hverandre, så vi treffes ikke i hverdagen ut av det blå. Han kommer på besøk for å ha samvær. 

Kjæresten min har også barn med en ex, men de gjør alt som har med barna å gjøre sammen, fortsatt. Sitter på med hverandre til kamper, treninger, arrangementer osv. 

Jeg som i utgangspunktet fremsnakker samarbeid til det beste for barna, bla bla bla. Man slutter ikke å være foreldre selv om man ikke er sammen lenger. Bla bla bla. 

Men nå er det ukentlig dette skjer. De tilbringer flere timer i bil sammen, 6-9 timer på div idrettsopplegg osv. Tror enkelte uker ser de hverandre mer enn vi gjør. I tillegg vil hun ikke hilse på meg, og jeg (og barnet mitt) er ikke invitert med på noe som har med hans barn å gjøre. Ikke en gang for å se en fotballkamp. 

Tror kanskje det gnager mer enn at jeg er sjalu. Eller, kanskje jeg plutselig ble det. Ikke vet jeg. Men føler meg utelatt, tilsidesatt, og som at jeg omtrent er en elskerinne. Selv om jeg vet det er tullete. Han forsøkt å snakke med han om det, får null vetugt ut av han. Har forsøkt å direkte invitere meg selv med, men blir unnvikende og finner på en drøss av unnskyldninger fordi at det ikke passer. 

Er jeg helt urimelig? 

Så ulikt meg å i det hele tatt bry meg. 

Anonymkode: 5d5d3...5bb

Det kommer jo veldig ann på hvor lenge dere har vært sammen..

Dersom dere til vanlig gjør ting sammen som involverer barna, er det naturlig med en gradvis innføring også i felles aktiviteter med ekser rundt særkullsbarn..

Men det er kanskje greit at dere kommer dere til og fra separat i starten. Spesielt siden en av partene ikke virker å være interessert i å konversere.

 

Anonymkode: ea4d4...49d

[Engel]

AnonymBruker skrev (45 minutter siden):

Om datter skulle på holkehøyskole slik vi først forespeilet oss og ønsket at vi ble med hadde jeg glatt kjørt med eks om det falt seg slik. Vi har ikke følelser for hverandre men har en grei tone for det meste (langt i fra knirkefritt, spesielt ikke etter han fikk ny kjæreste). Prøver å fungere som foreldre så langt det går.

Anonymkode: 14d3c...6c9

Godt eksempel, vi er også i situasjon i år hvor eldste skal flytte for å begynne å studere. Om det passer best med felles kjøring av flyttelass så hadde jeg glatt bitt tennene sammen og tålt det for ungdommens skyld. Men nå har nok eksens samboer her skjønt for lengst at jeg ikke har noe ønske om å tilbringe mer tid enn nødvendig med min eks, så det ville aldri blitt noe problem den veien. Om hun blir med og kjører flyttelass så er det også helt greit for meg, men da er det ikke aktuelt med felles kjøring.

TS: du svarer ikke på hvor lenge det er siden det ble slutt mellom din kjæreste og eksen. Min erfaring er at slikt går seg mer til og roer seg etter hvert, når hun ser at du er der for å bli (18 månder er ikke lenge), eller hun selv får seg en kjæreste. Hvis du er hans første kjæreste etter samlivsbruddet så kan ting være ganske sårt en god stund. Men hvis din kjæreste ikke vil snakke om sånt i det heletatt så kan jo det bli et stort problem. Jeg ville i alle fall ikke vurdert å flytte sammen før alt sånt er avklart og har gått seg til skikkelig. Det kan bli en stor kilde til konflikter.

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (8 minutter siden):

Jeg føler meg nok ekskludert ja. Men, kanskje det er rimelig?

Da jeg fikk meg ny samboer var det helt naturlig at hun var med på og deltok på ting som angikk mitt barn, noe barnemor ikke strittet i mot eller saboterte på noen måte. Det ble jo naturligvis slik når ny partner møtte og ble kjent med mitt barn under tiden før vi flyttet sammen. 

At han dilter etter eksen er ikke sunt i utgangspunktet, og avhengig av deres forhold vil det bli gradvis mer naturlig at du og eksen må omgås og forholde dere til hverandre. 

Anonymkode: ca814...bfa

[AnonymBruker]

Engel skrev (17 minutter siden):

Godt eksempel, vi er også i situasjon i år hvor eldste skal flytte for å begynne å studere. Om det passer best med felles kjøring av flyttelass så hadde jeg glatt bitt tennene sammen og tålt det for ungdommens skyld. Men nå har nok eksens samboer her skjønt for lengst at jeg ikke har noe ønske om å tilbringe mer tid enn nødvendig med min eks, så det ville aldri blitt noe problem den veien. Om hun blir med og kjører flyttelass så er det også helt greit for meg, men da er det ikke aktuelt med felles kjøring.

TS: du svarer ikke på hvor lenge det er siden det ble slutt mellom din kjæreste og eksen. Min erfaring er at slikt går seg mer til og roer seg etter hvert, når hun ser at du er der for å bli (18 månder er ikke lenge), eller hun selv får seg en kjæreste. Hvis du er hans første kjæreste etter samlivsbruddet så kan ting være ganske sårt en god stund. Men hvis din kjæreste ikke vil snakke om sånt i det heletatt så kan jo det bli et stort problem. Jeg ville i alle fall ikke vurdert å flytte sammen før alt sånt er avklart og har gått seg til skikkelig. Det kan bli en stor kilde til konflikter.

Kanskje det forsvant litt inn i all teksten. Det har vært slutt siden 2016. Hun har selv hatt flere kjærester, til og med bodd sammen med én for en del år siden. Forholdene varer ikke lenge, det lengste var vel ca 12 mnd, felles med huskjøp og alt. 

Får følelsen av at det ikke blir smooth sailing med henne uansett hvor mange år som går. 

Jeg har hittil ikke reagert på noe som helst. Men så rant det over tydeligvis når de igjen, uten noen grunn sånn sett, hadde avtalt å kjøre sammen. Jeg ble så overrasket over min egen reaksjon at jeg måtte summe meg litt. Jeg var ikke konfronterende eller krevde noe, men ble opprørt og kom med en avslørende kommentar.

Han har tatt beskjeden tydeligvis, for nå drar de på dette hver for seg. 

Anonymkode: 5d5d3...5bb

[AnonymBruker]

Virker som en mann som snur kappa etter den som roper høyest... Konfliktsky med andre ord. Ville virkelig tenkt meg om ang det forholdet der. Tror du har rett i at det der neppe vil bli bedre med tiden.

Anonymkode: 90806...bb1