Noen som har klart å jobbe med å senke egne forventninger?

[AnonymBruker]

Hei.

jeg har et problem med at jeg har veldig høye krav til hvor ryddig huset skal være, jeg har høye krav til at det er vasket og rent, til at hagen er fin, høye krav til jobb, jeg skal få trent, skal lage mest mulig mat fra bunn osv, jeg sliter meg rett og slett ut, og dette påvirker både mannen min og barna mine i perioder. Mulig jeg også har like høye krav/forventninger til de rundt meg?

Opplever ofte at jeg sitter med en følelse av at jeg gjør «alt» hjemme, og med mine standarder blir det jo gjerne slik. De dagene jeg er mer i balanse klarer jeg rom regel å holde det i meg, mens mannen min opplever at jeg ofte maser over at ting ikke er gjort, og at jeg klager.

Er det noen som kjenner seg igjen? Hvordan jobbet du med deg selv rundt dette? Sliter f.eks med å ikke ta av bordet med en gang vi har spist. Hvis dusjhodet ikke er satt på plass, hvis kjøkkenbenken er rotete. Opplever høy indre stress hvis jeg ikke får ryddet det på plass. Jeg opplever mannen min som en rotekopp hvor det ligger ting både her og der. I forhold til han er jeg mye mer ryddig og trenger orden rundt meg. Samtidig forstår jeg at med barn rundt meg trenger jeg også å jobbe med å senke kravene mine.

Tar gjerne i mot råd. Misunner alle som er romslig og rause av natur, som klarer å overse, og som klarer å holde misnøyen inne seg. For meg er det skikkelig vanskelig, og skulle gjerne ønske at jeg var annerledes på akkurat dette 😔

Anonymkode: 51473...0ad

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (28 minutter siden):

Hei.

jeg har et problem med at jeg har veldig høye krav til hvor ryddig huset skal være, jeg har høye krav til at det er vasket og rent, til at hagen er fin, høye krav til jobb, jeg skal få trent, skal lage mest mulig mat fra bunn osv, jeg sliter meg rett og slett ut, og dette påvirker både mannen min og barna mine i perioder. Mulig jeg også har like høye krav/forventninger til de rundt meg?

Opplever ofte at jeg sitter med en følelse av at jeg gjør «alt» hjemme, og med mine standarder blir det jo gjerne slik. De dagene jeg er mer i balanse klarer jeg rom regel å holde det i meg, mens mannen min opplever at jeg ofte maser over at ting ikke er gjort, og at jeg klager.

Er det noen som kjenner seg igjen? Hvordan jobbet du med deg selv rundt dette? Sliter f.eks med å ikke ta av bordet med en gang vi har spist. Hvis dusjhodet ikke er satt på plass, hvis kjøkkenbenken er rotete. Opplever høy indre stress hvis jeg ikke får ryddet det på plass. Jeg opplever mannen min som en rotekopp hvor det ligger ting både her og der. I forhold til han er jeg mye mer ryddig og trenger orden rundt meg. Samtidig forstår jeg at med barn rundt meg trenger jeg også å jobbe med å senke kravene mine.

Tar gjerne i mot råd. Misunner alle som er romslig og rause av natur, som klarer å overse, og som klarer å holde misnøyen inne seg. For meg er det skikkelig vanskelig, og skulle gjerne ønske at jeg var annerledes på akkurat dette 😔

Anonymkode: 51473...0ad

Jeg sliter med dette, det er ADHD. For meg er det en coping mechanism, kaos rundt meg gir enda mer kaos i hodet. Når jeg er overvelda kan et par sko utenfor skohylla gi meg panikk omtrent. 

Her hjelper det at mann og barn forstår hvorfor jeg er så petimeter, og hjelper meg med å holde det organisert, og at jeg vet hva som trigger det, så jeg kan ta meg selv i nakken når det koker over for et melkeglass på kjøkkenbenken. 

Jeg fikk diagnosen i voksen alder, alt ble værre etter barn, da raknet alt som hadde funket sånn passe før. ❤️

Anonymkode: d771e...29b

[AnonymBruker]

Vi har tatt flere runder med Konmari-organisering også, og kvittet oss med alt av husefyll. Nå har alt sin faste plass og det tar bare ti min å rydde alt på plass på kvelden. Det hjalp mye. 

Anonymkode: d771e...29b

[AnonymBruker]

Takk for svar ❤️

Aaaaah, jeg har også ADHD, så det kan være årsak? Det er flere som har det sånn? Det er så overveldende og vanskelig, fordi de følelsene tar helt overhånd og jeg har ikke sjans til å regulere det. Uansett hvilket rom jeg går inn i, ser jeg noe jeg burde ha gjort. Hvis jeg f.eks står å rydder på kjøkkenet, går inn på badet for å hente noe, så ser jeg at «ah, her var det klær som ligger slengt så begynner jeg å brette de. Så går jeg ut igjen og kommer på at plantene på ha vann, så jeg begynner med det i tillegg. Sliter meg helt ut, og har dager hvor jeg må lade batterier, er irrasjonell, lei meg og tom.

Har egentlig aldri pratet så mye med mannen om ADHD-diagnosen, og han har heller aldri vært spesielt interessert i og lære eller forstå om den. 
 

 

Anonymkode: 51473...0ad

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

Takk for svar ❤️

Aaaaah, jeg har også ADHD, så det kan være årsak? Det er flere som har det sånn? Det er så overveldende og vanskelig, fordi de følelsene tar helt overhånd og jeg har ikke sjans til å regulere det. Uansett hvilket rom jeg går inn i, ser jeg noe jeg burde ha gjort. Hvis jeg f.eks står å rydder på kjøkkenet, går inn på badet for å hente noe, så ser jeg at «ah, her var det klær som ligger slengt så begynner jeg å brette de. Så går jeg ut igjen og kommer på at plantene på ha vann, så jeg begynner med det i tillegg. Sliter meg helt ut, og har dager hvor jeg må lade batterier, er irrasjonell, lei meg og tom.

Har egentlig aldri pratet så mye med mannen om ADHD-diagnosen, og han har heller aldri vært spesielt interessert i og lære eller forstå om den. 
 

 

Anonymkode: 51473...0ad

Det hjelper meg å være klar over det, da vet jeg at jeg går innpå badet for noe og ikke for å begynne å sortere vask feks, med mindre det er gjort på et par minutter og ferdig, jeg tvinger meg til å gå og fullføre det jeg gjør. Ta ut av hele oppvaskmaskinen, vaske hele gulvet, brette alle klærne osv. 

Anonymkode: 0cb1a...3e1

[AnonymBruker]

Har adhd. Alene med 2 barn. Klarer ikke å være et petimeter. Er bare overveldet og satt ut av alt rotet. Løsningen er vaskehjelp annenhver uke. Da får jeg spark bak til å ta i et skikkelig tak. Ellers er det et evig prosjekt å kvitte seg med ting.

Anonymkode: 23b1c...e3c

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (13 minutter siden):

Har adhd. Alene med 2 barn. Klarer ikke å være et petimeter. Er bare overveldet og satt ut av alt rotet. Løsningen er vaskehjelp annenhver uke. Da får jeg spark bak til å ta i et skikkelig tak. Ellers er det et evig prosjekt å kvitte seg med ting.

Anonymkode: 23b1c...e3c

Det høres helt nydelig ut med vaskehjelp! 🙏🏻 Hadde det en periode og det var befriende.

Samboer sier at det ser ut som det ikke bor noen hjemme her. Jeg (vi) har det veldig ryddig, men det er jo jeg som går rundt hver dag og rydder det på plass. Poenget her er at jeg skulle ønske jeg var litt mer «care», og klarte å lukke øynene til rotet slik at jeg heller kunne se på TV, slappe av på sofaen osv. I klesskapet derimot er det helt krise. 
 

Jeg kommer f.eks opp i full panikk hvis jeg er en tur i kjelleren. Det har samboer SÅ mye kaos, rot, verktøy. Han er den som bare legger det fra seg, og ikke på plass. F.eks setter han glasset på kjøkkenbenken, i stedet for rett inn i oppvaskmaskinen. Vi har oppussing, og han gjør det alltid bare 90 % ferdig. Jeg får full angst av dette, da jeg er en person som vil fullføre det jeg har begynt med. Så på mange måter ligner samboer mer på det du beskriver her, kanskje han også har ADHD 🤔😅

Anonymkode: 51473...0ad

[AnonymBruker]

Jeg kjenner meg så igjen og er sånn « flink pike»😔

Anonymkode: 9ff46...f84

[Sofie Maria]

AnonymBruker skrev (10 timer siden):

Hei.

jeg har et problem med at jeg har veldig høye krav til hvor ryddig huset skal være, jeg har høye krav til at det er vasket og rent, til at hagen er fin, høye krav til jobb, jeg skal få trent, skal lage mest mulig mat fra bunn osv, jeg sliter meg rett og slett ut, og dette påvirker både mannen min og barna mine i perioder. Mulig jeg også har like høye krav/forventninger til de rundt meg?

Opplever ofte at jeg sitter med en følelse av at jeg gjør «alt» hjemme, og med mine standarder blir det jo gjerne slik. De dagene jeg er mer i balanse klarer jeg rom regel å holde det i meg, mens mannen min opplever at jeg ofte maser over at ting ikke er gjort, og at jeg klager.

Er det noen som kjenner seg igjen? Hvordan jobbet du med deg selv rundt dette? Sliter f.eks med å ikke ta av bordet med en gang vi har spist. Hvis dusjhodet ikke er satt på plass, hvis kjøkkenbenken er rotete. Opplever høy indre stress hvis jeg ikke får ryddet det på plass. Jeg opplever mannen min som en rotekopp hvor det ligger ting både her og der. I forhold til han er jeg mye mer ryddig og trenger orden rundt meg. Samtidig forstår jeg at med barn rundt meg trenger jeg også å jobbe med å senke kravene mine.

Tar gjerne i mot råd. Misunner alle som er romslig og rause av natur, som klarer å overse, og som klarer å holde misnøyen inne seg. For meg er det skikkelig vanskelig, og skulle gjerne ønske at jeg var annerledes på akkurat dette 😔

Anonymkode: 51473...0ad

kanskje se for deg selv sitte på gamlehjemmet ? ånei så dumt jeg brukte den dagen i svømmehallen/på cafe enn å skrubbe de flisene på bade. hoff jeg anger så mye på at de flisene var møkkete.. 

nå husker jeg ikke helt nøyaktig lista, men du kan søke på youtube på gamle menneskes sine anger i livet, rydding og vasking er ikke på den lista kan jeg love deg 😊

[AnonymBruker]

Jeg har klart å holde misnøyen inni meg, det anbefales ikke. 

Og det du skriver med å tolerere at kjøkkenbordet ikke blir ryddet med en gang etter middag skjønner jeg ikke helt fra min egen erfaring. Hvis kjøkkenbordet ikke ryddes med en gang blir det ikke ryddet i det hele tatt.

Jeg har stått i det samme som deg i årevis, det blir ikke bedre.

Anonymkode: 90056...b8c

[AnonymBruker]

Sånn som nå, kommer jeg hjem og mannen har hatt hjemmekontor. Kaffetrakteren står med lunka gammel kaffe, oppvaskmaskinen er ikke tømt og det står kopper, fat og fluene sirkler rundt på smulene.

Jeg kjenner at jeg blir så skuffet, sint og oppgitt! Det er seriøst som å bo med en ungdom. I disse situasjonene sliter jeg sånn med å holde det inne i meg, og ikke si «hva faen?». 

Det oppleves så urettferdig at jeg må rydde etter en voksen mann… Greit nok med barna liksom, men ja.

Lite hjertesukk! 
Ts

Anonymkode: 51473...0ad

[AnonymBruker]

Jeg vokste opp med en mor med støv på hjernen, så jeg er veldig farget av det. Vi fikk ikke ta på vinduer eller gardiner og vi hadde flust av nips som ikke skulle røres. Oss barna, klærne våre og hjemmet vårt skulle se perfekt ut. Så perfekt at hun ikke hadde overskudd til å tilbringe tid med oss, spørre oss hvordan vi egentlig hadde det og bare være tilstede i livene våre. Vi hadde sjelden besøk fordi hun var så opptatt av å ha det ryddig alltid. Hun syntes det var et ork å ha barn på besøk. 

Selv har jeg blitt veldig motsatt. Jeg ønsker et hjem hvor vi kan ha det bra, ha masse folk på besøk og det meste er der grunnet funksjon og ikke utseende. 

Nå vet jeg ikke hvor gamle barna dine er, men hva syns de om hjemmet deres og deg? Hva betyr mest for de? Om det er perfekt hjemme hos dere eller om foreldrene bruker tid sammen med de? Nå må ikke det ene utelukke det andre, men barna er bare små en gang. 

Anonymkode: feb3f...d4c

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Jeg vokste opp med en mor med støv på hjernen, så jeg er veldig farget av det. Vi fikk ikke ta på vinduer eller gardiner og vi hadde flust av nips som ikke skulle røres. Oss barna, klærne våre og hjemmet vårt skulle se perfekt ut. Så perfekt at hun ikke hadde overskudd til å tilbringe tid med oss, spørre oss hvordan vi egentlig hadde det og bare være tilstede i livene våre. Vi hadde sjelden besøk fordi hun var så opptatt av å ha det ryddig alltid. Hun syntes det var et ork å ha barn på besøk. 

Selv har jeg blitt veldig motsatt. Jeg ønsker et hjem hvor vi kan ha det bra, ha masse folk på besøk og det meste er der grunnet funksjon og ikke utseende. 

Nå vet jeg ikke hvor gamle barna dine er, men hva syns de om hjemmet deres og deg? Hva betyr mest for de? Om det er perfekt hjemme hos dere eller om foreldrene bruker tid sammen med de? Nå må ikke det ene utelukke det andre, men barna er bare små en gang. 

Anonymkode: feb3f...d4c

Her hoppet det over en generasjon, mormor hadde støv på hjernen, foreldrene mine absolutt ikke. Så hvorfor jeg har blitt sånn er et mysterie. 
 

Men tenker du har helt rett, er ikke det jeg kommer til å tenke på dødsleie, at åh, skulle ønske jeg vasket og ryddet mer hjemme. Klarer å tenke det når jeg er rasjonell og rolig, problemer mitt er at jeg ikke tenker det i øyeblikket. Da velter følelsene over og jeg klarer ikke trekke meg ut av situasjonen for å tenke «er dette like viktig for meg om 6 mnd». Så der trenger jeg bedre strategier, derav spørsmålet. Hvordan lure hjernen sin/overbevise hjernen om at dette ikke er så viktig som jeg føler det er 😊 Tror helt ærlig jeg ødelegger familien/samlivet hvis jeg fortsetter, så er et reelt problem for meg..

Anonymkode: 51473...0ad

[Sofie Maria]

AnonymBruker skrev (52 minutter siden):

Her hoppet det over en generasjon, mormor hadde støv på hjernen, foreldrene mine absolutt ikke. Så hvorfor jeg har blitt sånn er et mysterie. 
 

Men tenker du har helt rett, er ikke det jeg kommer til å tenke på dødsleie, at åh, skulle ønske jeg vasket og ryddet mer hjemme. Klarer å tenke det når jeg er rasjonell og rolig, problemer mitt er at jeg ikke tenker det i øyeblikket. Da velter følelsene over og jeg klarer ikke trekke meg ut av situasjonen for å tenke «er dette like viktig for meg om 6 mnd». Så der trenger jeg bedre strategier, derav spørsmålet. Hvordan lure hjernen sin/overbevise hjernen om at dette ikke er så viktig som jeg føler det er 😊 Tror helt ærlig jeg ødelegger familien/samlivet hvis jeg fortsetter, så er et reelt problem for meg..

Anonymkode: 51473...0ad

terapi kanskje? ❤️

[AnonymBruker]

Jeg kjenner meg veldig igjen i både det Ts skriver og det første svaret her. Jeg kommer meg heller aldri ut døra, for jeg får typisk øye på ting som må ryddes før jeg kan dra, og hater å komme hjem til rotete hus 😅 jeg har ikke adhd, som jeg vet om. Anbefaler som en annen her skrev, hiv ut alt husfyll og ha minst mulig muligheter til rot. Her har vi enkel møblering med lite pynt. Dvs at det er kun funksjonelle møbler, og ingen nips og unødvendige gjenstander. Dette gjør at det ikke like fort ser overveldende rotete ut med leker og andre ting utover. Vi har godt med skuffer og skap i alle rom, så det enkelt kan ryddes og organiseres.

Anonymkode: 9148b...fc9

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 12.6.2024 den 19.56):

Hei.

jeg har et problem med at jeg har veldig høye krav til hvor ryddig huset skal være, jeg har høye krav til at det er vasket og rent, til at hagen er fin, høye krav til jobb, jeg skal få trent, skal lage mest mulig mat fra bunn osv, jeg sliter meg rett og slett ut, og dette påvirker både mannen min og barna mine i perioder. Mulig jeg også har like høye krav/forventninger til de rundt meg?

Opplever ofte at jeg sitter med en følelse av at jeg gjør «alt» hjemme, og med mine standarder blir det jo gjerne slik. De dagene jeg er mer i balanse klarer jeg rom regel å holde det i meg, mens mannen min opplever at jeg ofte maser over at ting ikke er gjort, og at jeg klager.

Er det noen som kjenner seg igjen? Hvordan jobbet du med deg selv rundt dette? Sliter f.eks med å ikke ta av bordet med en gang vi har spist. Hvis dusjhodet ikke er satt på plass, hvis kjøkkenbenken er rotete. Opplever høy indre stress hvis jeg ikke får ryddet det på plass. Jeg opplever mannen min som en rotekopp hvor det ligger ting både her og der. I forhold til han er jeg mye mer ryddig og trenger orden rundt meg. Samtidig forstår jeg at med barn rundt meg trenger jeg også å jobbe med å senke kravene mine.

Tar gjerne i mot råd. Misunner alle som er romslig og rause av natur, som klarer å overse, og som klarer å holde misnøyen inne seg. For meg er det skikkelig vanskelig, og skulle gjerne ønske at jeg var annerledes på akkurat dette 😔

Anonymkode: 51473...0ad

Ja, jeg gikk til privat psykolog for å jobbe med perfeksjonismen som begynte å ødelegge alt. For sammen med den så kom angst for at ting ikke skulle være bra nok. Bekymringsangst for fremtidige ting som kunne gå dårlig. Alle tanker var konstant på "hva hvis det skjer, da må jeg være forberedt og gjøre slik og sånn eller så skjer det og det." 

Hva hvis det kommer besøk i dag, så ser jeg støv i trappa, ustelt hår, usminket, etc. 

Enkelte ting har jeg godtatt at jeg må gjøre. Blant annet å rydde av bordet og skylle tallerkener, for ellers må jeg slite med lukt i huset. Lukt er noe jeg ikke tåler så dermed kommer alt av søppel under ting jeg fortsatt må gjøre. 

Jeg er bedre fordi jeg kan la leker ligge på gulvet i stuen, la klesvasken henge til jeg må henge opp ny, la litt skylt oppvask stå på kjøkkenbenken, kun vaske kjøkkenbenken en gang per dag. Jeg overser flekker på kjøkkeninnredning oftere enn før, nå er det en måned siden jeg tok det. 

Om jeg føler jeg må, men samtidig ikke har energi så legger jeg meg i et annet rom for å se på TV. Da kan jeg koble det ut. 

Anonymkode: 07124...afd

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 12.6.2024 den 20.33):

Takk for svar ❤️

Aaaaah, jeg har også ADHD, så det kan være årsak? Det er flere som har det sånn? Det er så overveldende og vanskelig, fordi de følelsene tar helt overhånd og jeg har ikke sjans til å regulere det. Uansett hvilket rom jeg går inn i, ser jeg noe jeg burde ha gjort. Hvis jeg f.eks står å rydder på kjøkkenet, går inn på badet for å hente noe, så ser jeg at «ah, her var det klær som ligger slengt så begynner jeg å brette de. Så går jeg ut igjen og kommer på at plantene på ha vann, så jeg begynner med det i tillegg. Sliter meg helt ut, og har dager hvor jeg må lade batterier, er irrasjonell, lei meg og tom.

Har egentlig aldri pratet så mye med mannen om ADHD-diagnosen, og han har heller aldri vært spesielt interessert i og lære eller forstå om den. 
 

 

Anonymkode: 51473...0ad

Noen med adhd har denne ryddighet og perfeksjonismen, andre med adhd klarer ikke å sortere/rydde eller å ha orden. Man er enten/eller, er min erfaring. 

Anonymkode: 07124...afd

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Jeg kjenner meg veldig igjen i både det Ts skriver og det første svaret her. Jeg kommer meg heller aldri ut døra, for jeg får typisk øye på ting som må ryddes før jeg kan dra, og hater å komme hjem til rotete hus 😅 jeg har ikke adhd, som jeg vet om. Anbefaler som en annen her skrev, hiv ut alt husfyll og ha minst mulig muligheter til rot. Her har vi enkel møblering med lite pynt. Dvs at det er kun funksjonelle møbler, og ingen nips og unødvendige gjenstander. Dette gjør at det ikke like fort ser overveldende rotete ut med leker og andre ting utover. Vi har godt med skuffer og skap i alle rom, så det enkelt kan ryddes og organiseres.

Anonymkode: 9148b...fc9

Akkurat sånn er det 😂 Det verste er når vi skal reise bort på ferie.. Eeeelsker å komme hjem til nytt sengetøy, reint og ryddig hus. Det gjør meg så glad!

Ja, vi har det veldig minimalistisk nettopp av denne grunnen. Tror vi har det nokså ryddig, bare kjedelig med at det alltid er noe å gjøre og rydde i når vi er 5 stykk i huset. Samboer mener han er ryddig, men det er han ikke 😅

Kan kanskje vurdere psykolog pga perfeksjonisme, men er også redd for at noe av dette må jeg bare akspetere at sånn er jeg, og sånn må jeg ha det for å ha det bra.

Synes jeg har blitt flinkere på noen ting, men kan i perioder få raptuser der jeg blir så overveldet av alt kaos/rot. Det betyr helt sikkert at jeg føler stress/ubehag på noe annet, blir bare mer konkret for meg å rydde i stede.

Får bare begynne å øve meg på å tåle kaos. Kjenner indre stress bare av tanken! 🫣

Ts.

Anonymkode: 51473...0ad