Merkelig oppstart hos psykiater, lite relasjonsbygging? Mulig jeg ikke forstår opplegget

[AnonymBruker]

Er henvist til psykodynamisk tilnærming, og er veldig glad for å ha fått plass. Derfor er det så dumt at jeg ikke helt forstår opplegget eller terapeuten.

Har vært fire ganger nå, og synes opplegget er merkelig. Dette reagerer jeg på:

- Hun påpeker at relasjonen mellom oss er viktig å bygge, men hen har ikke spurt hva jeg liker å gjøre på fritiden eller hva jeg f eks gjør for å slappe av.

- I henvisningen står det at jeg sliter med hverdagslige dilemmaer som blir store. Forje time fortalte jeg om sesong for skoleavslutninger, og at denne uka er det fem stk, og det er stressende. Hen svarte da at dette ikke var traumer, men adhden jeg har, og foreslo økning av medisin?

- Hun foreslo første time økning i en antidepressiva jeg går på, som jeg ikke har lyst å øke. Er poenget å skru av alle følelser?

- Hun sitter å venter på at jeg skal snakke, hun spør ikke. Er dette spesielt i tilnærmingen? Hun spør f eks: "hva slags følelser kommer opp nå? Hva skjer når du setter deg i denne stolen? Hva tenker du om meg?" Jeg svarer at jeg ikke tenker på noe konkret fra fortiden akkurat nå. 

- Sist time endte med at hun avkortet dobbelt timen til en enkelttime og også neste, fordi hun mente jeg måtte presse meg for å finne på tema, og det var ikke bra.

Anonymkode: b7a04...290

[AnonymBruker]

Hvordan er gangen for å bytte? Synes det er dumt av meg å bytte om gresset kanskje ikke er grønnere på andre siden, og kanskje må jeg gjennom lang ventetid?

Anonymkode: b7a04...290

[AnonymBruker]

Det lureste er å ta det opp med behandler. Jeg har gått i terapi i 4 år og min behandler har aldri spurt meg om fritidsinteresser eller hva jeg gjør for å slappe av. Aldri tenkt på det som et problem. Er det en grunn til at du forventer å bli spurt om det?

Anonymkode: 3dad6...6fa

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Det lureste er å ta det opp med behandler. Jeg har gått i terapi i 4 år og min behandler har aldri spurt meg om fritidsinteresser eller hva jeg gjør for å slappe av. Aldri tenkt på det som et problem. Er det en grunn til at du forventer å bli spurt om det?

Anonymkode: 3dad6...6fa

Tenkte kanskje det er en naturlig ting å spør om når tema mitt er manglende avslapningsevne pga traumer? Og også viktig for å bli kjent?

Anonymkode: b7a04...290

[AnonymBruker]

Ja, dette er typisk for psykodynamisk tilnærming (bortsett fra dette med medisinfokus, det kommer fra psykiatersiden).

Det kan være en krevende behandling, men kan løsne opp i mye også. Men det passer ikke for alle. Kanskje psykiateren har litt rett i at hvis du ikke greier skoleavslutninger etc så kunne du trenge ønte medisiner en periode for å gjennomføre, og så jobber dere med følelsene fremover slik at du etter hvert greier slike helt normale ting uten medisiner?

Anonymkode: 00f03...c9a

[AnonymBruker]

Min psykolog sitter også helt stille, til jeg snakker. Og misforstår alt jeg sier. Men jeg trives sammen med ham, så jeg babler i vei. Jeg hadde ikke gått til ham hvis kjemien var dårlig . Psykiater er litt anderledes, de skal medisinere og dra en konklusjon . 

Anonymkode: e8fe7...2f9

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Tenkte kanskje det er en naturlig ting å spør om når tema mitt er manglende avslapningsevne pga traumer? Og også viktig for å bli kjent?

Anonymkode: b7a04...290

Hvis du ønsker at behandleren din skal vite dette om deg kan du fortelle om det på eget initiativ. Terapi handler gjerne om å gå dypere, enn det, og helt ærlig så virker det som du har urealistiske forventninger til terapi. Jeg har k-ptsd, vet mye om traumer. Jeg snakker ikke om fritidsaktiviteter og sånne ting med min behandler. Jeg har behandling 2 timer i uka og har hatt det i 4 år. Har aldri tenkt at det var et problem at vi ikke har hatt typiske bli kjent timer.

Er du usikker på timene er det lurt å ta det opp med behandler, snakke om hvordan dere kan jobbe sammen, hva som er viktig i timene og på den måten skape en felles forståelse av hvordan dere kan jobbe sammen.

Anonymkode: 3dad6...6fa

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (10 minutter siden):

Min psykolog sitter også helt stille, til jeg snakker. Og misforstår alt jeg sier. Men jeg trives sammen med ham, så jeg babler i vei. Jeg hadde ikke gått til ham hvis kjemien var dårlig . Psykiater er litt anderledes, de skal medisinere og dra en konklusjon . 

Anonymkode: e8fe7...2f9

Jeg går ikke der for medisin. Jeg er henvist til traume behandling, og det vet vi begge.

Anonymkode: b7a04...290

[AnonymBruker]

Dere skal bygge en behandler-pasient relasjon, ikke en vennskapsrelasjon.

Tror du misforstår litt der.

 

Anonymkode: 80268...215

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (11 minutter siden):

Ja, dette er typisk for psykodynamisk tilnærming (bortsett fra dette med medisinfokus, det kommer fra psykiatersiden).

Det kan være en krevende behandling, men kan løsne opp i mye også. Men det passer ikke for alle. Kanskje psykiateren har litt rett i at hvis du ikke greier skoleavslutninger etc så kunne du trenge ønte medisiner en periode for å gjennomføre, og så jobber dere med følelsene fremover slik at du etter hvert greier slike helt normale ting uten medisiner?

Anonymkode: 00f03...c9a

Jeg greier det, jeg sa bare at det er stressende, når hun spurte om hvilke følelser jeg har.

Anonymkode: b7a04...290

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (9 minutter siden):

Jeg greier det, jeg sa bare at det er stressende, når hun spurte om hvilke følelser jeg har.

Anonymkode: b7a04...290

Men det er vel grunnen til at du går i terapi? 

Anonymkode: 39194...782

[AnonymBruker]

Syns psykologer har vært bedre enn psykiatere. Psykiatere er så opptatt av å medisinere bort alle problemer. Psykologene vil oppriktig forstå dem og jobbe med roten til vanskene. 

Anonymkode: d9ec9...3f7

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (29 minutter siden):

Men det er vel grunnen til at du går i terapi? 

Anonymkode: 39194...782

Men hun ville ikke snakke om det. Hun sa dette er ikke traumer.

Anonymkode: b7a04...290

[AnonymBruker]

Man kan jo lure på om verden er gått helt av skaftet når det å ha mange avslutninger på rad er så traumatisk at det krever psykiater 

Anonymkode: b73a0...99a

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Man kan jo lure på om verden er gått helt av skaftet når det å ha mange avslutninger på rad er så traumatisk at det krever psykiater 

Anonymkode: b73a0...99a

Du har nok misforstått. 
 

Det er traumene som skaper det problematiske med avslutningene, ikke omvendt  

Anonymkode: 39194...782

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (25 minutter siden):

Man kan jo lure på om verden er gått helt av skaftet når det å ha mange avslutninger på rad er så traumatisk at det krever psykiater 

Anonymkode: b73a0...99a

Det var en ting jeg nevnte, jeg går ikke dit pga det. Det tror jeg du forstår........

Anonymkode: b7a04...290

[AnonymBruker]

Om andre har vært borti modellen, så si gjerne ifra.

Anonymkode: b7a04...290

[Kaisada]

AnonymBruker skrev (7 timer siden):

Jeg går ikke der for medisin. Jeg er henvist til traume behandling, og det vet vi begge.

Anonymkode: b7a04...290

På hvilken måte preger traumene dine deg i hverdagen? Hva trigger deg? Det kan nok være lurt å skrive opp alle hendelser som trigger deg, eller fastlåste reaksjoner hvor du ønsker å reagere annerledes, og ta det med til behandler.  

En psykiater skal som regel ikke lede deg noe særlig, men ta det som du kommer med, og jobbe med det. 

 

[AnonymBruker]

Kaisada skrev (1 time siden):

På hvilken måte preger traumene dine deg i hverdagen? Hva trigger deg? Det kan nok være lurt å skrive opp alle hendelser som trigger deg, eller fastlåste reaksjoner hvor du ønsker å reagere annerledes, og ta det med til behandler.  

En psykiater skal som regel ikke lede deg noe særlig, men ta det som du kommer med, og jobbe med det. 

 

Kanskje jeg må gjøre det. Hmmm

Anonymkode: b7a04...290