Er det lurt å investere i frimerker ...?

[AnonymBruker]

Før i tiden kunne man tjene solide summer på dette, men er i tvil om hvordan det er idag etter å ha lest denne danske artikkelen (PDF):

https://chrxtofarvet.dk/wp-content/uploads/2023/08/Har-frimaerkesamleriet-en-fremtid.pdf

Han oppsummerer dette i noen punkter:

1.  Frimerker i dagens samfunn. Frimerker er blitt en kuriositet, ikke en del av hverdagen slik det var før i tiden; den elektroniske kommunikasjonen har overtatt. Som følge av dette har man i Norge fått overflod av ubrukte merker som knapt brukes, da de færreste fortsatt sender brev.

2. Nye frimerker. Kostanden for å kjøpe nye samlermerker er vanligvis et tapsprosjekt, da disse merkene (i Norge) litt senere kan kjøpes på auksjon til godt under halvparten av prisen. Det er lenge siden 1941, da køen strakte seg rundt kvartalet for å få kjøpt nye utgivelser.

3. Samtidig som samlerne blir færre og eldre, koster det stadig penger å produsere nye frimerker; dette har ført til at utgivelsespolitikken i enkelte land har gått av skaftet, og frimerker, som i utgangspunktet er forskuddsbetaling for porto, utgis i land som Frankrike som samleobjekter uten reell postal bruksverdi; man kunne like gjerne utgitt OL-pins eller fotballkort og puttet dem i et album.

4. Frimerker på selvklebende papir er vanskeligere å vaske av; i Norge går det greit med de fleste merker, men enkelte utgaver er håpløse.

5. Postbehandlingen er blitt digitalisert; i Norge kan man fortsatt bruke frimerker på brev, men ikke på pakker der man bruker lapper med strekkode. Spør man om frimerker i Post i butikk, er kunnskapen på REMA eller KIWI minimal; de faglærte i skranken på postkontoret har fått sparken, og de aller fleste postkontorene er lagt ned. De mange stedsstemplene, som tidligere knyttet forsendelsen til forskjellige steder rundt om i landet, er blitt erstattet med ordinære Norge-stempler.

6. Frimerket, som en gang var bærebjelken i et lands kommunikasjon, lever på lånt tid. Island har sluttet å gi ut nye merker, og flere land vil følge etter.

7. Danmark fikk 1. januar en ny postlov der man får moms på innenlands post, men ikke utenlands. Da Norge innførte moms i 2001, førte dette til at prisene steg (den gang fra 4,50 til 5,50), men eldre merker kunne fortsatt brukes. I Danmark der PostNord har ansvaret for postgangen, er kaoset blitt totalt når alle merker før 2022 (egentlig 2024 da innløsningen for merker fra 2022-23 bare varer frem til juni) er blitt ugyldige til innenlands frankering. Ugyldiggjøring av frimerker fører ofte til økonomisk krise i samlermarkedet, som da Tyskland gir over til Euro og merker med DM ble ugyldige; kjernen i frimerket er at dette er et verdipapir som forskuddsbetaling for en tjeneste. Når denne verdien faller bort, blir merket et stykke papir som bare kan selges til samlere som er villige til å betale for dette. Er utbuddet stort nok, vil prisene falle som en stein; i Norge kan man få kjøpt gyldige merker fra 1970-80-90-årene ned til 20% av det de engang kostet på Posten. I Danmark kan det bli full katastrofe.

Siterer fra PDF-filen:

Sitat

Den gamle ide om, at frimærker kunne være en investering, er død. Tværtimod er det en dyr hobby,  og man sæter penge til hele tiden.
Derudover er derspillere på markedet, som stille og roligt ødelægger hobbyen, og det er især de frimærkeudgivende postvæsener. Det er måske ikke, fordi de er grådige, men fordi de er pressede af stigende omkostninger, faldende indtægter, færre kunder. Og de prøver lige nu, at fastholde markedet ved at udgive stadig flere frimærker til stadig højere valører. Og på et tidspunkt sprænger ballonen.
Gamle frimærkesamlinger bliver ikke længere videreført. De nye generationer er ikke tiltrukket af tanken og skynder sig at realisere dem, mens den endnu har en vis værdi.

Kort oppsummert: På grunn av begrenset interesse kan man idag få kjøpt de fleste ubrukte frimerker til en brøkdel av prisen de kostet tidligere, og slik sett er dette et gunstig kjøp; for noen få hundrelapper kan man få kjøpt samlinger med merker som før kostet tusener. Enkelte svært spesielle merker som NK 1166x2 som kostet kr.3,50 på postkontoret for 30 år siden, får man ikke idag til under 20.000, men dette er unntak; omtrent alle andre merker fra denne perioden koster idag langt mindre enn de i sin tid kostet i skranken, og da er ikke inflasjonen tatt med i betraktning. Tar man også den med, blir bildet av frimerket som investeringsobjekt tragisk; ubrukte merker som i 1970-årene kostet 1 krone på Posten, kan man idag få til 20-25 øre; inkludert inflasjon vil dette si at merket idag er 40-60 ganger billigere enn dette kostet som nytt. Et verditap på 98% høres kanskje dystert ut, men det er realiteten for de håpefulle som i sin tid kjøpte haugevis med ubrukte merker og håpet at pensjonen var sikret. Førstedagsbrev var en enda verre investering; der er tapet på godt over 99%, og de fleste brev får man knapt gitt bort.

Men spørsmålet er om det likevel er potensiale for verdistigning, eller om prisen vil falle ytterligere. I andre sammenhenger har man sett at "utdødde" ting som LP-er og musikkassetter har fått status som "retro" og blitt populære igjen; idag bruker man elektronisk kommunikasjon, men samtidig ser man også ulempene ved digitalisering, og det er ikke få som lengter tilbake til en mer analog tid.

Kan brevet på papir og det analoge postkortet bli gjenopplivet, og frimerker bli aktuelle igjen før dette dør helt ut? Hvem vet.

Skulle Posten en dag gjøre eldre frimerker ugyldige slik man har gjort i Danmark, vil verdien synke til bunns. Skulle frimerket få en renessanse og flere samlere kommer til, kan prisen stige litt; på grunn av det store utbuddet i markedet må det store endringer til for å få prisene på samme nivå som i "gullalderen" rundt 1980, da prisene raste til værs, og et frimerke som NK 647, som fortsatt kunne kjøpes for 80 øre i 1976, kostet 60 kroner fem år senere. Idag ligger prisen på rundt 1 krone.

Kan det være lurt å investere i frimerker som en fremtidig økonomisk investering; hva tror dere ...?

Anonymkode: 861f9...3ce

[AnonymBruker]

Frimerker har vært et døende/dødt marked i flere år i Norge også. Det er absolutt ingen investering! Det aller aller minst smarte er å kjøpe nye såkalte samlermerker fra obskure land. Allerede på 70- og 80-tallet var det bare tøys.

Frimerkesamling som interesse dør ut med disse samlerne som i dag har brukt store summer opp gjennom årene. Det er en mikroskopisk nyrekruttering.

Hør med en ærlig frimerkehandler. Han (for det er i 99,9% av tilfellene en han) kan fortelle deg at prisene – selv på gode objekter – har sunket jevnt og trutt. Samtidig er snittalderen på de som samler eldre og eldre (og da snakker vi pensjonist ++).

Og nei: dette er ikke noe som vil komme tilbake som "retro" eller "kult". Hva som er retro henger etter min erfaring sammen med folks nostalgiske minner fra barne- og ungdomstiden, og er gjerne noe visuelt eller noe som de knytter særlig ungdomsminner til. Noe de en gang hadde selv, eller som de den gang aldri var så heldige å få eie. Derfor er retrobølgen noe som nærmest hele tiden glir etter oss med 30-40 års forskyving. Mao er vi nå primært på 80-tallet.

 

Anonymkode: 7f356...e0f

[AnonymBruker]

Blir vel som å investere i tørrfisk i utlandet. 

Anonymkode: 0384b...9c7

[Minitroll]

Dessverre er frimerkesamlere en døende rase. Posten har også likt å la oss tro at førstedagsbrev kan være en investering, med det resultat at de masseproduserte brev på 90- og tidlig 2000tall og folk sitter på verdiløst rot. Jeg har tatt vare på noen som jeg synes er pene, men kvittet meg med flere permer for et års tid siden. 

[AnonymBruker]

Minitroll skrev (6 timer siden):

Dessverre er frimerkesamlere en døende rase. Posten har også likt å la oss tro at førstedagsbrev kan være en investering, med det resultat at de masseproduserte brev på 90- og tidlig 2000tall og folk sitter på verdiløst rot. Jeg har tatt vare på noen som jeg synes er pene, men kvittet meg med flere permer for et års tid siden. 

Ikke glem postens maxikort; de skulle også være en flott investering. I likhet med OL-pinsene.

Men markedet for førstedagsbrev har faktisk fått en liten oppsving etter at Ole Brænne for noen få år siden på eget forlag ga ut to store og tykke bøker med tittelen "Norske førstedagsbrev med vignetter" del 1 og 2.

Dette har ført til at mer spesielle objekter som førstedagskortene fra Moestue, som ble utgitt i små opplag og som man tidligere kunne få slengt etter seg, faktisk oppnår relativt fine priser; kr.600 for en FDC fra 1993 ville vært uhørt i andre sammenhenger:

https://skanfil.no/auksjon/frimerker-og-brev-norge/norge-brev/2750216/1163-64-sommerfugler-1993-pa-kort-framed-logo-av

Postkort med lokalhistoriske motiver var også noe som var enkelt og billig å få tak i før i tiden; nå har interessen for dette økt betraktelig, og de sjeldnere kortene koster flesk. Det samme gjelder tidlige postkort tegnet av for eksempel Aukrust.

Så selv om gjennomsnittsalderen for frimerkesamlere øker med ett år for hvert år som går og mange ser på frimerker som noe forhistorisk, er det ikke synonymt med at folks samleinteresse dør helt ut; i stedet kan den finne nye former og bli en del av for eksempel lokalhistorie, slik postkortene har blitt det.

Anonymkode: 861f9...3ce

[AnonymBruker]

Nei, nei, nei.

Anonymkode: 990b4...a1f

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 timer siden):

Nei, nei, nei.

Anonymkode: 990b4...a1f

Tja. Før man kategorisk sier "nei", bør man kanskje også se på NFT-frimerkene, men disse merkene er etter min mening et rent spekulasjonsobjekt med gull, glitter og superdupersjeldne utgivelser som har null sammenheng med frimerkets opprinnelige funksjon; nedenfor er en lenke til en katalog over NFT-merker fra hele verden; hva med et merke fra Curaçao som bare finnes i 99 eksemplarer, eller et helt unikt merke fra Botswana ...?

https://bittergrounds.com/crypto-stamp-catalogue/

Eller en fellesutgivelse fra Nederland, Østerrike og Luxembourg som ikke bare er fysisk, virtuell, men også med 1 gram ekte gull; merket fra Luxembourg er laget i opptil supersjeldne 999 eksemplarer og koster kun 500 Euro. Hjelp, sier jeg.

Anonymkode: 861f9...3ce

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (15 minutter siden):

Tja. Før man kategorisk sier "nei", bør man kanskje også se på NFT-frimerkene, men disse merkene er etter min mening et rent spekulasjonsobjekt med gull, glitter og superdupersjeldne utgivelser som har null sammenheng med frimerkets opprinnelige funksjon; nedenfor er en lenke til en katalog over NFT-merker fra hele verden; hva med et merke fra Curaçao som bare finnes i 99 eksemplarer, eller et helt unikt merke fra Botswana ...?

https://bittergrounds.com/crypto-stamp-catalogue/

Eller en fellesutgivelse fra Nederland, Østerrike og Luxembourg som ikke bare er fysisk, virtuell, men også med 1 gram ekte gull; merket fra Luxembourg er laget i opptil supersjeldne 999 eksemplarer og koster kun 500 Euro. Hjelp, sier jeg.

Anonymkode: 861f9...3ce

Og jammen ser det ut som om man også kan vinne en tur til Botswana; her får grå frimerkesamlere virkelig muligheten til å leve ut sine drømmer:

https://www.thenewsmarket.com/news/collect-and-travel-to-botswana-with-the-new-nft-stamps-by-botswanapost-philately-cryptostamps/s/ecf8aede-c36c-4278-9c81-d840294cec56

Sitat

The collectors of these digital stamps will have a superior benefit compared to the owners of physical postage stamps issued in the past that is a lifetime opportunity to win one or several unique annual real travel experiences to visit Botswana and truly enjoy its beauty, hospitality and spirit!

Anonymkode: 861f9...3ce