Gamle traumer kommer fram i lyset… 🥹

[Gjest BittenTei]

Hvordan deale med dette? Pliiz ikke noe kjeft og gnål.
 

Jeg har stadig mareritt… om en mann i beige frakk. Som omfavnet meg på gårdsplassen, hjemme, i trygge omgivelser, etter at jeg hadde plassert sykkelen min der, etter skolen. Jeg var rundt 11-13 år.
 

 Jeg kosta litt løv, ergo høst, og plutselig kommer det gående en mann… som nærmest kaster seg rundt meg og spør hvorfor jeg står her ute alene og «jobber»; hvor er mamma og pappa? (På jobb)…. Jeg ble helt satt ut, veldig sjenert - og før jeg visste ordet av det svøpte han frakken sin rundt meg, befølte meg og sa at «sånne søte piker som deg burde ikke være alene ute»…. Jeg fikk løsrevet meg, han ble satt ut, husker jeg… 

Jeg torde ikke å si noe til foreldrene mine om denne hendelsen; han kom ut av det blå; vi bodde i en rolig og såkalt presentabel blindvei på 90-tallet. Men jeg har hatt mareritt siden, samt at det tok meg x antall år før jeg skjønte at mannen med den beige frakken, var den samme mannen som stalka meg gjennom tenårene. 

Plutselig kunne jeg se han på t-bane stoppet… glanende på meg. Gjentatte ganger, hvilket fikk meg til å sykle fort som f i stedet. Overalt. Så han stadig vekk. Fikk angst for å ta t-banen. 

I en alder av…. X antall år, så innser jeg nå at han var grobunnen for min angst. Og jeg tenker tilbake på meg selv som lille jenta på 11-12-ish år, som ble forulempet av denne fyren, som har levd livet videre, kanskje uten å ane (høyst sannsynlig), hva en sånn situasjon gjorde med ei (snart) tenåringsjente, ei gang på 90-tallet. 

Jeg hater fremdeles beige frakker, og menn som stirrer. Jeg får panikkanfall bare ved tanken om Nationaltheatret / T-bane osv. 

Hvordan gå videre? Gubbjævelen er sikkert dæv, men smerten inni hjertet mitt, er der fremdeles. Var noe som ble frarøvet fra meg den dagen - og x antall år siden. 
 

 

[AnonymBruker]

Jeg vet ikke hvor gammel du er, men hadde jeg hatt en sånn opplevelse så hadde jeg tatt kontakt med fastlegen og bedt om hjelp.

Anonymkode: 1301b...1a5

[AnonymBruker]

Beskrivelsen høres ut som en absurd, seksuell novelle. Er dette ekte eller en fantasi?

Verken jeg eller andre ofre ville ha beskrevet det slik.

Anonymkode: 0c6d7...4ff

[AnonymBruker]

Er du farlig for noen?

Anonymkode: 0c6d7...4ff

[AnonymBrukerNeida]

Ville absolutt gått til fastlegen for å få  en utredning på det. Slike ting blir ikke løst av seg selv, og det hjelper veldig mye å snakke med noen som har erfaring og relevant utdanning om slike hendelser. Har du snakket med noen om det siden? 

4 minutter siden, AnonymBruker said:

Er du farlig for noen?

Anonymkode: 0c6d7...4ff

Hva slags påstand er det? Ta deg sammen.

[Gjest Frezia]

Stakkars deg jente å slite med det i så mange år! Jeg tror på deg! Du må få hjelp med å bearbeide vonde ting i dine unge år tror jeg. Søk hjelp slik at du kan bli kvitt de tunge byrdene. Jeg kan bare tenke deg gode tanker slik at du kan gå videre her i livet, stor klem fra meg!

[AnonymBruker]

AnonymBrukerNeida skrev (30 minutter siden):

Ville absolutt gått til fastlegen for å få  en utredning på det. Slike ting blir ikke løst av seg selv, og det hjelper veldig mye å snakke med noen som har erfaring og relevant utdanning om slike hendelser. Har du snakket med noen om det siden? 

Hva slags påstand er det? Ta deg sammen.

Den emojien og den beskrivelsen? Er du så lettlurt? Ta deg sammen.

Anonymkode: 0c6d7...4ff

[AnonymBruker]

Hvis du er voksen snakk med fastlegen om hjelp. Du kan få behandling og lære teknikker for å avlede tankene dine.

Hvis du er på skole snakk med helsesøster. 

Søk hjelp ❤️

Anonymkode: 388c7...654

[Gjest Frezia]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Er du farlig for noen?

Anonymkode: 0c6d7...4ff

 

AnonymBruker skrev (56 minutter siden):

Den emojien og den beskrivelsen? Er du så lettlurt? Ta deg sammen.

Anonymkode: 0c6d7...4ff

Hva galt er det med dere? Det er vel det siste denne personen trenger å se dere skriver! Virkelig ta dere sammen!

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (6 timer siden):

Den emojien og den beskrivelsen?

hvilken emoji?

Anonymkode: 04885...099

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 minutter siden):

hvilken emoji?

Anonymkode: 04885...099

I tittel. Relativt malplassert. Men mange bruker jo emojis rart.

Anonymkode: 4d2b1...a89

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (7 timer siden):

Beskrivelsen høres ut som en absurd, seksuell novelle. Er dette ekte eller en fantasi?

Verken jeg eller andre ofre ville ha beskrevet det slik.

Anonymkode: 0c6d7...4ff

Som en med ptsd er jeg enig. Detaljer forsvinner også fra traumeminner, man husker ikke hele hendelsen fra start til slutt med detaljer. Høres ut som starten på en bok dette ja.

Anonymkode: ff13a...5fb

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Som en med ptsd er jeg enig. Detaljer forsvinner også fra traumeminner, man husker ikke hele hendelsen fra start til slutt med detaljer. Høres ut som starten på en bok dette ja.

Anonymkode: ff13a...5fb

Selv om du har ptsd har du ikke fasiten på dette! Jeg har også ptsd og enkelte av mine traumeminner er som film som spilles av i hodet igjen og igjen, med dialog og farger og alle mulige detaljer. Jeg tror ikke det er uvanlig. 

Anonymkode: a7f04...b18

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Selv om du har ptsd har du ikke fasiten på dette! Jeg har også ptsd og enkelte av mine traumeminner er som film som spilles av i hodet igjen og igjen, med dialog og farger og alle mulige detaljer. Jeg tror ikke det er uvanlig. 

Anonymkode: a7f04...b18

«Vanlige minner lagres som en autobiografisk helhet. De kan gjenhentes med viljen, og en kan fortelle om dem som små historier med en begynnelse, midt og en slutt. Minner om overveldende hendelser lagres istedenfor som fragmenter i den eldre delen av hjernen, primært i amygdala. Fragmentene er knyttet til sanser, følelser, kroppslige fornemmelser og reaksjoner. De er ofte implisitte, det vil si at de sitter i kroppen, fremfor å være eksplisitte:bevisste, reflekterbare minner. I stedet for gjennom viljestyrt gjenhenting, trigges disse minnene av stimuli som minner om det som hendte, og minnet viser seg kun som fragmenter av den vonde opplevelsen. Dette er forvirrende og vanskelig å forstå for den som opplever det.»

https://www.psykososialberedskap.no/voksne-og-traumer/

 

Anonymkode: ff13a...5fb

[AnonymBruker]

BittenTei skrev (8 timer siden):

Hvordan deale med dette? Pliiz ikke noe kjeft og gnål.
 

Jeg har stadig mareritt… om en mann i beige frakk. Som omfavnet meg på gårdsplassen, hjemme, i trygge omgivelser, etter at jeg hadde plassert sykkelen min der, etter skolen. Jeg var rundt 11-13 år.
 

 Jeg kosta litt løv, ergo høst, og plutselig kommer det gående en mann… som nærmest kaster seg rundt meg og spør hvorfor jeg står her ute alene og «jobber»; hvor er mamma og pappa? (På jobb)…. Jeg ble helt satt ut, veldig sjenert - og før jeg visste ordet av det svøpte han frakken sin rundt meg, befølte meg og sa at «sånne søte piker som deg burde ikke være alene ute»…. Jeg fikk løsrevet meg, han ble satt ut, husker jeg… 

Jeg torde ikke å si noe til foreldrene mine om denne hendelsen; han kom ut av det blå; vi bodde i en rolig og såkalt presentabel blindvei på 90-tallet. Men jeg har hatt mareritt siden, samt at det tok meg x antall år før jeg skjønte at mannen med den beige frakken, var den samme mannen som stalka meg gjennom tenårene. 

Plutselig kunne jeg se han på t-bane stoppet… glanende på meg. Gjentatte ganger, hvilket fikk meg til å sykle fort som f i stedet. Overalt. Så han stadig vekk. Fikk angst for å ta t-banen. 

I en alder av…. X antall år, så innser jeg nå at han var grobunnen for min angst. Og jeg tenker tilbake på meg selv som lille jenta på 11-12-ish år, som ble forulempet av denne fyren, som har levd livet videre, kanskje uten å ane (høyst sannsynlig), hva en sånn situasjon gjorde med ei (snart) tenåringsjente, ei gang på 90-tallet. 

Jeg hater fremdeles beige frakker, og menn som stirrer. Jeg får panikkanfall bare ved tanken om Nationaltheatret / T-bane osv. 

Hvordan gå videre? Gubbjævelen er sikkert dæv, men smerten inni hjertet mitt, er der fremdeles. Var noe som ble frarøvet fra meg den dagen - og x antall år siden. 
 

 

Det er kun du som kan hjelpe deg selv " ikke la denne frakmannen ødelegge resten av live ditt. Du er ikke liten lengere var sterk og kom deg ut av det. Lev her og nå.

Anonymkode: 70532...5e1

[Pippi Lotta]

Høres vondt ut! Jeg synes du skal ta der opp med fastlegen, du kan trolig få mye nytte av å terapi. Du kan bli mye bedre og det trenger ikke påvirke resten av live dit slik som det har gjort til nå. Så selv om det kan være skummelt å oppsøke hjelp, så håper jeg du gjør det ❤️ Du er sterkere en du tror!

[Pippi Lotta]

AnonymBruker skrev (7 timer siden):

Beskrivelsen høres ut som en absurd, seksuell novelle. Er dette ekte eller en fantasi?

Verken jeg eller andre ofre ville ha beskrevet det slik.

Anonymkode: 0c6d7...4ff

 

AnonymBruker skrev (16 minutter siden):

Som en med ptsd er jeg enig. Detaljer forsvinner også fra traumeminner, man husker ikke hele hendelsen fra start til slutt med detaljer. Høres ut som starten på en bok dette ja.

Anonymkode: ff13a...5fb

Virkelig tragisk om dere virkelig er ofre eller har PTSD og alikevel er så blottet for menneskelig forståelse! Trist for dere!! 

Det at man har opplevd noe eller har en diagnose betyr ikke at man automatisk får en eller annen fasit på hvordan alle med lignende opplevelser eller diagnoser har det. Selv en erfaren psykolog kunne ikke diagnostisert noen ut i fra en tråd (selv ikke en som var mye lengre og mer utfyllende en denne), men dere to inbiler dere at dere kan det? Dere har liksom magiske evner til å lukte hva som er sant eller ikke? Burde ikke være mulig å mangle så totalt selvinnsikt.

Man kan aldri vite med sikkerhet om de som skriver på KG er helt ærlige eller ikke, men i denne type tråder bør dere ha selvrespekt nok til og ikke leke Sherlok Holms. Og du som kaller beskrivelsen av overgrep mot et barn en seksuell novelle, du høres jo direkte farlig ut! Hva er galle i hode dit som får slike assosiasjoner? 

[AnonymBruker]

Pippi Lotta skrev (2 minutter siden):

 

Virkelig tragisk om dere virkelig er ofre eller har PTSD og alikevel er så blottet for menneskelig forståelse! Trist for dere!! 

Det at man har opplevd noe eller har en diagnose betyr ikke at man automatisk får en eller annen fasit på hvordan alle med lignende opplevelser eller diagnoser har det. Selv en erfaren psykolog kunne ikke diagnostisert noen ut i fra en tråd (selv ikke en som var mye lengre og mer utfyllende en denne), men dere to inbiler dere at dere kan det? Dere har liksom magiske evner til å lukte hva som er sant eller ikke? Burde ikke være mulig å mangle så totalt selvinnsikt.

Man kan aldri vite med sikkerhet om de som skriver på KG er helt ærlige eller ikke, men i denne type tråder bør dere ha selvrespekt nok til og ikke leke Sherlok Holms. Og du som kaller beskrivelsen av overgrep mot et barn en seksuell novelle, du høres jo direkte farlig ut! Hva er galle i hode dit som får slike assosiasjoner? 

Jeg gjentar meg selv, traumeminner lagres ikke som hele minner med detaljer. Vonde minner derimot er noe helt annet. Ikke alt av vonde og skremmende hendelser man opplever er et traume selv om man kan plages i ettertid.

Anonymkode: ff13a...5fb

[Pippi Lotta]

AnonymBruker skrev (12 minutter siden):

Jeg gjentar meg selv, traumeminner lagres ikke som hele minner med detaljer. Vonde minner derimot er noe helt annet. Ikke alt av vonde og skremmende hendelser man opplever er et traume selv om man kan plages i ettertid.

Anonymkode: ff13a...5fb

Har dette noen som helst relevansen i tråden? Har TS spurt deg eller noen andre om dere tror hun har PTSD? For meg høres det ut som hun beskriver vonde ting, og da er det greit og respondere lit empatisk (eller klikk seg ut av tråden om man ikke har empati). Det er ikke din jobb å diagnostisere anonyme menesker på internet, det er bare merkelig oppførsel å prøve på det....

Endret 12. juni 2024 av Pippi Lotta

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (40 minutter siden):

«Vanlige minner lagres som en autobiografisk helhet. De kan gjenhentes med viljen, og en kan fortelle om dem som små historier med en begynnelse, midt og en slutt. Minner om overveldende hendelser lagres istedenfor som fragmenter i den eldre delen av hjernen, primært i amygdala. Fragmentene er knyttet til sanser, følelser, kroppslige fornemmelser og reaksjoner. De er ofte implisitte, det vil si at de sitter i kroppen, fremfor å være eksplisitte:bevisste, reflekterbare minner. I stedet for gjennom viljestyrt gjenhenting, trigges disse minnene av stimuli som minner om det som hendte, og minnet viser seg kun som fragmenter av den vonde opplevelsen. Dette er forvirrende og vanskelig å forstå for den som opplever det.»

https://www.psykososialberedskap.no/voksne-og-traumer/

 

Anonymkode: ff13a...5fb

 

AnonymBruker skrev (16 minutter siden):

Jeg gjentar meg selv, traumeminner lagres ikke som hele minner med detaljer. Vonde minner derimot er noe helt annet. Ikke alt av vonde og skremmende hendelser man opplever er et traume selv om man kan plages i ettertid.

Anonymkode: ff13a...5fb

Det er ikke slik at ALLE traumeminner lagres på den måten selv om det er vanlig at det gjør det. 

Man kan huske hendelser på mange ulike måter. Det betyr ikke at det ikke er traumer eller at man ikke er traumatisert. 

 

Anonymkode: a7f04...b18