Hadde vi en kulere barndom på 90-tallet enn dagens barn?

[AnonymBruker]

Umulig å si, da jeg ikke hadde min barndom på 90 tallet.  Det var ungdomstiden min.

Anonymkode: 345ef...84c

[AnonymBruker]

skreppamedleppa skrev (2 timer siden):

Tja...

Har du hørt "lyckliga gatan" som kom i 69?

 

"Lyckliga gatan du finns inte mer

Du har försvunnit med hela kvarter
Tystnat har leken, tystnat har sången
Högt över marken svävar betongen
När jag kom åter var allt så förändrat
Trampat och skövlat, fördärvat och skändat"

Etter dette var den lykkelige gaten forsvunnet... Asfalten overtok for lek og morro, bilen kom, og da var TV den store aktivitetstyven de som var 30-40 år sukket på hodet over at de selv var glade for at de hadde vokst opp uten. "Stakkars barn og unge i dag, jeg er så glad jeg vokste opp uten TV, da var vi ute å lekte hele dagen lang da, hadde ikke TV før vi var 16 og da med bare en kanal" Joda jeg kan høre de lang vei....

Og akkurat slik holder vi på...

Og det er så typisk i slike tråder som dette. 

Og akkurat slik vil de som vokser opp nå holde på om 40 år for da er det noe nytt igjen.

Jeg er selv 84 modell og hadde absolutt en god barndom og det er mye jeg elsker å ha en nostalgisk romantisk blikk på men jeg vet også at dette er typisk. Den musikken en vokste opp med hører en på stort sett hele livet, samme med filmer og tidsånden, det er noe helt eget med den uansett hvortid en vokser opp.

Jeg tror noen finner det fascinerende at vi vokste opp uten Internett men om en kunne gå tilbake til en hverdag uten om så bare for 24 timer hadde en fort vært desperat til å komme tilbake til normalen for så fint var det ikke. 

Idyllisering av egen barndom er en velkjent øvelse. Å klage på hvordan det er nå og med det idyllisere egen barndom er en velkjent øvelse som selv Sokrates bedrev. Det bør likevel ikke være et hinder for å faktisk diskutere problematikken. Alle er vel enige om at mye er bedre nå, men da må det være lov å si at noe var bedre før også.

Jeg er enig i mye av det du sier. Samtidig så gikk samfunnet vårt nærmest gjennom et paradigmeskifte da internett kom. Det, sammen med en teknologisk revolusjon som tillater at vi omgir oss med skjermer døgnet rundt har endret samfunnet vårt dramatisk. Legg merke til ungdom du møter på gata.. Svært mange av dem holder en mobiltelefon i hånden. Den suger oppmerksomheten bort fra omgivelsene og inn i en digital virkelighet. Tilstedeværelsen synker. Det blir vanskeligere å kommunisere.  Jeg har hørt flere og flere unge som nå sier de ikke husker så mye lenger. De har vært i bursdager og på fester de ikke har noen minner fra fordi alle ser på telefonene sine. Ferier og opplevelser forsvinner fordi de er opptatt med skjermer enn å oppleve virkeligheten. Jeg tror dette kommer til å bli et gigantisk problem og at fremtiden kommer til å lure på hvordan vi i all verden lot barn og unge få lov til dette.

skreppamedleppa skrev (3 timer siden):

Jeg tror noen finner det fascinerende at vi vokste opp uten Internett men om en kunne gå tilbake til en hverdag uten om så bare for 24 timer hadde en fort vært desperat til å komme tilbake til normalen for så fint var det ikke. 

Nettopp. Og det viser hvor avhengige vi har blitt. De som klarer å legge fra seg telefon for godt opplever en veldig befrielse.

Anonymkode: c5cab...bff

[skreppamedleppa]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Idyllisering av egen barndom er en velkjent øvelse. Å klage på hvordan det er nå og med det idyllisere egen barndom er en velkjent øvelse som selv Sokrates bedrev. Det bør likevel ikke være et hinder for å faktisk diskutere problematikken. Alle er vel enige om at mye er bedre nå, men da må det være lov å si at noe var bedre før også.

Jeg er enig i mye av det du sier. Samtidig så gikk samfunnet vårt nærmest gjennom et paradigmeskifte da internett kom. Det, sammen med en teknologisk revolusjon som tillater at vi omgir oss med skjermer døgnet rundt har endret samfunnet vårt dramatisk. Legg merke til ungdom du møter på gata.. Svært mange av dem holder en mobiltelefon i hånden. Den suger oppmerksomheten bort fra omgivelsene og inn i en digital virkelighet. Tilstedeværelsen synker. Det blir vanskeligere å kommunisere.  Jeg har hørt flere og flere unge som nå sier de ikke husker så mye lenger. De har vært i bursdager og på fester de ikke har noen minner fra fordi alle ser på telefonene sine. Ferier og opplevelser forsvinner fordi de er opptatt med skjermer enn å oppleve virkeligheten. Jeg tror dette kommer til å bli et gigantisk problem og at fremtiden kommer til å lure på hvordan vi i all verden lot barn og unge få lov til dette.

Nettopp. Og det viser hvor avhengige vi har blitt. De som klarer å legge fra seg telefon for godt opplever en veldig befrielse.

Anonymkode: c5cab...bff

En må gjerne glamorisere sin egen barndom og ungdomstid ihjel for min del. Men det er greit å ha med seg i kofferten at det er nettopp det en gjør og være seg bevist på det. 

Igjen: min ungdomstid på 90 tallet var fantastisk den. Og den tiden vi lever i nå er fantastisk.

 

 

Det har vært paradigmeskifte så lenge mennesker har vandret på jorden, Internett er ikke noe annet enn strøm en fikk. Vi har gjort oss avhengig av den også og det lenge før Internett og vår generasjon kom.

Alle generasjoner gjør seg avhengig av noe det er utenkelig å leve uten når en først har fått det.

Jeg har også skrevet her i denne tråden at noe var bedre før og noe er bedre nå. Jeg er ikke av den oppfatning av at alt er bedre nå for slik er ikke min personlige mening og synspunkter. Men den veldige romantiseringen av nostalgien driver jeg skjeldent med. Fordi jeg vet og husker veldig godt hvor forbanna tungvint mye var før. Før når en måtte bruke en halvdag  i banken for å betale en regning, kanskje den bare kunne betales en gang i uken når banken var åpent til 17 eller når bankbussen kjørte rundt på bygdene.

Å levere inn skjema, bare skatten aleine krevde jo en hel regnskog. Ta med telefonkatalogen også så er en der. Kontanter, hvor mange ran skjedde ikke før med alt av kontanter i samfunnet? Ja vi er mer sårbare for mye i dagens samfunn men vi har også eliminert en del sårbarhetspunktet, og det virker som en del glemmer dette i slike "romantiserer gamledager" debatter.

Jeg husker godt hvordan tobbaksrøykskyen lå som skodde på skoler (lærerværelse), busser, tog, hus og hjem.

Jeg husker godt at selv om ikke skjermer gjorde oss fraværende så var det dog mye annet som tok fra de voksne tilknytning til barna sine som i stor grad var mer aleine før enn nå. Jeg ser dagens foreldre sier at det kreves mye mer å være foreldre i dag enn før. Og ja heldigvis gjør det det. Det tror jeg generelt vi skal være veldig glad for. Barn blir sett og forstått på en annen måte i dag enn før. 

Jeg er veldig glad for at jeg har hele verden med meg i lommen: for en berikelse. Kameraet som tar profesjonelle bilder på sekundet, osv, snakke med folk som sitter på helt forskjellig tue i verden. Osv osv. 

Vi vet at det er ikke bare det å snakke med folk ansikter til ansikter som er en berikelse i dag, En kan ha fantastiske vennskap med mennesker en aldri har møtt. https://www.nrk.no/dokumentar/xl/forst-da-mats-var-dod_-forsto-foreldrene-verdien-av-gamingen-hans-1.14197198 og verdien av nettopp dette (slike saker som artikkelen handler om) tror jeg en del av vår generasjon er blinde for. Dessverre. Fordi vi sitter på sannheten om hva som er vennskap og hvordan folk skal se hverandre og bli kjent med hverandre for vår måte er den eneste rette.

 

E det bare positive ting og egenskaper med Internett? Og den generasjonen som ikke vet om en annen verden? Nei. Men det har jeg da heller aldri skrevet. 

 

Endret 14. juni 2024 av skreppamedleppa

[Gjest Lurven]

skreppamedleppa skrev (18 timer siden):

En må gjerne glamorisere sin egen barndom og ungdomstid ihjel for min del. Men det er greit å ha med seg i kofferten at det er nettopp det en gjør og være seg bevist på det. 

Igjen: min ungdomstid på 90 tallet var fantastisk den. Og den tiden vi lever i nå er fantastisk.

 

 

Det har vært paradigmeskifte så lenge mennesker har vandret på jorden, Internett er ikke noe annet enn strøm en fikk. Vi har gjort oss avhengig av den også og det lenge før Internett og vår generasjon kom.

Alle generasjoner gjør seg avhengig av noe det er utenkelig å leve uten når en først har fått det.

Jeg har også skrevet her i denne tråden at noe var bedre før og noe er bedre nå. Jeg er ikke av den oppfatning av at alt er bedre nå for slik er ikke min personlige mening og synspunkter. Men den veldige romantiseringen av nostalgien driver jeg skjeldent med. Fordi jeg vet og husker veldig godt hvor forbanna tungvint mye var før. Før når en måtte bruke en halvdag  i banken for å betale en regning, kanskje den bare kunne betales en gang i uken når banken var åpent til 17 eller når bankbussen kjørte rundt på bygdene.

Å levere inn skjema, bare skatten aleine krevde jo en hel regnskog. Ta med telefonkatalogen også så er en der. Kontanter, hvor mange ran skjedde ikke før med alt av kontanter i samfunnet? Ja vi er mer sårbare for mye i dagens samfunn men vi har også eliminert en del sårbarhetspunktet, og det virker som en del glemmer dette i slike "romantiserer gamledager" debatter.

Jeg husker godt hvordan tobbaksrøykskyen lå som skodde på skoler (lærerværelse), busser, tog, hus og hjem.

Jeg husker godt at selv om ikke skjermer gjorde oss fraværende så var det dog mye annet som tok fra de voksne tilknytning til barna sine som i stor grad var mer aleine før enn nå. Jeg ser dagens foreldre sier at det kreves mye mer å være foreldre i dag enn før. Og ja heldigvis gjør det det. Det tror jeg generelt vi skal være veldig glad for. Barn blir sett og forstått på en annen måte i dag enn før. 

Jeg er veldig glad for at jeg har hele verden med meg i lommen: for en berikelse. Kameraet som tar profesjonelle bilder på sekundet, osv, snakke med folk som sitter på helt forskjellig tue i verden. Osv osv. 

Vi vet at det er ikke bare det å snakke med folk ansikter til ansikter som er en berikelse i dag, En kan ha fantastiske vennskap med mennesker en aldri har møtt. https://www.nrk.no/dokumentar/xl/forst-da-mats-var-dod_-forsto-foreldrene-verdien-av-gamingen-hans-1.14197198 og verdien av nettopp dette (slike saker som artikkelen handler om) tror jeg en del av vår generasjon er blinde for. Dessverre. Fordi vi sitter på sannheten om hva som er vennskap og hvordan folk skal se hverandre og bli kjent med hverandre for vår måte er den eneste rette.

 

E det bare positive ting og egenskaper med Internett? Og den generasjonen som ikke vet om en annen verden? Nei. Men det har jeg da heller aldri skrevet. 

 

Bra skrevet dette

[Grüner]

AnonymBruker skrev (På 11.6.2024 den 20.12):

Altså Vi er altså Millenials. Denne tråden er for oss.
 

Født på 80-tallet, barn og ungdom på 90-tallet. Var ikke det den beste tiden å være barn? Vi hadde tilgang til mange kule ting, mye mer enn foreldregenerasjonen( boomerne), men samtidig ikke så mye at vi ble helt numne.

 

Hvis det kom en my film, var det noe å se frem til. Hvis det kom et nytt spill var det en stor greie. Vi måtte gå i butikken for å kjøpe, eller få det til jul. Husker jeg fikk Nindendo 64 til jul. 
 

 

Anonymkode: 6d419...7ca

Jeg tenker det er er et spørsmål med et veldig individuelt svar, og alle mener at det tiåret de selv var barn eller ungdom var den beste tiden å være barn på med unntak av de som var barn under krigen, da. Skal en prøve å være objektiv, har velferdsnivået i samfunnet og tilrettelegging for barn og barnefamilier aldri vært bedre enn i dag, samtidig er det flere unge som sliter psykisk i dag enn tidligere, så det er ulike faktorer som må veies opp mot hverandre for å finne den perfekte tiden å være barn på.

[senior]

Det var sånn vi snakket på 70- og 80 tallet om å vokse opp 50-tallet . . .

På 90-tallet var vi godt voksne og barna hadde fått sykkelhjelmer og bilbelter og ble kjørt i bil av voksne til planlagte aktiviteter.

[Grevling]

Det var mye negativt og med den tidsperioden og før. Med tanke på strengere konformitet og lukkede sinn og lokalsamfunn. Men det aller store plusset var at sosiale medier ikke var der i så stor grad. Gjorde du en feil ble det ikke dokumentert med både bilde OG film som i dag, og spredd for alle vinder. Så det var mer tilgivelig å gjøre en feil, fordi det ble snakk som etterhvert ebbet ut. Musikk, serier og filmer er lettere tilgjengelig enn noen gang, men folk virker mindre fokuserte og får mindre glede av det. Bare uendelig med sveiping. Den gang kunne jeg se en halvdårlig, til og med dårlig film, fordi det var det du hadde leid på videosjappen. Men ikke i dag.

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 14.6.2024 den 13.16):

Det var røyking inne. Det var helt lovlig og ganske normalt å gi barna fysisk avstraffelser. Det var flere som begynte å røyke tidlig som barn. Fordommer mot en god del grupper florerte. 

Så nei, tror ikke det var så mye bedre på mange områder. Merkelig at så mange glemmer dette.

Anonymkode: e4e37...da9

Men det var også himmelsk. Husker jeg pulte omtrent alt jeg kom over fra 14-års alder. Det var ingen som hadde fokus på slikt den gang. I dag hadde det aldri gått.

Anonymkode: b206c...f04

[Gjest issoras]

Faren min ble født under krigen og snakker veldig positivt om sin barndom. Så jeg vet nå ikke helt... Søsknene mine var barn på 70/tidlig 80 tall og jeg på 90-tallet, tror ikke jeg hadde det bedre enn dem. 

Sønnen min er 7 og jeg opplever nå at han også har en fin barndom, han er foreløpig langt fra "nummen" av digitale medier men er ute dagen lang når han ikke er på skolen. 

[AnonymBruker]

Herregud, nei… 

Ingenting å gjøre på fritiden, annet enn å spille fotball (for det var det «alle» gjorde). Fikk skjelden penger til kino, på TV var det kun NRK og kjipe voksenprogrammer. De andre barna i gata var bare kjipe, jeg hadde allerede lest alle Nancy Drew bøkene de hadde på biblioteket, måtte spare i en evighet for å få råd til en kassett (med sånn ca 2 sanger jeg likte). På sommeren var det bilferie i en klam Volvo uten aircondition, og hele familien klemte seg inn på en hytte som knapt besto av ett rom og kjøkken der den eneste underholdningen var en Yatzy-blokk.

Nei, 90-tallet savner jeg ikke et sekund.

Anonymkode: 54916...65d

[AnonymBruker]

Tja vi spilte fotball og hockey på løkka og slåball i smågatene der jeg bodde. Mens i dag har de jo flere parker og anlegg å gjøre slikt i på en mer organisert måte. De har det kanskje mer rigid i dag, men de har jo også bedre utstyr og anlegg som er mer egnet til disse aktivitetene.

Og ikke minst så er utstyr mye bedre i dag. Jeg husker vi syklet i terrenget i frognerseteren med noen billige montainbikes med skummgummi dempergaffler på sent 90 tallet og tidlig 2000 tallet, og det var egentlig nesten helt ubrukelig. Mens i dag har kidsa MYE bedre sykkler som er godt innafor økonomisk rekkevidde for å takle disse stiene mye bedre.

Men det var vel kanskje positivt at vi ikke ble avhengig av sosiale medier og internet porno på 90 tallet da. Men det betydde jo også at det var mye kjedsomhet i perioder. Husker jeg pleide å sykle rundt i smågatene i byen for å se om noen kompiser var ute å drev med noe for å unngå kjedsomheten hjemme.

Anonymkode: dd2de...b28

[Epictetus]

Ja, de tallene som kommer ut om ungdom og unge voksnes psykiske problemer kan tyde på det var bedre før.

Jeg tenker det bunner i to hovedproblemer:

Enkel tilgang til rask dopamin ødelegger for hjernens evne til å takle nedturer

SoMe forstyrrer normal sosialisering. Menneskedyret er laget for å forholde seg til en liten stamme, ikke tusenvis av fremmede som skal mene noe om deg.

[AnonymBruker]

Det bikker vel i begge retninger tenker jeg.

Jeg synes litt synd på barna mine som aldri kommer til å få den friheten jeg hadde som barn der vi var ute og gjorde det vi ville uten at noen kunne spore oss med smartklokke eller snapmap.

Og ikke minst en tenåringstid uten mobiler i garderoben, uten sosiale medier,  og det konstante strømmen av digitale inntrykk med push varsler på alt som er. Der vi kunne ligge i gresset å se på skyene uten at det plinget konstant i en telefon. 

Vi var og med sosiale på tvers av aldersgrupper i mitt nabolag. Vokste opp i et byggefelt med løkkefotball, skiløp, gjemsel osv der alle uavhengig av alder eller kjønn deltok. Nå er det knapt nok et barn å se utendørs.

Samtidig har barna mine flere muligheter i dagen samfunn en jeg hadde. Både til fritidsaktiviteter, utdanning osv. Det er og større takhøyde nå for å være seg selv. 

Anonymkode: 1899e...4d9

[AnonymBruker]

Jeg er født midt på 80 tallet, synes 90 tallet var perfekt. Vi hadde masse frihet husker jeg, vi var overalt, i skogen, rundt i den lille byen jeg kommer fra, og så dro vi hjem til kvelds😅 ingen telefoner og sosiale medier. Og det tenker jeg er den største forskjellen. Liker ikke alt som foregår på nett nå.

Anonymkode: e6dee...5aa

[Odhrán Ó Máille]

Tror nok dette er individuelt fra person til person.

 

[Honey Dew]

AnonymBruker skrev (På 13.6.2024 den 23.50):

Og vi fra 70-tallet synes synd på dere, og mente vi hadde den beste oppveksten.  Den "beste" tiden, er alltid når du var på topp selv. Sånn har det vært gjennom hele historien.

Anonymkode: 8f24f...b8f

For oss var det 60- og 70-tallet som var best. Vi fant på våre egne leker, klarte å lege alene og mødrene våre vare ekte husmødre.

[Odhrán Ó Máille]

Honey Dew skrev (1 time siden):

For oss var det 60- og 70-tallet som var best. Vi fant på våre egne leker, klarte å lege alene og mødrene våre vare ekte husmødre.

Det gjorde vi på 80 og 90 tallet også.

[AnonymBruker]

Vet ikke om den var kulere, men jeg tror vår oppvekst var mindre stressende. For fy som sosiale medier har ødelagt!

Anonymkode: 91a9b...279

[AnonymBruker]

Honey Dew skrev (På 18.6.2024 den 19.13):

For oss var det 60- og 70-tallet som var best. Vi fant på våre egne leker, klarte å lege alene og mødrene våre vare ekte husmødre.

Jeg er veldig glad for at jeg hadde en mor som viste og var et forbilde i at kvinner kunne gjøre mer enn bare det å få barn og være hjemmeværende. Som jobbet og hadde en karriere og var opptatt av å kunne være selvstendig og ha en karriere så jeg vil ikke si at den tidens husmødrene var prakteksemplar og noe å lengte tilbake til. Heller det motsatte, at jeg er glad jeg er etterkommer av noen som ikke var ekte husmødrene

Anonymkode: e4e37...da9

[AnonymBruker]

Det beste var at ingenting var dokumentert og kunne bli brukt mot deg senere. 

Anonymkode: 643d6...1bc