Har mistet alle følelser for mannen

[AnonymBruker]

Sikkert 7 mnd siden sist vi hadde sex, da var det plikt fra min side. Orker ikke at han tar på meg, snur meg vekk når han kysser meg. Kroppen sier nei, selv om hodet og samvittigheten sier ja. 
 

Andre som har hatt det sånn?

Er det håp?

Anonymkode: 12734...b8b

[Topper og daler]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Er det håp?

Hva tror du selv? 

[Tough cookie]

Hva er grunnen til at du har mistet følelsene for han?

[AnonymBruker]

Tough cookie skrev (20 minutter siden):

Hva er grunnen til at du har mistet følelsene for han?

Vi har vokst fra hverandre..

Gjør sjelden ting sammen

Forskjellige interesser.

Stor aldersforskjell

Hverdagsrutiner

Forskjellige verdier

Vår bakgrunn flere år tilbake i tid...

 

 

Anonymkode: 12734...b8b

[AnonymBruker]

Topper og daler skrev (24 minutter siden):

Hva tror du selv? 

Usikker. Hva tror du da?

Anonymkode: 12734...b8b

[Topper og daler]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Usikker. Hva tror du da?

Anonymkode: 12734...b8b

Det vet bare du. Usikker på hvilke svar du forventer å få her. Selv vil jeg anta at de fleste vil råde deg til å gå fra mannen din, fordi TS framstår som lite fleksibelt, og som at du allerede har bestemt deg for at det ikke er håp. Derfor er det vanskelig å forstå hva du vil med dette. 

[john81]

AnonymBruker skrev (47 minutter siden):

Sikkert 7 mnd siden sist vi hadde sex, da var det plikt fra min side. Orker ikke at han tar på meg, snur meg vekk når han kysser meg. Kroppen sier nei, selv om hodet og samvittigheten sier ja. 
 

Andre som har hatt det sånn?

Er det håp?

Anonymkode: 12734...b8b

Tror nok dessverre det ikke er håp dersom du ikke endrer deg selv. Prøvd terapi?

[AnonymBruker]

Ja. Har hatt det akkurat sånn og det er håp. Babytiden var drepen for forholdet/intimiteten og jeg tenkte en stund ar det var kroken på døra.

For min del var det avgjørende at jeg begynte å ta vare på egen helse. Redusere stress, jobbe mindre, trene, ta tilskudd, spise sunt. Mannen ble inspirert og gjorde omtrent det samme.

Nå har vi et helt vilt sexliv og følelsene er sterkere enn noen sinne. Vi har noen timer sammen uten barn hver uke. Trener sammen. Er mer intime i hverdagen. Prater mer åpent om sex og fantasier. 

Anonymkode: 75425...4de

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (36 minutter siden):

Vi har vokst fra hverandre..

Gjør sjelden ting sammen

Forskjellige interesser.

Stor aldersforskjell

Hverdagsrutiner

Forskjellige verdier

Vår bakgrunn flere år tilbake i tid...

 

 

Anonymkode: 12734...b8b

Har dere noe felles igjen å bygge på? Høres ut som dere bor sammen av praktiske og-eller økonomiske årsaker.

Anonymkode: ada4e...352

[AnonymBruker]

Hva er alderen deres? Er ikke bare sex alt dreier seg om i et langt ekteskap, det er andre ting som sier kjærlighet, trygghet, at man stiller opp for hverandre med arbeid og gjøremål osv. 

Anonymkode: 8a15a...258

[AnonymBruker]

Samme her, kjenner bare irritasjon over han. Han bidrar aldri med husarbeid, kjører sitt eget egoløp, gjør aldri noe for meg, enda han både ser og vet at jeg er helt på felgen.

Det har gått så langt at jeg ikke orker å sitte sammen med han på kvelden mer, legger meg sammen med ungene, eller går lange turer med hunden om kveldene.

For min del tror jeg løpet er kjørt, har bare lyst å bo alene. Sex har vi aldri lenger, over ett år siden sist. Jeg klarer det ikke. Ubehagelig bare å tenke på det.

Anonymkode: b403b...aa3

[AnonymBruker]

Du kan gi det en sjanse til via familievernkontoret. Om begge vil prøve. 

Anonymkode: 03854...33a

[AnonymBruker]

Mitt eget forhold stod ikke til å redde, det gikk alt for langt i mangel på kommunikasjon, selv om ingen av oss forfallt fysisk slik at DET var en grunn. Andre par jeg kjenner sluttet å tenne på hverandre fordi de ikke lenger fant hverandre attraktive på grunn av vektøkning, ekle vaner og likegyldighet, men en solskinnshistorie da: veninne, hun ville gå fra mannen. Ble ikke sett, hørt, de sluttet å være intime, jobbet mer og mer og gjorde bare ting hver for seg, likegyldige. Ikke hakking en gang, bare - ingenting. Hun følte seg tiltrukket av en añnen, et dårlig papir, men slengte det ut til mannen i frustrasjon en kveld.(ikke utro) der svarer han tilbake at han var i nøyaktig samme situasjon. Det ble et vendepunkt. De begge fikk et hugg i brystet av den andres betroelse, og våknet. Det ble mange samtaler. Både lavmælte og brøling, og det viktige var at han også sluttet å være unnvikende da han forstod hva som var på spill med henne, hus, barn osv. Begge måtte tåle å høre mye uten å gå i forsvar. Men han varMED på det, i motsetning til min. Dette er 15 år siden, de har aldri hatt det bedre, mye fordi de nesten mistet hverandre, og minner hverandre på det når det butter. 

Men det er ikke alle forhold som SKAL reddes. Er det dødt, så gå. Men det høres jo ut som du egentlig vil redde det? 

Anonymkode: 3e8cf...41c