Kutte ut mamma?

[AnonymBruker]

Hei.

Jeg har en mor som konstant tråkker over grenser, men nekter for det etterpå - for så å legge skylden på meg. Hun har alltid slitt med alkoholinntaket og sliter med spiseforstyrrelser i tillegg. Hun har ingen utenom sin egen gamle mor (som jatter med og støtter hun i alt) og i hennes hode tror hun at hun fortsatt kan diktere mitt liv, selvom jeg snart bikker 30 og har egen familie.

Jeg syns såklart synd på henne, men jeg er dritt lei hele dama. Vil bare kutte hun ut, men samtidig vil jeg at hun skal takke ja til hjelp. At jeg prater med henne gjør bare vondt verre, så jeg er helt rådvill. Hva gjør man med sånne mennesker? Folk rundt meg sier jo «åååhh men det er jo moren din, du må hjelpe hun», men man kan jo ikke ha folk i livet sitt til enhver pris når det eneste hun tilfører «positivt» til livet mitt er å tvinge på meg penger?! Hun blånekter for at hun har noe som helst problem og skylder på alle andre 24/7

 

Finnes det noen her i samme situasjon eller noen her som kanskje kan gi noen gode råd?

Anonymkode: b6000...30d

[Granskudd]

Det er helt lov å kutte ut foreldrene sine! Og du trenger jo ikke å gjøre det endelig og for alltid. Du kan jo velge å bare distansere deg fra henne, og om hun reagerer på at du er anderledes eller ikke tar kontakt lengre, kan du si til henne at du ikke ønsker å ha kontakt med henne med mindre hun XYZ (for eksempel med mindre hun er edru når hun snakker med deg).

Det har vært mer og mer fokus på dette teamet i media det siste året, for eksempel her: https://www.vg.no/forbruker/helse/i/WRVPwd/raad-slik-bryter-du-kontakt-med-foreldrene-dine 

 

[Nymerïa]

AnonymBruker skrev (20 timer siden):

Vil bare kutte hun ut, men samtidig vil jeg at hun skal takke ja til hjelp.

De to tingene har ingen sammenheng. Du kan selvfølgelig begrense kontakten til et minimum og samtidig ønske henne alt godt og håpe på at hun får hjelp. Men det siste er utenfor din kontroll enten du har kontakt eller ikke.

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (21 timer siden):

Hei.

Jeg har en mor som konstant tråkker over grenser, men nekter for det etterpå - for så å legge skylden på meg. Hun har alltid slitt med alkoholinntaket og sliter med spiseforstyrrelser i tillegg. Hun har ingen utenom sin egen gamle mor (som jatter med og støtter hun i alt) og i hennes hode tror hun at hun fortsatt kan diktere mitt liv, selvom jeg snart bikker 30 og har egen familie.

Jeg syns såklart synd på henne, men jeg er dritt lei hele dama. Vil bare kutte hun ut, men samtidig vil jeg at hun skal takke ja til hjelp. At jeg prater med henne gjør bare vondt verre, så jeg er helt rådvill. Hva gjør man med sånne mennesker? Folk rundt meg sier jo «åååhh men det er jo moren din, du må hjelpe hun», men man kan jo ikke ha folk i livet sitt til enhver pris når det eneste hun tilfører «positivt» til livet mitt er å tvinge på meg penger?! Hun blånekter for at hun har noe som helst problem og skylder på alle andre 24/7

 

Finnes det noen her i samme situasjon eller noen her som kanskje kan gi noen gode råd?

Anonymkode: b6000...30d

Ta imot litt penger da. Kanskje hun føler ubevisst at det er det eneste hun har å gi. Det at du ønsker hun skal få hjelp for alhoholproblemet, er omsorg. Forklar for henne at det er viktig for deg at hun drar igang noe som fører til permanent endring. Sett en dato. Dersom hun ikke gjør noe, trekk deg unna. Lykke til dem dette!

Anonymkode: 5e724...f7a

[*Ariel*]

Vern om deg selv 

[AnonymBruker]

Dersom du ikke respekterer henne,- så bør du hvertfall ikke ta imot penger. Du vil ikke engang ha henne i livet ditt. 

Shame on you. Voksen som du er ,og fisķer etter sympati her. 

Tror begge parter har mye å jobbe med og mot her . 

Anonymkode: 672dc...a73

[AnonymBruker]

Hei TS.

Jeg er i tilsvarende situasjon. Jeg er 40, har egne barn og moren min har vært blokkert på telefonen min i snart et år. Jeg blir psykisk dårligere av å ha kontakt med henne og får vondt i magen av å tenke på det. Jeg sliter fortsatt med at jeg ikke har noe kontakt med henne (har ikke sagt til henne at jeg ikke ønsker det - har ikke klart det), men alle søsknene mine har kontakt med henne jevnlig. Det er vanskelig og jeg vet ikke hva jeg skal gjøre fremover. Men ville bare gi deg en klem og si at jeg tror jeg skjønner hva du føler og sitter inne med. Det er vanskelig. Og det er vanskelig for folk rundt å forstå. Jeg har ingen rundt meg annet enn moren min sin søster, som forstår hvorfor jeg gjør som jeg gjør. Ikke engang mannen min, for han har vært så heldig å ikke vokse opp med en mor som henne. 

Klem til deg 

Anonymkode: 722a7...207

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (12 minutter siden):

Ta imot litt penger da. Kanskje hun føler ubevisst at det er det eneste hun har å gi. Det at du ønsker hun skal få hjelp for alhoholproblemet, er omsorg. Forklar for henne at det er viktig for deg at hun drar igang noe som fører til permanent endring. Sett en dato. Dersom hun ikke gjør noe, trekk deg unna. Lykke til dem dette!

Anonymkode: 5e724...f7a

Absolutt ikke ta imot penger ! Dersom TS som voksen med egen familie TRENGER det,så er mye ikke på stell . Det virker nesten slik ..egentlig . ! 

Dersom denne moren ser et behov for å bidra økonomisk,så setter jo det TS sin status under lupen. Eller ? Er det en ektemann der ? I så tilfelle overflødig tilbud på hjelp 🤪 

Føler TS ikke gir alle opplysninger her ,utenom å klage på moren sin. Hvilket hun er i sin fulle rett til . Utenom å ta imot penger 😎

Anonymkode: 672dc...a73

[AnonymBruker]

Det har med INTEGRITET å gjøre ! Man tar aldri imot penger ifra andre. Særlig ikke familie som man misliker . 

 

Anonymkode: 672dc...a73

[AnonymBruker]

Innspill på dette med penger. Jeg skrev et par innlegg over. 

Jeg har ingen kontakt med egen mor, men hun vippser et par hundre kroner til barna på bursdagene. Jeg har sagt at jeg ikke vil ta de imot og vippser tilbake, men det ender med at hun vippser tilbake helt til jeg stopper. Den dansen orker jeg ikke, så da har jeg bare sagt takk på vegne av barna og overført til deres kontoer. Det er ikke alltid like lett å "ikke ta imot penger" selv om det er det som både føles og er riktig. 

Anonymkode: 722a7...207