Føler du at du må underholde barnet ditt?

[AnonymBruker]

Jeg ser dette flere steder, typ "foreldre føler at de bør underholde barna sine, det må de slutte med" osv. 

Jeg er alenemor til en på snart 3, og har ærlig talt aldri følt at jeg må underholde henne? Hun blir med meg på å gjøre det jeg må, eller så leker hun alene. Hvis hun er veldig klengete finner jeg fram tegnesaker el.lign (men det funker dårlig, for hun bare tegner på gulvet eller spiser dem), da hun var mindre var hun absolutt mer klengete og gråt mye når jeg lagde middag og slikt. Da tok jeg henne på ryggen i bæresele i blant. 

Jeg må være med hvis hun skal legge puslespill og sånne ting, men har aldri følt at jeg måtte underholde henne? Men hvis man er 2 skjønner jeg at den ene kanskje leker med barnet hele tiden mens den andre gjør husarbeid.

Anonymkode: 25e15...24f

[AnonymBruker]

Jeg har en på 4,5 år og han har alltid aktivisert seg selv.
Har tilrettelagt for lek ved å rullere på leker og legge frem greier lett tilgjengelig (plastelina, tegnesaker, puslespill, småfigurer, biler, lego). Men heldigvis finner han alltid på noe når jeg trenger litt tid.
Er også alene med ham, så veldig deilig at han pusler med sitt. 

Anonymkode: 80860...3e2

[AnonymBruker]

Har aldri følt på det nei. Tenker det er nok underholdning å bare være med på det vi driver med, og man snakker og kommuniserer med barnet som vanlig. Aldri følt på at jeg MÅ sette meg ned på gulvet og leke, men gjør det av og til fordi jeg vil (typ 10 sek :P) 

 

Anonymkode: 0fa48...4db

[AnonymBruker]

Har egentlig aldri trengt å underholde mitt barn. Kunne fint ligge alene fra dag en.

Anonymkode: 43e63...6fc

[AnonymBruker]

Med ett barn? Ja. Med flere? Nei, de underholder seg selv. Kommer til oss og viser oss ting, koser, får trøst osv. Så gjør vi selvsagt også ting sammen som familie ❤️

Anonymkode: a9238...b3b

[AnonymBruker]

Ikke nødvendigvis underholde, men jeg ser jo at barna mine har behov for å bli sett av, og interagere med, oss foreldre - og da blir det gjerne via lek, som gjemsel, tegning, bygge Lego m.m. Men det er jo gøy for oss også 😄

Dessverre synes både min mann og jeg at det er vanskelig å ta de med på gjøremål, for det er nok veldig positivt for barn. Nå er hun eldste ni år, og er veldig glad i være med å lage mat - og når hun nå er så stor kan hun jo være med uten at det blir bare rot og tar tre ganger så lang tid ☺️

Anonymkode: b8f12...077

[AnonymBruker]

Nei, det kan jeg ikke si at jeg føler. Vi har to barn med 1,5 år mellom, og de leker mye sammen. Jeg føler et ansvar for at de får lekt med jevnaldrende, i form av å avtale møter med andre barn og invitere barn på besøk til oss fordi vi bor ganske avsidesliggende til.

Og så får jeg en ekkel følelse når hverdagene går helt i ett, med jobb, middagslaging, klesvask, fotballtrening osv., og det kjennes som dagene går og jeg bare gjør ting ved siden av barna og ikke egentlig sammen med dem. Men det er vel så mye et savn etter å gjøre ting sammen og en roligere hverdag som dårlig samvittighet. Det hender at barna spør om jeg kan bli med på en eller annen lek som jeg egentlig ikke har veldig lyst til, og føler jeg ikke har tid til, men at jeg legger til side det jeg drev med for å bli med likevel. Da handler det ikke om å underholde, for sier jeg nei, leker de bare leken sammen uten meg i stedet, men om å være sammen. 

Anonymkode: b36fe...3f5

[AnonymBruker]

Må absolutt underholde min på 2 år. Ting er interessant i max 5 min, men ser at hun oftere og oftere kan holde på med ting litt alene, så håper det går riktig vei. 

Anonymkode: d14d5...2e0

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Med ett barn? Ja. Med flere? Nei, de underholder seg selv. Kommer til oss og viser oss ting, koser, får trøst osv. Så gjør vi selvsagt også ting sammen som familie ❤️

Anonymkode: a9238...b3b

Hvor mange år er det mellom dem?

Anonymkode: 7b0b8...b56

[AnonymBruker]

Toåringen vår leker seg fint selv og finner som regel alltid noe gøy å styre med, selv om han er glad i å leke med oss voksne også. Måtte i mye større grad underholde ham før da han var 1-1,5 år gammel, men det hadde nok en del med (mangel på) selvstendighet å gjøre også.

Anonymkode: 530f1...799

[AnonymBruker]

Nei, de er opplært fra de er små og vant til å finne lek på egenhånd og underholde seg selv og hverandre. Vi leker og spiller med barna etc, men ikke fordi vi MÅ for å underholde dem. 

De får utfolde seg i fantasi og utforsking på egenhånd, sammen og med oss. De har heller ikke vondt av å kjede seg fra tid til annen. 

Anonymkode: d78f8...a4b

[AnonymBruker]

Alene mor til en snart 4 åring. Og Ja! Jeg underholder barne mitt, fordi det gleder meg og jeg følger det er de viktigste! å tilbringe tid med barna sine etter barnehagen la oppvasken og klesvasken stå litt. Tar det senere...

Men nå var jo jeg oppvokst i et hjem der jeg ikke fikk oppmerksomhet, lek eller kos av foreldrene mine med det var de jeg ønsket meg.

Anonymkode: 45a09...f0b

[AnonymBruker]

Nei, aldri følt på at jeg måtte underholde. Har vært alene med ungen siden fødselen, og hun har alltid klart å finne på ting selv. Noen ganger har jeg hjulpet henne i gang, men hun har alltid vært flink til å aktivisere seg selv. Lekene var i stua da hun var på sitt yngste slik at hun alltid hadde meg i nærheten.

AnonymBruker skrev (6 minutter siden):

Men nå var jo jeg oppvokst i et hjem der jeg ikke fikk oppmerksomhet, lek eller kos av foreldrene mine med det var de jeg ønsket meg.

Å få oppmerksomhet og å bli underholdt er ikke det samme.

Anonymkode: 1e504...2ff

[AnonymBruker]

Jeg vil gjerne, men hun går bare på rommet sitt og lukker døra, er 17 år. Hva kan jeg gjøre 🤭

Anonymkode: 46c7a...c82

[Tjoheiii]

AnonymBruker skrev (9 timer siden):

Med ett barn? Ja. Med flere? Nei, de underholder seg selv. Kommer til oss og viser oss ting, koser, får trøst osv. Så gjør vi selvsagt også ting sammen som familie ❤️

Anonymkode: a9238...b3b

Min erfaring også🥰 to år mellom mine, de leker godt sammen selv om de bare er ett og tre år. Var mye mer slitsomt å ha en😂

[AnonymBruker]

 

Vet kun om to mødre som har den holdningen, begge barna fikk tab i 3 års alderen og den er nå umulig å ta fra de.. 

Og nå som 7-8 åringer får de kjeft fra mødrene for at de ikke leker ute, finner på andre ting 

Anonymkode: 7f7fb...c2f

[AnonymBruker]

Jeg leker mye med min 2-åring og er mye sammen med henne (jeg eller pappaen, eller begge) men jeg ser ikke på det som å underholde henne. Jeg aktiviserer henne ja. Det er jo også veldig fint for henne å bli lekt med. Hun kan og leke litt alene iblant, noen ganger lenge andre ganger bare noen minutter. Men andre ganger blir det bare tull og rampestreker eller bare rot, da trenger hun litt hjelp og veiledning. Og enn så lenge trenger hun at en voksen er med og både passer på og hjelper til om hun skal tegne, leke med plastelina eller perler, male, pusle litt vanskeligere puslespill, sparke sparkesykkel, dra på lekeplassen, hoppe i sofaen... Virker jo trist om man aldri gjør noe med barna sine da, sånn for barnas del. Pluss at ikke alle barn er rolige og sitter fint og leker for seg selv fra de er babyer.. Eller har søsken som kan leke med barna eller masse barn i nabolaget så det er lett å leke med andre.

Anonymkode: 9bacd...f74

[Gjest Chicchi]

Min på 2,5 år har alltid behøvd å bli underholdt. Ja, ALLTID. Selv som baby. Jeg legger fram leker og kreative ting hun kan pusle med, men det nytter ikke. Hun elsker oppmerksomhet og må ha en voksens øyne på seg hele tiden. Sånn er det på lekeplassen også. Andre foreldre sitter på en benk og snakker sammen eller slappe av; jeg "tvinges" til å sitte i sandkassa og lage sandkaker. Om jeg setter meg litt unna begynner hun å gråte og skrike (krokodilletårer, men lell). Jeg prøver å være restriktiv med skjerm, men hun får se på TV mens jeg lager middag. Men selv da blir det gnåling om at "mamma må se på sammen med meg!!!"

Det er nok ikke så lett for andre å forstå hvor isolerende det er med et barn som ikke evner å leke selv. Vi har ikke gjort noe galt, men for meg er det ikke noe alternativ å la henne gråte og bli se seg fordi vi ikke er med henne. 

Endret 11. juni 2024 av Chicchi

[AnonymBruker]

Chicchi skrev (21 minutter siden):

Min på 2,5 år har alltid behøvd å bli underholdt. Ja, ALLTID. Selv som baby. Jeg legger fram leker og kreative ting hun kan pusle med, men det nytter ikke. Hun elsker oppmerksomhet og må ha en voksens øyne på seg hele tiden. Sånn er det på lekeplassen også. Andre foreldre sitter på en benk og snakker sammen eller slappe av; jeg "tvinges" til å sitte i sandkassa og lage sandkaker. Om jeg setter meg litt unna begynner hun å gråte og skrike (krokodilletårer, men lell). Jeg prøver å være restriktiv med skjerm, men hun får se på TV mens jeg lager middag. Men selv da blir det gnåling om at "mamma må se på sammen med meg!!!"

Det er nok ikke så lett for andre å forstå hvor isolerende det er med et barn som ikke evner å leke selv. Vi har ikke gjort noe galt, men for meg er det ikke noe alternativ å la henne gråte og bli se seg fordi vi ikke er med henne. 

Kjenner meg så igjen i dette, vårt barn er på samme måte. Barnet finner alltid en måte å engasjere oss foreldre på selv når vi tilrettelegge for at det skal gjøres noe for seg selv og vi gjør oss optatt. Det kan være å stille spørsmål, henvende seg mot en, dra i klærne, rive ned ting/rampestreker, be om ting konstant, mase om at jeg må bli med osv osv. som man ikke kan ignorere, eller det ikke hjelper å ignorere.  forespørslene fra barnet har kommet på løpende bånd siden fødselen.

Og vet du hva jeg synes det værste er, det er total mangel på forståelse og anerkjennelse fra andre. Folk med andre type barn (lettere barn) tro det bare er å gjøre slik og sånn, for det har de gjort og det har fungert på deres barn. Får ofte høre "sånn var mine også" og " det er helt normalt". Nei det er det ikke og nei dine var ikke sånn.

Anonymkode: 7b0b8...b56

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (6 minutter siden):

Kjenner meg så igjen i dette, vårt barn er på samme måte. Barnet finner alltid en måte å engasjere oss foreldre på selv når vi tilrettelegge for at det skal gjøres noe for seg selv og vi gjør oss optatt. Det kan være å stille spørsmål, henvende seg mot en, dra i klærne, rive ned ting/rampestreker, be om ting konstant, mase om at jeg må bli med osv osv. som man ikke kan ignorere, eller det ikke hjelper å ignorere.  forespørslene fra barnet har kommet på løpende bånd siden fødselen.

Og vet du hva jeg synes det værste er, det er total mangel på forståelse og anerkjennelse fra andre. Folk med andre type barn (lettere barn) tro det bare er å gjøre slik og sånn, for det har de gjort og det har fungert på deres barn. Får ofte høre "sånn var mine også" og " det er helt normalt". Nei det er det ikke og nei dine var ikke sånn.

Anonymkode: 7b0b8...b56

Mitt barn er også slik, veldig intens, må nærmest ha både fysisk kontakt og øyekontakt hele tiden. 

Klarer ikke gjøre noe selv, om barnet vil leke i sandkassa må jeg sitte der, vil barnet huske, må jeg og det, kan ikke sitte for seg selv å tegne eller leke med playdoh engang. Nytter ikke at jeg står 3 meter unna å lager middag. Jeg må sitte der å se, og kommentere. Spørsmålet er hele tiden om "Er jeg ikke flink" Er dette det kuleste du har sett?" På repeat. 

Kan ikke snakke med andre uten at barnet står å roper i munnen på meg, avbryter, eller gjør ugang så jeg må gi det oppmerksomhet.

Har prøvd mye for å få slutt på det, men nytter ikke, og ja, andre tror nok jeg er skyld i dette selv, og det er mulig jeg er det. Har alltid lekt mye med barnet, gitt det mye oppmerksomhet. Skulle nok prøvd å stoppe dette for mange år siden. Barnet er 8 år nå.

Anonymkode: 16300...d3c