Ekstremt sta 3-åring - hva kan jeg gjøre?

[AnonymBruker]

Har på følelsen at min 2-åring (snart 3) er ekstremt sta. De ansatte i bhg har også kommentert dette. De får henne ikke med tilbake fra tur og har endt med å bære henne. Hun hører ikke etter hvis hun gjør noe gøy. Hun er mildt sagt antiautoritær.

Men hun et veldig skarp og får til det meste hun prøver. Har alltid vært tidlig ute med språk, lek og sosialt, og etterligner mange av mine handlinger med stort hell. Hun spiser med kniv og gaffel og skjærer opp mat, hun er til faktisk hjelp med husarbeid og matlaging, skjenker i vann selv, forsyner seg selv, kler på seg helt selv, og mye mer. Hun er populær blant andre barn og avansert i rollelek. Hun kan leke med dukkene sine alene i en time, og er generelt selvstendig. Hun har hatt fulle setninger siden før hun var 2,5, og er veldig tøff og fysisk utforskende (men skader seg likevel lite).

Men hun hører altså ikke etter. Hun kan springe ut i veien, klatre høyt opp, og gjøre mange farlige ting. Hun gjør også mange ikke-farlige ting som hun ikke får lov til. 

Jeg kan beskrives som en forelder som er opptatt av at hun skal få utforske og prøve ting selv, og at vi skal være mye sammen. Fordi jeg er alene med henne, og vi prøver å bruke så lite tv som mulig, har hun vært med meg på husarbeid siden hun var veldig liten. Vi har alltid snakka og lest mye. Hun har så korte dager i bhg som jeg får til, og jeg er opptatt av at vi har god kontakt (dvs lite skjerm på meg òg). 

Jeg er også ganske konsekvent, og prøver selvsagt å være autoritativ, men tror jeg kan grense over til autoritær i blant, fordi jeg ikke får henne til å høre etter. Jeg har forsøkt alle mulige taktikker, og det er å "leke oss ut av situasjonen" som fungerer best. Jeg avbryter ikke leken hennes om hun sitter med dukker og vi egentlig må pusse tenner, men jeg tar rollen som den ene dukka som får henne til å finne tannbørsten. Denne metoden funker ofte, men kanskje bare 50% av gangene. Og særlig når vi er ute, er det vanskelig å få henne med seg. Til slutt må jeg jo bare ta henne under armen. 

Jeg føler jeg prøver alt for å få henne til å høre - forberede godt, være tydelig og konsekvent, jeg er ikke særlig ettergivende, men det er altså ofte kun fysisk makt som får henne til å gjøre som jeg sier (altså alt fra å gå opp trappa, til å la være å drikke sølevann, til å ikke plukke opp søppel, til å slutte å ødelegge noe, til å vaske seg, osv...). Jeg bruker strengestemmen alt for ofte, men hub reagerer ikke på den. Noen ganger har jeg ropt så høyt at hun blir skremt, jeg syns det er innafor hvis hun gjør noe faktisk farlig som jeg vil ha henne til å stoppe med. Men det skjer jo flere ganger om dagen... (jeg roper ikke hver gang altså, men bruker den strenge stemmen. Hun har blitt skremt noen få ganger, som kanskje er innafor hvis hun løper ut i veien eller plukker opp en sprøytespiss?)

De voksne i barnehagen sier at hun ikke hører etter på dem heller. Jeg blir sykt overrasket hver gang jeg ser et barn som faktisk kommer når foreldrene ber dem om å komme. Det gjør mitt barn veldig sjelden. Det er alltid et eller annet triks jeg må gjøre for å få henne til å komme, om ikke jeg må ta henne under armen. 

Og de i barnehagen sa hun er en av de staeste barna de har møtt... kan noen si at dette er en fase og hva jeg bør gjøre for å 1. Få henne til å høre etter og 2. Kanskje få noe positivt ut av staheten? 

Anonymkode: bd844...84c

[kjærring]

Så gi konsekvenser. Om hun løper fra deg når dere er ute, gi en advarsel og om hun ikke hører etter det så dra rett hjem.  Har selv ei som er ekstremt sta og bestemt men hun vet det at om hun ikke hører etter så blir det konsekvenser. Er vi i byen og hun ikke går med meg, da får hun en advarsel.  Springer hun ifra- da er det straka veien hjem. Ferdig. 

Samme på butikken,  da drar vi hjem og har vi ikke middag da blir det brødskive.  

Dette har jeg gjort relativt tidlig og hun er nå 4 år og hører stort sett etter. Konsekvenser blir det. Om hun velger å ikke høre etter så velger hun også konsekvensen- det vet hu

 

[AnonymBruker]

kjærring skrev (13 minutter siden):

Så gi konsekvenser. Om hun løper fra deg når dere er ute, gi en advarsel og om hun ikke hører etter det så dra rett hjem.  Har selv ei som er ekstremt sta og bestemt men hun vet det at om hun ikke hører etter så blir det konsekvenser. Er vi i byen og hun ikke går med meg, da får hun en advarsel.  Springer hun ifra- da er det straka veien hjem. Ferdig. 

Samme på butikken,  da drar vi hjem og har vi ikke middag da blir det brødskive.  

Dette har jeg gjort relativt tidlig og hun er nå 4 år og hører stort sett etter. Konsekvenser blir det. Om hun velger å ikke høre etter så velger hun også konsekvensen- det vet hu

 

Jeg gjør det. Springer hun fra meg, så må jeg holde henne fast i hånda, eller hun må sitte i vogna f.eks. Men har ikke dradd den så langt at vi må dra hjem.. (og ofte handler jo dette om at hun nekter å dra hjem, så bare det å komme oss hjem er ofte selve problemet)

Har du da altså bært henne hele veien hjem og måtte holde henne hardt fast når hun nektet å høre etter? 

Ts

Anonymkode: bd844...84c

[kjærring]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Jeg gjør det. Springer hun fra meg, så må jeg holde henne fast i hånda, eller hun må sitte i vogna f.eks. Men har ikke dradd den så langt at vi må dra hjem.. (og ofte handler jo dette om at hun nekter å dra hjem, så bare det å komme oss hjem er ofte selve problemet)

Har du da altså bært henne hele veien hjem og måtte holde henne hardt fast når hun nektet å høre etter? 

Ts

Anonymkode: bd844...84c

Hev hu i vogna og marsjerte hjem, eller over skulderen 😂 

[AnonymBruker]

kjærring skrev (Akkurat nå):

Hev hu i vogna og marsjerte hjem, eller over skulderen 😂 

Skjønner. Jeg tror egentlig ikke min ville lært så mye av å dra hjem når hun er så liten som nå, med mindre vi gjorde noe hun syns var veldig gøy. Men hun ville ikke skjønt den konsekvensen, vi skal jo hjem etter hvert uansett, og som sagt er det ofte det "å gå hjem" som er selve problemet. Så jeg tror jeg må ha noen konsekvenser som er veldig direkte til det hun gjør der og da (som å måtte holde meg i hånda om hun springer).

Ts

Anonymkode: bd844...84c

[AnonymBruker]

Konsekvenser asap. Kunne skrevet samme innlegg om min førstefødte. Innser nå at jeg dilla for mye. Skulle skjært igjennom mye oftere. Nå har jeg ei på 8 som takler dårlig å ikke få alt på sine premisser. Og ja, hun er lynskarp og bla bla bla. 

Anonymkode: 3944c...06c

[kjærring]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Skjønner. Jeg tror egentlig ikke min ville lært så mye av å dra hjem når hun er så liten som nå, med mindre vi gjorde noe hun syns var veldig gøy. Men hun ville ikke skjønt den konsekvensen, vi skal jo hjem etter hvert uansett, og som sagt er det ofte det "å gå hjem" som er selve problemet. Så jeg tror jeg må ha noen konsekvenser som er veldig direkte til det hun gjør der og da (som å måtte holde meg i hånda om hun springer).

Ts

Anonymkode: bd844...84c

Mi var knappe to år. Vi er mye på farten og det er uaktuelt med et barn som løper i fra meg.  Skal vi hjem så skal vi hjem. Å tøye det hele tiden funker ikke. 

 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (26 minutter siden):

Konsekvenser asap. Kunne skrevet samme innlegg om min førstefødte. Innser nå at jeg dilla for mye. Skulle skjært igjennom mye oftere. Nå har jeg ei på 8 som takler dårlig å ikke få alt på sine premisser. Og ja, hun er lynskarp og bla bla bla. 

Anonymkode: 3944c...06c

Har du eksempler på type konsekvenser? F.eks. når vi er ute og hun nekter å gå inn? Da prøver jeg først at hun skal gå inn på egenhånd. Hvis hun ikke gjør det, så tar jeg henne over skuldra og bærer henne. Fins det noen andre "konsekvenser" enn dette tenker du? (Og hun har ikke noe imot å bli bært, så det er jo ikke en straff akkurat?)

Ts

Anonymkode: bd844...84c

[AnonymBruker]

kjærring skrev (26 minutter siden):

Mi var knappe to år. Vi er mye på farten og det er uaktuelt med et barn som løper i fra meg.  Skal vi hjem så skal vi hjem. Å tøye det hele tiden funker ikke. 

 

Så da bærer du henne? Hvordan ser situasjonen ut i praksis? Hva hvis du har masse å bære på for eksempel? Har aldri skjønt den "det er uaktuelt å...", for det er jo ikke sånn at jeg lar henne få viljen sin. 

Ts

Anonymkode: bd844...84c

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

Så da bærer du henne? Hvordan ser situasjonen ut i praksis? Hva hvis du har masse å bære på for eksempel? Har aldri skjønt den "det er uaktuelt å...", for det er jo ikke sånn at jeg lar henne få viljen sin. 

Ts

Anonymkode: bd844...84c

Men da er jo konsekvensen at du tar henne i vogn eller over skuldra. Jeg ville sørger for å ha vogn eller lignende slik at du kan ta henne med. Gi beskjed og så går du bare rolig bort og tar henne med. Forklar at nå skal vi hjem. 

Anonymkode: bcdad...14d

[AnonymBruker]

12 minutter siden, AnonymBruker said:

Så da bærer du henne? Hvordan ser situasjonen ut i praksis? Hva hvis du har masse å bære på for eksempel? Har aldri skjønt den "det er uaktuelt å...", for det er jo ikke sånn at jeg lar henne få viljen sin. 

Ts

Anonymkode: bd844...84c

2 advarsler også konsekvens. Vet ikke hva jeg ville gjort i den konkrete situasjonen. Har også flere barn så å leke og snakkende dulle og dalle med nr 2 og 3 for å få de til å samarbeide hadde jeg ikke kapasitet til. De er også tilsvarende enkle å samarbeide med, mens eldstemann som var alene til hun var 6 er endel mer krevende. Skjær oftere igjennom. Du høres ikke autoritær ut i det hele tatt. Heller for opptatt med å gjøre alt riktig og dermed ender med å dulle for mye. Sånn var ihvertfall jeg med eldstemann. Og jo mer fast og konsekvent jeg er jo enklere er hun å ha med å gjøre. 

Anonymkode: 3944c...06c

[AnonymBruker]

Forbered, forbered, advarsel, konsekvens - og gi henne to valg hvor det er mulig. Skal du går selv eller holde hånden. Vil du rutsje eller huske før vi skal gå. Osv osv... 

1. "Nå er det 3 minutter til vi skal gå. Du rekker å rutsje x ganger og kanskje huske litt. Hva vil du gjøre?" 

2. "Nå ska vi øyeblikk gå, er det en siste ting du vil gjøre før vi går?" La henne gjøre dette og ikke noe mer. 

3. Hun er ferdig med siste ting. "Nå går vi, vil du gå selv eller holde meg i hånda?"

4. " Hvis ikke du kommer nå bærer jeg deg hjem". Ikke noe dill, ta henne under armen og gå. Jeg setter som regel barnet ned etter å ha bært litt bort fra situasjonen og sier noe om at jeg forstår at det er tungt at vi skal gå hjem og slik. Og gir barnet valget og hun skal holde meg i hånden mens vi går eller om jeg skal bære hele veien hjem. Som regel vil heldigvis barnet da holde meg i hånden. 

Og du må ta alle kamper! Aldri gi deg på noe du har sagt selv om du kanskje innser at det var feil å si nei til det. "Angre" på uttalelser kan du gjøre når barnet er eldre og forstår at det ikke er hennes protester som gjorde at du endrer mening. (Jeg korrigere meg selv til tider med 5 åringen, aldri med 3 åringen). 

Anonymkode: e71f3...ffe

[Gjest Chicchi]

Følger denne, har samme problem med min. Forstår så små barn konsekvenser? Er det ikke for tidlig å forvente at de skal lære at "om jeg ikke gjør dette, skjer dette"?

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (6 minutter siden):

Forbered, forbered, advarsel, konsekvens - og gi henne to valg hvor det er mulig. Skal du går selv eller holde hånden. Vil du rutsje eller huske før vi skal gå. Osv osv... 

1. "Nå er det 3 minutter til vi skal gå. Du rekker å rutsje x ganger og kanskje huske litt. Hva vil du gjøre?" 

2. "Nå ska vi øyeblikk gå, er det en siste ting du vil gjøre før vi går?" La henne gjøre dette og ikke noe mer. 

3. Hun er ferdig med siste ting. "Nå går vi, vil du gå selv eller holde meg i hånda?"

4. " Hvis ikke du kommer nå bærer jeg deg hjem". Ikke noe dill, ta henne under armen og gå. Jeg setter som regel barnet ned etter å ha bært litt bort fra situasjonen og sier noe om at jeg forstår at det er tungt at vi skal gå hjem og slik. Og gir barnet valget og hun skal holde meg i hånden mens vi går eller om jeg skal bære hele veien hjem. Som regel vil heldigvis barnet da holde meg i hånden. 

Og du må ta alle kamper! Aldri gi deg på noe du har sagt selv om du kanskje innser at det var feil å si nei til det. "Angre" på uttalelser kan du gjøre når barnet er eldre og forstår at det ikke er hennes protester som gjorde at du endrer mening. (Jeg korrigere meg selv til tider med 5 åringen, aldri med 3 åringen). 

Anonymkode: e71f3...ffe

Jeg gjør alt dette. Føler ikke jeg diller noe. Føler meg alltid som den strengeste på lekeplassen og i barnehagen

Ts

Anonymkode: bd844...84c

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (30 minutter siden):

Men da er jo konsekvensen at du tar henne i vogn eller over skuldra. Jeg ville sørger for å ha vogn eller lignende slik at du kan ta henne med. Gi beskjed og så går du bare rolig bort og tar henne med. Forklar at nå skal vi hjem. 

Anonymkode: bcdad...14d

Vel, situasjonene ender jo med at jeg bærer henne hvis hun ikke blir med. Men bhg mente vi burde trene på å ikke bruke vogn hele tida, for å øke staminaen for å gå på tur

Ts

Anonymkode: bd844...84c

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Konsekvenser asap. Kunne skrevet samme innlegg om min førstefødte. Innser nå at jeg dilla for mye. Skulle skjært igjennom mye oftere. Nå har jeg ei på 8 som takler dårlig å ikke få alt på sine premisser. Og ja, hun er lynskarp og bla bla bla. 

Anonymkode: 3944c...06c

Som å høre om meg selv. Har en lik 8åring som også er førstefødt. Trodde ikke jeg dilla for mye, men ser jo nå at jeg gjorde det. Han også er veldig skarp. Barn nummer 2 blir oppdratt med mer konsekvenser og mer bestemte korrigeringer fra start. Det er enklere å få inn gode rutiner tidlig, enn når de allerede er i skolealder. Det lar seg gjøre, men er mer jobb.

Samtidig må jeg si at å være sta ikke nødvendigvis er en dårlig egenskap i seg selv. De må bare lære seg når det lønner seg og ikke.

Anonymkode: 65ee1...474

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (48 minutter siden):

Vel, situasjonene ender jo med at jeg bærer henne hvis hun ikke blir med. Men bhg mente vi burde trene på å ikke bruke vogn hele tida, for å øke staminaen for å gå på tur

Ts

Anonymkode: bd844...84c

Da blir det bære hjem som blir konsekvensen da. Hun vil ikke hjem du tar dere med hjem. 

Anonymkode: bcdad...14d

[Nonish91]

Jeg ville ikke ha gitt konsekvenser, de går også gjennom en vanskelig fase der vi må bare hjelpe dem veien videre. Snakk heller rolig til barnet, sett deg på lik høyde som barnet å vær rolig med barnet. Hjelper ikke å stresse barnet enda mer. Jobbet selv i barnehage og den 2-3 års alderen e litt utfordrende, men sånn er det bare, vi må være rolige selv. Prøv å heller minn henne på hvis hun løper ut av veien, da kan en bil kjøre på henne. Les litt om barn og barnets følelser på internett og hvorfor de reagerer som de gjør. Barnehagen burde jo vite bedre, eller er det en gjeng med tullinger? 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (30 minutter siden):

Da blir det bære hjem som blir konsekvensen da. Hun vil ikke hjem du tar dere med hjem. 

Anonymkode: bcdad...14d

Da fortsetter jeg bare som jeg gjør med andre ord😅

Ts

Anonymkode: bd844...84c