Gå til innhold

Fremhevede innlegg

AnonymBruker
Skrevet

Jeg hadde gått. Uansett årsak og varighet på utroskapen. Et kyss på munnen er nok til at jeg hadde kastet partneren min ut av huset og gjennomført en skilsmisse etter snart 15 års ekteskap. 

 

Anonymkode: 4b885...0c3

  • Liker 1
Videoannonse
Annonse
AnonymBruker
Skrevet
AnonymBruker skrev (1 time siden):

Er det kun fysisk sex så er det helt innafor. Bør ikke engang ansees som utroskap. 
 

Er det emosjonelt blir det værre. 

Anonymkode: b03e6...8de

Enig.

AnonymBruker skrev (6 minutter siden):

Er sterkt uenig, han er ikke et dumt dyr som styres etter lyster men et menneske med hjerne

Anonymkode: 74bc0...705

Du er ikke trådstarter, så ikke uttal deg på hennes vegne.

Mange av oss foretrekker glatt ‘dumme dyr’ som du kaller det, og ikke ‘mennesker med hjerner’ i din definisjon. 

Anonymkode: ad93b...18b

AnonymBruker
Skrevet
AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Enig.

Du er ikke trådstarter, så ikke uttal deg på hennes vegne.

Mange av oss foretrekker glatt ‘dumme dyr’ som du kaller det, og ikke ‘mennesker med hjerner’ i din definisjon. 

Anonymkode: ad93b...18b

Litt latterlig i mine øyne

Anonymkode: 74bc0...705

AnonymBruker
Skrevet
AnonymBruker skrev (14 timer siden):

Jeg råder deg til å ta en lang prat med kjæresten din, og avslutte. Han kommer sikkert til å unnskylde seg, og love deg at han var dum og kommer aldri til å gjøre det igjen. 
 

Jeg har vært der. Jeg var dum nok til å bli. Har fått verdens fineste unge, men livet slik jeg så for meg sammen med noen er ødelagt for alltid. Jeg er blitt bitter fordi han ødela tilliten, vennskapet og kjærligheten mellom oss. 
Jada, hvorfor blir jeg da? Fordi livet gikk sin gang.. med barn, hus, hytte og båt. 
Jeg blir også for barna. Og fordi jeg ønsker ikke leve alene. Den dagen jeg kan gå, når barna er blitt voksne og flyttet ut, da er det for sent for meg og finne den store kjærligheten og bygge et liv sammen. 
 

Så mitt råd, gå, mens du kan. Og finn en mann som er ærlig, som vil ha deg og bygge et liv sammen med deg. 

Anonymkode: 9bac6...f1a

Jeg vokster opp med foreldre som holdt sammen for oss barna. Og jeg var 40 da jeg innså hvor mye det har ødelagt meg. At mine havarete forhold var med menn som behandlet meg like kaldt som jeg var vant til å se hjemme. Jeg trodde det var sånn forhold var, og skulle være. At et forhold er logistikk og taushet. At det er normalt å ikke ønske å gjøre noe sammen med ektefellen, men gjøre det av plikt. Jeg lærte å la meg behandle dårlig. Ikke som i vold, men totalt frarøvet nærhet og godhet. 

I tillegg sliter jeg med samvittigheten. Jeg (vi) er grunnen til at min mor har vært ulykkelig det meste av livet. Det misforståtte hensynet til oss har gjort at hun aldri fikk oppleve lykke. Det er forferdelig vondt å leve med. 

Er du sikker på at det er verd det? Blir du for barna, eller blir du fordi det gjør samvittigheten din her og nå lettere? Barn er ikke dumme. De ser og de forstår at du ikke er lykkelig. Vil du legge den børen på dem? 

Anonymkode: ac8c5...05e

  • Hjerte 1
  • Nyttig 1
AnonymBruker
Skrevet

Det er det samme for meg hva du velger å gjøre.

Anonymkode: 46c37...6d2

AnonymBruker
Skrevet
AnonymBruker skrev (31 minutter siden):

Litt latterlig i mine øyne

Anonymkode: 74bc0...705

Det går veldig bra du. Heller latterlig enn sexløs.

Anonymkode: ad93b...18b

AnonymBruker
Skrevet

Det å tilgi et menneske som du føler har sviktet deg koster mye. 

Anonymkode: 3ec37...8b7

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Opprett en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...