AnonymBruker Skrevet 9. juni 2024 #1 Skrevet 9. juni 2024 Har datet en mann et halvt års tid. Han var veldig "på" I starten, viste meg enormt mye oppmerksomhet og kjempet virkelig for å vinne meg. Så har han blitt mer nedstemt (grunnet en situasjon) og jeg ser en preget mann. Han distanserer seg, fra å ta kontakt nesten 5 ganger i uken, er det nå 2-3. Ikke så mye mldr lenger. Jeg forsto ikke dette i starten, at det ikke har med meg å gjøre, så jeg tok det opp med han. Han sier tydelig at han nok er litt deprimert og at han da ikke klarer være så påskrudd overfor meg. Vil gjerne høre fra andre som har stått ved siden av en mann som har blitt deprimert. Er det normalt at de blir avskrudd da? Hva er det beste jeg kan gjøre for han? Hvordan vet jeg at han ikke har mistet interesse men ser det faktisk ER depresjon og situasjonen som har skjedd? Må vel bare stole på det.... Noen råd og erfaringer? Anonymkode: 8a770...da9 3
AnonymBruker Skrevet 9. juni 2024 #2 Skrevet 9. juni 2024 Min mann sa det til meg at han sliter litt mentalt om dagen. Da sa jeg at han måtte si fra om han ville snakke om det eller om han trenger hjelp, fordi jeg ikke vil trenge meg på. Så spurte jeg om han ville ha en klem, og det ville han. Han virker mer opptatt av fysisk kontakt (ikke bare sex, men kos) når vi er sammen, og kan være fjernere når vi er fra hverandre. Jeg fokuserer på mine ting. I det siste sa han til meg at han ønsker at jeg skal "hente ham inn" når ham glir ut, så jeg prøver på det nå. Sier at jeg savner ham, og vil møte ham, uten å mase. Så får vi se hvordan det går. Anonymkode: 9ba79...819
AnonymBruker Skrevet 9. juni 2024 #3 Skrevet 9. juni 2024 AnonymBruker skrev (1 time siden): Min mann sa det til meg at han sliter litt mentalt om dagen. Da sa jeg at han måtte si fra om han ville snakke om det eller om han trenger hjelp, fordi jeg ikke vil trenge meg på. Så spurte jeg om han ville ha en klem, og det ville han. Han virker mer opptatt av fysisk kontakt (ikke bare sex, men kos) når vi er sammen, og kan være fjernere når vi er fra hverandre. Jeg fokuserer på mine ting. I det siste sa han til meg at han ønsker at jeg skal "hente ham inn" når ham glir ut, så jeg prøver på det nå. Sier at jeg savner ham, og vil møte ham, uten å mase. Så får vi se hvordan det går. Anonymkode: 9ba79...819 Opplever det samme du sier. Mer fysisk når vi er sammen, men mer distansert når vi er fra hverandre. Fint din fyr har bedt deg om hjelp. Her opplever jeg egentlig bare at han blir "tung" og behov for alenetid. Veldig kjipt og blir usikker på hvorfor han distanserer seg Vs å snakke med meg om hvordan han har det. Han sier at det noen ganger blir verre av å prate om ting... Hm. Ts Anonymkode: 8a770...da9
AnonymBruker Skrevet 9. juni 2024 #4 Skrevet 9. juni 2024 2 ganger i uka? Han har mista interessen. Men ikke helt sexlysta. Anonymkode: 99203...076
AnonymBruker Skrevet 9. juni 2024 #5 Skrevet 9. juni 2024 AnonymBruker skrev (2 minutter siden): 2 ganger i uka? Han har mista interessen. Men ikke helt sexlysta. Anonymkode: 99203...076 Du bare overhører det det står om depresjon? Anonymkode: 8a770...da9 4
AnonymBruker Skrevet 9. juni 2024 #6 Skrevet 9. juni 2024 AnonymBruker skrev (4 minutter siden): 2 ganger i uka? Han har mista interessen. Men ikke helt sexlysta. Anonymkode: 99203...076 Dette er jo et idiot-svar. Menn som er deprimerte trekker seg ofte inn i seg selv, trenger tid alene og blir lite snakkesalige. Ikke rart han ikke tar like mye kontakt. Opplagt ved depresjon. Mange mister også sexlyst, men du beskriver at han fortsatt vil være fysisk. Det hadde han ikke ønsket om han ikke var glad i deg, interessert, og ønsker ha deg nær. Gi han tid, han sier selv han er deprimert. Han kommer tilbake sterkere når tiden er inne. Anonymkode: a70b1...cc5 3 2
AnonymBruker Skrevet 9. juni 2024 #7 Skrevet 9. juni 2024 Menn som strever trenger ofte tid for seg selv. Kvinner løser ting ved å snakke, snakke, snakke. Menn løser det ved å gå i seg selv, inn i en hule. Ikke ta det personlig. Han blir seg selv igjen med tia. Bare vær til stede for han. Anonymkode: a93be...ad2 2 1 2
AnonymBruker Skrevet 9. juni 2024 #8 Skrevet 9. juni 2024 AnonymBruker skrev (18 minutter siden): Opplever det samme du sier. Mer fysisk når vi er sammen, men mer distansert når vi er fra hverandre. Fint din fyr har bedt deg om hjelp. Her opplever jeg egentlig bare at han blir "tung" og behov for alenetid. Veldig kjipt og blir usikker på hvorfor han distanserer seg Vs å snakke med meg om hvordan han har det. Han sier at det noen ganger blir verre av å prate om ting... Hm. Ts Anonymkode: 8a770...da9 Tror ikke alltid det funker for menn å "prate om det". Jeg tenker som så, jeg er her for ham, men jeg må fokusere på å ta vare på meg selv, feks helsa og jobben min. Så holder jeg ham ekstra godt inntil meg når han er her, gir ham tid og grenser, og lar ham komme når han er klar. Det er ikke lett, men jeg må la ham finne ut av det selv. Anonymkode: 9ba79...819 2 1
AnonymBruker Skrevet 9. juni 2024 #9 Skrevet 9. juni 2024 Menn som er deprimerte, ja... En kvinnes værste mareritt er en mann som ikke er superhelt hver dag og 100% tilgjengelig for sex når hun måtte ha lyst på det. De fleste kvinner ignorerer eller irriterer seg over deprimerte menn og samlivsbruddet kommer før eller senere... Hva kan en kvinne gjøre med en deprimert mann? Det finnes ikke ett fasitsvar. Men en god start er å forstå at depresjon ikke er å være "lei seg". Så det hjelper ikke å trøste dem og det hjelper ikke å dyrke depresjonen. Ofte handler depresjon hos menn om maktesløshet, overbelastning, fremtidsfrykt og mistet troen på seg selv og at de ikke lever opp til forventningene, enten det er sine egne, konas eller jobbens. Ofte er det udefinerbart de bare synker ned i et hull og blir der. De mister seg selv, livslysten osv. Ofte føler de seg ensomme. Den eneste riktige kuren er psykolog. Partner kan aldri være psykologen. Det en partner kan gjøre er å være der. Være emosjonelt tilgjengelig. Lytte når de prater. Av og til bare være der selv om man ikke prater. Av og til bryte hverdagsmønsteret. Gjøre noe annet. Det viktigste er å anerkjenne depresjonen og være tydelig på at sånt er helt normalt og være støttende ift å oppsøke psykolog. Hvis depresjonen er knyttet til noe helt reelt, slik som økonomi eller jobb eller samlivsproblemer må man være støttende ift å gjøre noe med det. Anonymkode: 53117...da1 1
AnonymBruker Skrevet 9. juni 2024 #10 Skrevet 9. juni 2024 AnonymBruker skrev (54 minutter siden): Menn som er deprimerte, ja... En kvinnes værste mareritt er en mann som ikke er superhelt hver dag og 100% tilgjengelig for sex når hun måtte ha lyst på det. De fleste kvinner ignorerer eller irriterer seg over deprimerte menn og samlivsbruddet kommer før eller senere... Hva kan en kvinne gjøre med en deprimert mann? Det finnes ikke ett fasitsvar. Men en god start er å forstå at depresjon ikke er å være "lei seg". Så det hjelper ikke å trøste dem og det hjelper ikke å dyrke depresjonen. Ofte handler depresjon hos menn om maktesløshet, overbelastning, fremtidsfrykt og mistet troen på seg selv og at de ikke lever opp til forventningene, enten det er sine egne, konas eller jobbens. Ofte er det udefinerbart de bare synker ned i et hull og blir der. De mister seg selv, livslysten osv. Ofte føler de seg ensomme. Den eneste riktige kuren er psykolog. Partner kan aldri være psykologen. Det en partner kan gjøre er å være der. Være emosjonelt tilgjengelig. Lytte når de prater. Av og til bare være der selv om man ikke prater. Av og til bryte hverdagsmønsteret. Gjøre noe annet. Det viktigste er å anerkjenne depresjonen og være tydelig på at sånt er helt normalt og være støttende ift å oppsøke psykolog. Hvis depresjonen er knyttet til noe helt reelt, slik som økonomi eller jobb eller samlivsproblemer må man være støttende ift å gjøre noe med det. Anonymkode: 53117...da1 Er aldri irritert over ham, med mindre han gjør noe mye dummere enn å være litt fraværende. Mora hans døde brått for noen år siden og jeg vet han tok det tungt. Han synes også det er vanskelig med dyrtid - han har ikke dårlig råd, men han tjener feks dårligere på utleie av bolig enn før. Han trives ikke på jobb, men klarer ikke helt å bytte jobb eller evt.bransje, heller. Jeg har få preferanser på hva han skal jobbe med eller studere, men jeg blir iblant bekymret for hva vi kan ha av framtid hvis han ikke vet hva han vil. En av de tingene jeg sliter med er at han nettopp ikke bryter mønstret. Jeg vil at vi to skal finne på noe kjekt sammen og synes han er passiv/avvisende til mine forslag, ofte orker jeg ikke å prøve å be ham med på ting, men så kan han bli såret over at jeg gjør ting aleine/med andre enn ham. Det er ikke så logisk for meg... men er trolig det for ham. Han vil ikke til psykolog eller lignende. Anonymkode: 9ba79...819
AnonymBruker Skrevet 11. juni 2024 #11 Skrevet 11. juni 2024 AnonymBruker skrev (På 9.6.2024 den 19.53): Dette er jo et idiot-svar. Menn som er deprimerte trekker seg ofte inn i seg selv, trenger tid alene og blir lite snakkesalige. Ikke rart han ikke tar like mye kontakt. Opplagt ved depresjon. Mange mister også sexlyst, men du beskriver at han fortsatt vil være fysisk. Det hadde han ikke ønsket om han ikke var glad i deg, interessert, og ønsker ha deg nær. Gi han tid, han sier selv han er deprimert. Han kommer tilbake sterkere når tiden er inne. Anonymkode: a70b1...cc5 Takk for en fin og informativ respons. Har inntrykk av at han trekker seg veldig inn i seg selv. Sier han ikke ønsker prate, mener det blir verre av å prate og at han må finne ut av dette selv. Og takk for det du skriver om at han ønsker være fysisk fortsatt. Det er hans kjærlighets språk så det sier vel noe at han fortsatt ønsker det, da. Jeg skal gi han tid. AnonymBruker skrev (På 9.6.2024 den 19.56): Menn som strever trenger ofte tid for seg selv. Kvinner løser ting ved å snakke, snakke, snakke. Menn løser det ved å gå i seg selv, inn i en hule. Ikke ta det personlig. Han blir seg selv igjen med tia. Bare vær til stede for han. Anonymkode: a93be...ad2 Skal gjøre det. Ikke så lett å oppleve at det er færre sms, sjeldnere og at han ikke ønsker snakke I tlf så ofte. Føler meg så avvist men forstår det ikke har med meg å gjøre... AnonymBruker skrev (På 9.6.2024 den 19.58): Tror ikke alltid det funker for menn å "prate om det". Jeg tenker som så, jeg er her for ham, men jeg må fokusere på å ta vare på meg selv, feks helsa og jobben min. Så holder jeg ham ekstra godt inntil meg når han er her, gir ham tid og grenser, og lar ham komme når han er klar. Det er ikke lett, men jeg må la ham finne ut av det selv. Anonymkode: 9ba79...819 Nei jeg tror og forstår det samme. Lurt det du gjør. Jeg prøver også det. Lykke til.... Ts Anonymkode: 8a770...da9 2
AnonymBruker Skrevet 11. juni 2024 #12 Skrevet 11. juni 2024 AnonymBruker skrev (På 9.6.2024 den 20.23): Menn som er deprimerte, ja... En kvinnes værste mareritt er en mann som ikke er superhelt hver dag og 100% tilgjengelig for sex når hun måtte ha lyst på det. De fleste kvinner ignorerer eller irriterer seg over deprimerte menn og samlivsbruddet kommer før eller senere... Hva kan en kvinne gjøre med en deprimert mann? Det finnes ikke ett fasitsvar. Men en god start er å forstå at depresjon ikke er å være "lei seg". Så det hjelper ikke å trøste dem og det hjelper ikke å dyrke depresjonen. Ofte handler depresjon hos menn om maktesløshet, overbelastning, fremtidsfrykt og mistet troen på seg selv og at de ikke lever opp til forventningene, enten det er sine egne, konas eller jobbens. Ofte er det udefinerbart de bare synker ned i et hull og blir der. De mister seg selv, livslysten osv. Ofte føler de seg ensomme. Den eneste riktige kuren er psykolog. Partner kan aldri være psykologen. Det en partner kan gjøre er å være der. Være emosjonelt tilgjengelig. Lytte når de prater. Av og til bare være der selv om man ikke prater. Av og til bryte hverdagsmønsteret. Gjøre noe annet. Det viktigste er å anerkjenne depresjonen og være tydelig på at sånt er helt normalt og være støttende ift å oppsøke psykolog. Hvis depresjonen er knyttet til noe helt reelt, slik som økonomi eller jobb eller samlivsproblemer må man være støttende ift å gjøre noe med det. Anonymkode: 53117...da1 Takk for et fint svar. Jeg syns det vanskeligste er å føle meg avvist og ikke så viktig lenger. Vet han har det tøft men dette gjør jo også noe med meg. Han vil jo ikke prate like ofte som før, ikke treffes like ofte, og heller ikke mldr. Det gjør skikkelig skikkelig vondt.... Du skriver at hos menn handler det ofte om maktesløshet, overbelastning og frykten for å ikke innfri forventninger... Og akkurat dette gjelder for han. Han har fått for seg at han ikke klarer innfri og være der jeg trenger nå. Derfor backer han heller av litt. Og det blir jo overfor meg enda mer feil men jeg prøver forstå... Men kjipt er det. Han sier han vet han ikke klarer å være der for meg denne tiden og kjenner på en frykt rundt det. Han sier også han er overveldet av min kjærlighet og trenger fordøye det. Han er vant med alt annet enn godhet og når han nå får det fra meg, blir det mye å ta inn. Jeg må nok bare være tålmodig. Takk igjen for svar. Ts Anonymkode: 8a770...da9 2
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå