Verste forholdet du har vært borti?

[Victoria95]

Verste forholdet historier du har vært borti? Helst korte. Noe morsomt å dele?

[AnonymBruker]

Mor-datter avhengighetsforhold.. datteren er 46 og enda helt avhengig av mammaen sin..

 

 

Anonymkode: 31ef9...dce

[AnonymBruker]

Jeg ble kjæreste med en mann som ikke greide å bestemme seg for om han ville ha meg eller ikke. Han snakket stygt om meg til venner og familie og var veldig opp og ned i følelsene. Jeg følte meg aldri god nok fordi han aldri greide å roe seg med at det skulle bli oss. Han var visst sånn med eksen, og alle andre han har datet også. Jeg ble så hekta av å bli fryst ut og tatt inn i varmen at jeg ble psykisk nedbrutt til slutt. Fikk angstanfall og panikk om jeg hadde sendt han en melding fordi jeg visste at om han var sliten nok så kunne han bare si "du jeg tenker at vi setter en strek og det er over". Jeg kunne aldri ha en dårlig dag, eller ha behov for hans støtte. Det var alltid for slitsomt. Jeg måtte aldri ta kontakt når han var sliten og stresset, aldri ha en dårlig dag når han hadde en god dag, aldri ha en dårlig dag når han var sliten. 

Jeg har aldri blitt så såra av en mann før, og aldri slitt så lenge etter et brudd, og aldri blitt så glad i noen og aldri savnet noen så mye. Har ikke fått så mye angst av en mann heller. Det var skikkelig intenst og vanskelig..

Anonymkode: 9746e...213

[AnonymBruker]

Mor og sønn forhold. Han er 50 år og avhending av sin mor. Ingen kjæreste for det er ingen som er bra nok til lille bamsegutten hennes. Så jeg er spent den dagen hun dør hvordan han klarer seg. 

Anonymkode: 2433e...718

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Mor og sønn forhold. Han er 50 år og avhending av sin mor. Ingen kjæreste for det er ingen som er bra nok til lille bamsegutten hennes. Så jeg er spent den dagen hun dør hvordan han klarer seg. 

Anonymkode: 2433e...718

😂😂😂

Mors elling

Anonymkode: 94df8...2aa

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Mor og sønn forhold. Han er 50 år og avhending av sin mor. Ingen kjæreste for det er ingen som er bra nok til lille bamsegutten hennes. Så jeg er spent den dagen hun dør hvordan han klarer seg. 

Anonymkode: 2433e...718

Sånn var moren til han jeg datet..se beskrivelse over ditt innlegg.    Ingen var bra nok. Ingen av de mennene hun hadde vært gift med var bra nok heller.

Anonymkode: 9746e...213

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (19 minutter siden):

Mor-datter avhengighetsforhold.. datteren er 46 og enda helt avhengig av mammaen sin..

 

 

Anonymkode: 31ef9...dce

Var de norske?

Anonymkode: 4dbaa...46d

[AnonymBruker]

Min første tanke var mitt forhold til en eks som var så sjarmerende utad, men i det mer skjulte sykelig sjalu, kontrollerende og manipulerte med gråt og trusler om å ta livet av seg om noe gikk ham imot. Skjult narssisist forsto jeg først etter tre runder hos psykolog etter forholdet. Et verre forhold må likevel være hans mors forhold til sine egne barn. Årsaken til at han ble som han ble antagelig. Hun er forferdelig syk på en eller annen måte, og oppdra sine barn med splitt og hersk. Fem barn hadde hun, og alt hun har utsatt sine barn for er uforståelig. Selv mener hun at hun er en fantastisk mor og bestemor, men halvparten av hennes etterkommere har regelrett flyktet unna, og har ingen kontakt med henne. Resterende lever med hjertet i halsen for angrep og påfunn, og lever under en slags konstant trussel om at de kan utsettes for de mest vanvittige ting om de trår henne på tærne. Jeg forstår ikke at de orker å ha noe å gjøre med henne. 

Anonymkode: 01e02...616

[AnonymBruker]

Mitt værste forhold var ekteskapet mitt på 11 år, å hele den tiden prøvde jeg å få han til å elske meg slik JEG trengte!! (Ingenting negativt om han!)

Jeg skjønte ikke den gangen at jeg hadde seriøse pappaissues for det at pappa forlot oss før jeg ble født,  og i mitt hode, så innbilte jeg meg at -hvis han bare elsket meg RIKTIG, så ville jeg vært lykkelig💔 Det jeg har skjønt i ettertid er, at det jeg mente var; Hvis DU bare gir MEG følelsen av at min pappa egentlig elsket meg….. Dere skjønner greia…

Jeg følte meg sååååå uelsket og skuffet, alene, lurt, sveket, følte jeg var sammen med en egoistisk, ukompetent manchild! 
Som ikke så meg, ‘’Jeg gjorde jo ALT for han!!’’

Og jeg gjorde det!! Jeg kranglet aldri, klaget aldri, så aldri nei til noe, jeg var ‘’den perfekte konen’’.. Noe andre påpekte KONSTANT!! Hvor ‘’heldig’’ han var som hadde ‘’fått’’ meg! 🤮

Og helt oppriktig, jeg trodde det samme, og herregud så bitter jeg ble!!🙄 

JEG var jo perfekt, og HAN var bare missfornøyd! Akkuratt som en liten ‘’sutrete unge’’ som ‘’ikke fikk viljen sin’’! 
Til slutt fikk ‘’jeg nok’’, av, IRONISK NOK å være mammaen hans..

Jepp, det er flaut å skrive, men jeg følte at grunnen til min ulykkelighet var at HAN egentlig bare ville at jeg skulle være som den mammaen , ironiks nok, som han aldri fikk!🫣

Herregud, å ulykkelige vi begge var💔

Vi kranglet aldri, det var ingen klaging fra min side, han var aldri stygg mot meg fysisk, eller kontrollerende.. Vi bare eksisterte i samme hus, med barna, uten glede, genuin omsorg for hverandre, og vi begge synes såååå synd på oss selv, og følte oss sååååå avvist! ‘’For vi gjorde jo alt for hverandre, og det ble ALDRI satt pris på’’

😭💔

Det var grusomt, for oss begge….

Men, så… En kveld vi plutselig faktisk satt i sofaen sammen, så så vi begge på hverandre og han sa helt rolig; Hva tenker du? Der jeg svarer; Jeg bestiller time til mekling, vi trenger meklingsattesten for å søke om separasjon💔

Det var det fineste øyeblikket mellom oss tror jeg.. Vi har 3 barn, og bestmte oss for å gå i terapi, for å unngå dårlig samarbeid..

OG DET VAR MAGISK!!!!

Vi ble ikke sammen igjen, men omsorgen/kjærligheten vår for hverandre vokste veldig!! Vanskelig å forklare, men vi er oppriktig glad i hverandre, men mer som søsken liksom.. Vi bor veldig nære hverandre, og ingen av oss har funnet nye, selvom det har gått 5 år, vi håper begge vi finner kjærligheten igjen, og jeg har prøvd å matche han med ett par fine damer😂

Selvom vi har det som vi har det nå, så har vi ikke daglig kontakt, heller ikke hver uke faktisk, barna er større, og han er en ansvarsfull og god far, så vi snakker sammen ved behov… 

Vi feirer høytider sammen, og ferier sammen om sommeren, og ja, vi vet begge at når og om det kommer nye inn, så vil det naturligvis avvta…. Men jeg vet jeg vil gjøre mitt for å respektere den nye damen og deres forhold, samtidig som jeg vil ønske å ha ett godt og naturlig forhold til henne❤️ Ex mannen min har tross alt god smak når det kommer til damer😂 Han giftet seg tross alt med meg en gang i tiden💁‍♀️😂

Anonymkode: 56a57...38f