Overvektig, er dette mobbbing?

[AnonymBruker]

Jeg er overvektig, ja jeg vet. Tenker jeg skal slanke meg, men det sklir alltid ut. Har et stressende yrke og sliter også med depresjon. Men jeg jobber hundre prosent og gjør jobben min godt. Vi hadde sommerfest i går og da hadde sjefen laga en tale om alle. Ja jeg fikk positive ting. Men hun skrev også at jeg elsker boller og lakris. Også var det et eller anna med at min fullkomne lykke var når jeg gliste med et sukkerkorn på leppen. Talen var visst laget med kunstig inneligens, hun hadde mata den med ord da. Folk vet jeg sliter med vekta og synes godt hun kunne kuttet ut dette. Skal ikke nekte for at jeg er glad i boller. Men synes ikke dette var noe gøy.

Hva tenker dere, er jeg hårsår eller er dette mobbing?

Anonymkode: f39de...d72

[AnonymBruker]

Det er ikke greit en eneste plass. Ville aldri gjort noe slikt som leder selv.

Anonymkode: eae22...6cb

[Mandagsunge]

Avhengig av to ting. 

1. Er sjefen vanlegvis ein triveleg type?

2. Veit folk at du "slit" med vekta - eller trur dei at du er blant dei som lever lukkeleg med fleire kilo enn samfunnet meiner er rett? For det er slett ingen dårleg eigenskap å vere tøff nok til å vise at du glad i boller når media og internett tuter om at du burde skamme deg over det. 

Endret 8. juni 2024 av Mandagsunge

[AnonymBruker]

Ikke ta det som mobbing. Ta det heller som et kompliment, er altfor mange dumme og tynne folk er på kloden. 

Anonymkode: 0e0bc...9e7

[AnonymBruker]

Altså.. nå må vi ta tilbake ordets betydning. Du blir ikke mobbet bare fordi du blir utsatt for sleivete og hjernedød tull, 1 gang. Ertet? Ja. Men med mindre du stadig vekk opplever tankeløse kommentarer på din bekostning, så er du ikke blitt utsatt for mobbing. 

Anonymkode: dba6c...57d

[AnonymBruker]

Er du glad i boller og lakris?

Anonymkode: 65874...9b3

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 9.6.2024 den 0.36):

Jeg er overvektig, ja jeg vet. Tenker jeg skal slanke meg, men det sklir alltid ut. Har et stressende yrke og sliter også med depresjon. Men jeg jobber hundre prosent og gjør jobben min godt. Vi hadde sommerfest i går og da hadde sjefen laga en tale om alle. Ja jeg fikk positive ting. Men hun skrev også at jeg elsker boller og lakris. Også var det et eller anna med at min fullkomne lykke var når jeg gliste med et sukkerkorn på leppen. Talen var visst laget med kunstig inneligens, hun hadde mata den med ord da. Folk vet jeg sliter med vekta og synes godt hun kunne kuttet ut dette. Skal ikke nekte for at jeg er glad i boller. Men synes ikke dette var noe gøy.

Hva tenker dere, er jeg hårsår eller er dette mobbing?

Anonymkode: f39de...d72

Det er jo ikke mobbing, siden det skjedde én gang, men at sjefen burde ha tenkt seg om før hun syntes det var greit å omtrent roaste deg, er jo også tilfelle. Hvordan er sjefen ellers? Hvis hun pleier å være hyggelig og du har et greit forhold til henne, så tror jeg nok du må sette dette på kontoen for ubetenksomhet. Dersom du ble veldig såret, bør du ta det opp med henne så hun vet hvor hun har deg og ikke gjentar "suksessen" en annen gang. Hva sa hun om de andre ansatte? Var det helt andre ting eller mye i samme leia? Der finner du også svaret på om hun var slem eller bare ubetenksom.
Du må også ta med i beregningen at dersom du er deprimert, vil du lettere ta ting i verste mening og bli lettere såret. Det kan du jo også nevne for sjefen, at du ble veldig lei deg og at det hele blir forsterket av at du er langt nede for tiden. Jeg er sikker på at hun mye heller vil at du skal si i fra enn at du går rundt og er såret og bærer nag til henne.

Humor er vanskelige greier, så om man ikke kjenner noen veldig godt er det lite lurt å tøyse med folks matvaner på den måten. Hvis du er overvektig og folk vet at du sliter med vekta, så er det faktisk drøyt å tøyse med ditt forhold til usunn mat. Hvor mye bryr hun seg egentlig om deg som ansatt når hun ikke har annet å fremsnakke enn hvor glad du er i søtsaker? Hadde hun  forresten kunnet snakket slik om en tynn person som sliter med sitt forhold til mat? Hadde hun turdt å holde en tale til en sylslank ansatt og tøyset med at vedkommende er forferdelig småspist og at den fullkomne lykken er å hoppe over lunsjen eller ha full kontroll på kaloriene? Det er å bevege seg ut på tynn is når man holder sånne humoristiske taler om folks vaner og uvaner, for det er veldig fort gjort å tråkke feil og såre noen.
Sjefen burde ha tatt seg bryet med å skrive talene på egenhånd og holdt seg til jobbhumor om andre ting dere sier og gjør i jobbsammenheng.

Anonymkode: 8ac2a...bf8