.

[Jentesnakk12345]

.

Endret 10. juni 2024 av Jentesnakk12345
.

[AnonymBruker]

Hvorfor mistrives du med operasjonssykepleie? Har inntrykk av at de fleste operasjonssykepleiere trives veldig godt. Jeg vet om en person som fikk jobbe bindingstiden sin på en annen avdeling på sykehuset, men kjenner ikke til omstendighetene rundt. Nå vet ikke jeg om du har bindingstid på et lite lokalsykehus der du må gjøre «alt» eller på et spesialisert stort sykehus med mange seksjoner på operasjonsavdelingen- men er du på sistnevnte, kan det f.eks hjelpe å søke om å bytte seksjon? Mange synes orto og gastro er tungt, men at ØNH for eksempel er bedre. 

Anonymkode: de6e7...ac0

[AnonymBruker]

Hva er det som gjør at du ikke trives? Jeg er operasjonssykepleier selv og elsker yrket, men ser jo at for noen er det for overveldende å skulle være med på de store/langvarige/kompliserte inngrepene. Noen sliter også veldig med å holde tempoet, og en del syns inntrykkene fra traume, open sotr kirurgi, ortopedi, åpen brystkasse ect er for mye. Jeg kjenner tre stykker som har søkt seg til poliklinikk/små dagkirurgiske enheter for å slippe de store tingene, og også for å kun jobbe dag. De likte seg ikke på stor kirurgi, men stortrives med småkirurgi (plastikk og ønh for det meste). Lettere å komme med forslag hvis du sier hva det er som gjør at du mistrives. Jeg kjenner også en som jobbet bindingstiden på en annen avdeling som den over nevner, men det var fordi vedkommende strøk studiet, og ikke hadde råd til å tilbakebetale. 

Anonymkode: c2e7f...2df

[AnonymBruker]

Jeg syns operasjonssykepleie høres veldig spennende ut, men er redd jeg hadde besvimt under store og langvarige operasjoner, pga vasovagal reaksjon. Er dette et reelt problem blant operasjonssykepleiere?

Anonymkode: 80a2c...f5d

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (19 minutter siden):

Jeg syns operasjonssykepleie høres veldig spennende ut, men er redd jeg hadde besvimt under store og langvarige operasjoner, pga vasovagal reaksjon. Er dette et reelt problem blant operasjonssykepleiere?

Anonymkode: 80a2c...f5d

Nå er jeg anestesisykepleier, men har aldri sett en operasjonssykepleier (eller noen andre bortsett fra et par medisinstudenter) besvime på operasjonsstua. Så det er ikke et vanlig problem i hvert fall. 

Anonymkode: de6e7...ac0

[Jentesnakk12345]

 

.

Endret 10. juni 2024 av Jentesnakk12345
.

[AnonymBruker]

Vi jobber nok ikke samme sted siden studentene er ferdig til jul her, men de får lov å ønske seksjoner de vil på. Hvis det samme gjelder for dere så kan du jo ønske deg til steder med mindre kirurgi, og begrunne hvorfor. Mange steder har jo uansett kirurgi av varierende lengde innen samme seksjon, så det er mulig å få ordnet noe innen den avdelingen man kommer på om det ikke løser seg ved første plassering. Der fleste steder er det også mulighet for å få en krakk underveis så man kan sette seg ned litt innimellom om operasjonene er veldig lange. Det er mest studenter som svimer av under operasjoner, de gangene jeg har opplevd det med folk som er ferdig utdannet og har jobbet en stund er det fordi de har vært syke eller gravide. Så det kan være det kommer seg med erfaring. Men sjekk uansett ut muligheten for å ønske seksjon ved plassering, og dersom du ikke får det du ønsker kan du snakke med leder der du kommer om bekymringen, og evt får tilrettelegging med mindre kirurgi eller krakk underveis. 

Anonymkode: c2e7f...2df

[Jentesnakk12345]

.

Endret 10. juni 2024 av Jentesnakk12345
.

[Gjest lavmålet]

Kan du ikke snakke med arbeidsgiver eller den som er ansvarlig for utdanningsstillingene om problemstillingen? Så vil de jo ta med dette i vurderingen når dere skal plasseres?

[AnonymBruker]

Jentesnakk12345 skrev (På 8.6.2024 den 22.47):

Hei, 

Jeg tar for tiden master i operasjonssykepleie og har fått en studentstilling som innebærer at jeg får betalt for utdanningent. Jeg er ferdig nå til sommeren og er bundet til å jobbe på sykehuset i 2 år som operasjonssykepleier, hvis ikke må jeg tilbakebetale alt jeg har fått utbetalt i lønn. Dette er snakk om mye penger, ca 1 million kroner. Dette er også grunnet til at jeg ikke sluttet under studiet, da jeg ikke har økonomi til å tilbakebetale dette. Problemet er at jeg mistrives så utrolig i selve yrket og tanken på å jobbe fulltid som operasjonssykepleier i 2 år er nesten utholdelig. Er det andre som har lignende erfaring eller har vært i samme situasjon? Blir det bedre eller hvordan klarte dere å håndterte dette?
 

Setter stor pris på innspill og råd. 

Hvorfor i herrens navn og rike tok du master i operasjonssykepleie når du mistrives? Eller begynte du å mistrives etter du startet på masteren?

Anonymkode: bb405...a36

[Jentesnakk12345]

AnonymBruker skrev (13 timer siden):

Hvorfor i herrens navn og rike tok du master i operasjonssykepleie når du mistrives? Eller begynte du å mistrives etter du startet på masteren?

Anonymkode: bb405...a36

.

Endret 10. juni 2024 av Jentesnakk12345
.

[Jentesnakk12345]

lavmålet skrev (15 timer siden):

Kan du ikke snakke med arbeidsgiver eller den som er ansvarlig for utdanningsstillingene om problemstillingen? Så vil de jo ta med dette i vurderingen når dere skal plasseres?

.

Endret 10. juni 2024 av Jentesnakk12345
.