Ubehag er ikke traume!

[Rotemor]

Ordet traume brukes over en lav sko. Det er ikke slik at all uønsket adferd gir traume.

Jeg opplever at ordet blir misbrukt mye. Særlig av dagens unge. Da fjerner man også ordets betydning og ødelegger ordets makt.

[AnonymBruker]

Hvem er du til å bestemme hva som oppleves som et traume for andre mennesker?

Anonymkode: 3574e...d3e

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Hvem er du til å bestemme hva som oppleves som et traume for andre mennesker?

Anonymkode: 3574e...d3e

Det handler ikke om å bestemme over andre mennesker, det handler om å diskutere et tema på generell basis. Hørt om det?

Anonymkode: c0a99...437

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Hvem er du til å bestemme hva som oppleves som et traume for andre mennesker?

Anonymkode: 3574e...d3e

Det er ikke selve hendelsen eller opplevelsen som skaper traume. Det er om man ikke får leget sårene eller bearbeidet opplevelsen (enten på egen hånd eller med hjelp fra andre) i etterkant at et traume kan oppstå.

Det å måtte stå i ubehag er en hendelse eller en opplevelse - ergo ikke et traume i seg selv. 

Anonymkode: 1da5b...677

[AnonymBruker]

Det er samme med alt nå. Sinnsykt, angst de unge bruker sterke ord uten å forstå betydningen.

Anonymkode: 68fd7...c55

[AnonymBruker]

Jeg er litt enig med deg ts. Må likevel innrømme at jeg ikke helt skjønner hvordan traume fungerer og hvorfor det oppstår.

Jeg er sent diagnostisert med Asperger og har i ettertid fått en kptsd diagnose oppå der. Psykologer mener barndommen min var traumatisk fordi jeg ble behandlet som nevrotypisk da jeg ikke var det.

Foreldrene mine har aldri vært slemme, men de har ikke gitt meg den omsorgen jeg behøvde. F.eks ble jeg nektet å stimme og fikk kraftige tilbakemeldinger da jeg hadde problemer med å tolke situasjoner. Kunne smile når det ikke passet f.eks og ble korrigert på det etter noter.

Jeg har aldri sett på barndommen min som traumatisk. Likevel har den skapt et psykologisk traume. 

Anonymkode: dfa02...30b

[AnonymBruker]

Dette er en del av forherligelsen av psykiske lidelser mange vil være en del av.

Anonymkode: 77969...cdc

[AnonymBruker]

Jeg har vokst opp med traumer i barndommen, vært vitne til vold, rusmisbruk og opplevd alvorlig omsorgssvikt. Jeg kjenner jeg blir paff når jeg feks hører noen si at de ble traumatisert av å se/høre foreldrene diskutere høylytt fremfor dem da de var barn. Alt er selvsagt relativt, min barndom kan sikkert virke lett for noen som feks vokste opp med seksuelt misbruk, men jeg tenker at ordet traume/traumatisk mister mer og mer tyngde og betydning. 

Anonymkode: 10e53...afd

[AnonymBruker]

Jeg synes også det er vanskelig. 

Jeg har flere traumer fra oppveksten og opp igjennom som jeg føler jeg ikke kan snakke om for så fort jeg nevner ordet traumer så skal andre preke om sine «traumer» da de sa noe dumt og klassen lo eller da de kule jentene kikket stygt på henne. Så må jeg synes synd på de og ha omsorg for de når jeg så pappa prøve å drepe mamma som liten, men det får jeg ikke fortalt, fordi jeg må høre om deres forferdelige traumer og vise omsorg.

Jeg har også sosial angst. Som i en diagnose altså, ikke noe jeg bare sier. Så når mine venninner med selvdiagnostisert sosial angst sier jeg må slutte å tulle og ta meg sammen når jeg sier jeg ikke klarer å møte opp på kafé med de så blir jeg jo lei meg. Jeg prøver å si at det er det som er sosial angst, ikke det å grue seg til å ha foredrag på jobben. 

Jeg føler meg ekstra usynlig og liten når jeg må ta hensyn til alle andres «traumer» og de ikke tar mine på alvor. For de tenker mine er som deres..

Anonymkode: 7e1d2...061

[skreppamedleppa]

Traume er som sagt ikke det som har skjedd men skaden som oppstår. På samme måte som at en får hjernerystelse av å ha falt av sykkelen, men fallet er ikke diagnosen: hjernerystelse er det. Dette er super viktig fordi PTSD og traumer går det an å bli frisk fra, men det går aldri an å ta vekk skaden diagnosen kom ifra. 

PTSD og traumer er så fundament forandrende for et menneske at hjernen, nervesystemet og hele kroppens funksjoner lever og blir forandret med traume.

 

Bare to kjappe eksempel på hjernen i dissosiasjon og i flashback. 

Og det er klart at det skal noe til for kroppen å få et traume, kroppen og sjelen vår er ganske flink til å helbrede seg selv. Traumer oppstår ikke bare fordi en fikk fisk til middag men ønsket seg sjokoladepudding, eller fordi en ikke fikk gå på den festen en ønsket, og nå er en helt traumstisert...

Men i dagens samfunn er det aller meste "sykt", "sinnsykt". Har dere lagt merke til alle som sier dette? "Sykt fint vær..." Ja vel er det kreft sykt fint vær da eller HIV fint vær kanskje? 

En bagatelliserer sykdommer både fordi en bagatelliserer det fordi en ikke tenker seg om og fordi vi lever i et diagnose samfunn uten like. En er deprimert når en er lei seg, en er manisk depresiv fordi en var glad i går og lei seg i dag... Alt er blitt en diagnose. Det er veldig leit og gjør at de det gjelder ikke blir tatt seriøst i helsevesenet, av pårørende eller i samfunnet.  "Motediagnoser", vil bare ha litt oppmerksomhet etc.... Forferdelig trist at det er blitt slik. 

Det går jo ikke en uke omtrent her på kg uten at noen spør om de kan ha traumer. Som om noen andre enn faglig helsepersonell kan sette en slik diagnose...

Traumer, PTSD er reelt og bør bli behandlet med den alvorlighetsgraden det er å leve med den diagnosen: heftig tøft. Så jeg er helt enig med ts. Mye i livet kan være vanskelig men det gjør det ikke til et traume av den grunn.

Endret 8. juni 2024 av skreppamedleppa

[AnonymBruker]

AMEN to that. 

Anonymkode: fa5e0...f33

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Det er samme med alt nå. Sinnsykt, angst de unge bruker sterke ord uten å forstå betydningen.

Anonymkode: 68fd7...c55

Det gjør voksne her inne også. Ser ofte begrep som traume og angst brukes, men vedkommende har åpenbart ikke forstått hva det betyr.

Anonymkode: 1ad73...99b

[Rotemor]

skreppamedleppa skrev (1 time siden):

Traume er som sagt ikke det som har skjedd men skaden som oppstår. På samme måte som at en får hjernerystelse av å ha falt av sykkelen, men fallet er ikke diagnosen: hjernerystelse er det. Dette er super viktig fordi PTSD og traumer går det an å bli frisk fra, men det går aldri an å ta vekk skaden diagnosen kom ifra. 

PTSD og traumer er så fundament forandrende for et menneske at hjernen, nervesystemet og hele kroppens funksjoner lever og blir forandret med traume.

 

Bare to kjappe eksempel på hjernen i dissosiasjon og i flashback. 

Og det er klart at det skal noe til for kroppen å få et traume, kroppen og sjelen vår er ganske flink til å helbrede seg selv. Traumer oppstår ikke bare fordi en fikk fisk til middag men ønsket seg sjokoladepudding, eller fordi en ikke fikk gå på den festen en ønsket, og nå er en helt traumstisert...

Men i dagens samfunn er det aller meste "sykt", "sinnsykt". Har dere lagt merke til alle som sier dette? "Sykt fint vær..." Ja vel er det kreft sykt fint vær da eller HIV fint vær kanskje? 

En bagatelliserer sykdommer både fordi en bagatelliserer det fordi en ikke tenker seg om og fordi vi lever i et diagnose samfunn uten like. En er deprimert når en er lei seg, en er manisk depresiv fordi en var glad i går og lei seg i dag... Alt er blitt en diagnose. Det er veldig leit og gjør at de det gjelder ikke blir tatt seriøst i helsevesenet, av pårørende eller i samfunnet.  "Motediagnoser", vil bare ha litt oppmerksomhet etc.... Forferdelig trist at det er blitt slik. 

Det går jo ikke en uke omtrent her på kg uten at noen spør om de kan ha traumer. Som om noen andre enn faglig helsepersonell kan sette en slik diagnose...

Traumer, PTSD er reelt og bør bli behandlet med den alvorlighetsgraden det er å leve med den diagnosen: heftig tøft. Så jeg er helt enig med ts. Mye i livet kan være vanskelig men det gjør det ikke til et traume av den grunn.

Godt skrevet.

Takk💙

[AnonymBruker]

Ser jo bare hvor enkelt diagnoser blir foreslått/stilt her på forumet. 

Når noen snakker om barnet sitt, så er det adhd, asberger osv. Det er ikke måte på hvor lett det er for noen å bruke diagnoser

Anonymkode: ad909...435

[Rotemor]

AnonymBruker skrev (12 timer siden):

Hvem er du til å bestemme hva som oppleves som et traume for andre mennesker?

Anonymkode: 3574e...d3e

Bruk av ordet «traume» er vitenskapsbasert. Jeg skriver ingenting om hvem som definerer traumer, så jeg forstår ikke spørsmålet.

[Odhrán Ó Máille]

Traumer og ubehag er to forskjellige ting, så ja ubehag er ikke det samme som traumer, men hva som kan føles som ubehag for en person, kan være traume for en annen.

 

[Rotemor]

Odhrán Ó Máille skrev (58 minutter siden):

Traumer og ubehag er to forskjellige ting, så ja ubehag er ikke det samme som traumer, men hva som kan føles som ubehag for en person, kan være traume for en annen.

 

Jeg skjønner hva du mener, men er ikke helt enig likevel og det er ikke saken her. Her definerer folk ubehag som traume på andres vegne feks. Det er grunnløst. 
Traume skyldes vonde, rystende opplevelser, ikke ubehagelige opplevelser.

[AnonymBruker]

Rotemor skrev (17 minutter siden):

Jeg skjønner hva du mener, men er ikke helt enig likevel og det er ikke saken her. Her definerer folk ubehag som traume på andres vegne feks. Det er grunnløst. 
Traume skyldes vonde, rystende opplevelser, ikke ubehagelige opplevelser.

Jeg har PTSD og KPTSD. Den første diagnosen pga 22.juli.

Den andre pga oppvekst og jeg kan love deg at det er mange situasjoner med ubehag som sitter som traumer, ubehag over tid kan fint gjøre mye skade på ganske mye den samme måten som drypp av vann lager spor i stein over tid.

Mange av de tingene jeg har flashbacks til er ikke de groveste tinga jeg opplevde, de har jeg gjerne greid å bearbeide i de mange årene med behandling jeg har stått i. Det som går igjen er de små dryppa. 

Folk er ulike, det som har gitt meg traumer kan ha vært helt ubetydelog for en annen person i en annen situasjon.

Anonymkode: 70ea1...ce7

[AnonymBruker]

Rotemor skrev (14 timer siden):

Ordet traume brukes over en lav sko. Det er ikke slik at all uønsket adferd gir traume.

Jeg opplever at ordet blir misbrukt mye. Særlig av dagens unge. Da fjerner man også ordets betydning og ødelegger ordets makt.

Hadde du tatt vekk setningen "særlig av dagens unge" så hadde jeg tatt deg seriøst. 

Anonymkode: ec524...775