Å bryte med familie.

[AnonymBruker]

Jeg har etter lang tid sett meg nødt til å bryte kontakt med en svært dysfunksjonell familie. Jeg er voksen, men akkurat nå føler jeg meg som et trist lite barn. Det er så sørgelig å ikke kunne ha en positiv relasjon til egen familie. Selvom jeg vet det er riktig valg, så føler jeg meg så alene nå.   Er det flere som har gått gjennom lignende? Ble det bedre for deg? 

Anonymkode: 6b393...f27

[AnonymBruker]

Jeg har brutt med min nærmeste, min mor.  Min far er død. Har lite familie ellers, svært lite kontakt med dem.

Det er i perioder sårt å ikke ha kontakt med min mor, men det er jo årsaker til at vi ikke kan ha en relasjon. Stort sett går det bra, men som sagt, i perioder. Typiske datoer eller tider der det hadde vært ganske naturlig å ha min mor. Eller når jeg ser andre som har ett veldig godt forhold til sin mor. Det er en sorg som aldri slipper. 

Anonymkode: 77898...8bf

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (7 minutter siden):

Jeg har brutt med min nærmeste, min mor.  Min far er død. Har lite familie ellers, svært lite kontakt med dem.

Det er i perioder sårt å ikke ha kontakt med min mor, men det er jo årsaker til at vi ikke kan ha en relasjon. Stort sett går det bra, men som sagt, i perioder. Typiske datoer eller tider der det hadde vært ganske naturlig å ha min mor. Eller når jeg ser andre som har ett veldig godt forhold til sin mor. Det er en sorg som aldri slipper. 

Anonymkode: 77898...8bf

Takk for svar. Jeg kan tenke meg at det nok blir ekstra vanskelig på slike dager.

Håper det ikke blir så intenst  vondt i tiden fremover som nå, for dette er helt grusomt. 

Anonymkode: 6b393...f27

[AnonymBruker]

Venner kan bli familie!

Anonymkode: c260c...ec7