Familie i krise etter samlivsbrudd

[AnonymBruker]

Vi er i en krise etter stygt og brått samlivsbrudd denne vinteren/våren. Får ikke til å samarbeide, og jeg opplever at mannen (som har flyttet fra oss) ikke ønsker/klarer å kommunisere tilstrekkelig for at skal finne gode løsninger for oss. Han sier han vil ha barna 50/50 fra høsten, men vil ikke snakke om hvordan det skal gjennomføres i praksis. Nå bor barna mest hos meg (i sitt opprinnelige hjem), men de er helt passive i forhold til hvordan de ønsker samvær og bosted fremover. De vet ikke hva som er best for de, så jeg mener det er vi voksne som må tilrettelegge og bestemme. 

Ingen av oss har klart å tilpasse seg situasjonen, og det er mye følelser og konflikter her hjemme. Barna er sinte og lei seg, vil ikke på skolen eller være med venner. Krangler ekstremt mye med hverandre. Hvordan skal jeg håndtere dette på best mulig vis, når det ikke er noe  gjensidig dialog mellom oss foreldre? Jeg er konstant på tilbudssiden. Har vel innledet 100 % av all kontakt de siste to månedene…

Opplever at han egentlig ønsker å følge opp barna sine, men uten å måtte forholde seg til meg. Vi har vært hos FVK mange ganger, uten å komme noen vei. Han er bare helt passiv i møtene, og nekter nå å dra tilbake. 

Anonymkode: 25f4d...3a0

[AnonymBruker]

Først og fremst så må du sørge for at dere skaper faste rutiner i heimen etter beste måte. 
Krangling og sirkus kommer av at det er en ustabil situasjon hjemme, og det kan bedre seg om dere setter dere  ned og prater sammen og lytter til hverandre. 
Brukt fornuften , og tenk at far kommer på banen igjen når ting har roet seg . 
For all del , ikke snakk nedsettende om far med barna tilstede.  
La barna bo hos deg inntil det har gått litt tid, og far også har fått rutiner og bosted på plass

Anonymkode: 96e43...c17

[Voyeur]

Barna kan dra på fvk og snakke med noen nøytrale om hvordan de vil ha det.

Ang far, så slutter du bare å kontakte han, spesielt på tlf, og venter til han tar kontakt selv. Når han tar kontakt, vær hyggelig. Om du har lyst til å svare i affekt - legg telefonen eller pc bort, gjør noe annet og svar når sinnet/irritasjonen har lagt seg. Kun kommuniser om barn, eventuelt prakiske ting som må løses. Sett tidsfrist: om jeg ikke hører fra deg innen denne datoen, regner jeg med det ikke blir noe av / da kaster jeg disse tingene etc, også maser du ikke mer om det. Ta kontroll.

Fremover så fokuserer du på to ting:

Barna, og deg selv. Lag trygge rammer for ungene. Gjør hyggelige ting. Samle overskudd. Ikke gi mannen noe fokus. Han er ute av livet ditt, og hvis han ikke tar initiativ, så får det bli slik. Ikke la han ta mer plass i livet ditt enn absolutt nødvendig. Men samarbeid om barna, slik at de får det bedre.

[AnonymBruker]

Ta kontakt med konfliktrådet. De kan mekle i sivile saker, som samlivsbrudd og foreldrekonflikter

Konfliktrådet - Konfliktrådet (konfliktraadet.no)

Anonymkode: d9288...9d7

[AnonymBruker]

Hvor gamle er barna ? 

Hva er det som er problematisk og finne ut ? 

Dere er enige i 50/50 det er vel det beste for barna i de aller fleste tilfeller. 

Vi har byttedager på fredager, veldig kjekt og kunne starte uken med tid å ro, finne på fine aktiviteter osv 😊

Anonymkode: ced08...0c9

[AnonymBruker]

Jeg tenker at ditt fokus nå må være på den «nye» familien, altså deg og barna. La mannen seile sin egen sjø og selv ta initiativ til samvær. Legg til rette når han gjør det.

Prøv å skape en ny hverdag for dere, nye hyggelige rutiner. Gjør fine ting sammen, ha ro til å prate med barna om det som er vanskelig. Innkall venner og familie hvis mulig til å bidra. Alt fokus på barna.

Anonymkode: 44178...0ef

[AnonymBruker]

Bare drit i han. Han er en voksen mann som skal klare å åpne kjeften. 

Send barna på skolen og bare gå ut i fra at de er hos deg. 

Resultatet blir at far da må ta ansvar. Eller ikke. Eller at barna etterspør samvær. Og da kan de spørre faren selv

Anonymkode: 13f67...5a5

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Vi er i en krise etter stygt og brått samlivsbrudd denne vinteren/våren. Får ikke til å samarbeide, og jeg opplever at mannen (som har flyttet fra oss) ikke ønsker/klarer å kommunisere tilstrekkelig for at skal finne gode løsninger for oss. Han sier han vil ha barna 50/50 fra høsten, men vil ikke snakke om hvordan det skal gjennomføres i praksis. Nå bor barna mest hos meg (i sitt opprinnelige hjem), men de er helt passive i forhold til hvordan de ønsker samvær og bosted fremover. De vet ikke hva som er best for de, så jeg mener det er vi voksne som må tilrettelegge og bestemme. 

Ingen av oss har klart å tilpasse seg situasjonen, og det er mye følelser og konflikter her hjemme. Barna er sinte og lei seg, vil ikke på skolen eller være med venner. Krangler ekstremt mye med hverandre. Hvordan skal jeg håndtere dette på best mulig vis, når det ikke er noe  gjensidig dialog mellom oss foreldre? Jeg er konstant på tilbudssiden. Har vel innledet 100 % av all kontakt de siste to månedene…

Opplever at han egentlig ønsker å følge opp barna sine, men uten å måtte forholde seg til meg. Vi har vært hos FVK mange ganger, uten å komme noen vei. Han er bare helt passiv i møtene, og nekter nå å dra tilbake. 

Anonymkode: 25f4d...3a0

Siste avsnitt.  Kan du prøve å tilrettelegge til det? Han trenger jo ikke å forholde seg mye til deg etter å ha hentet barna sånn egentlig,  spes på sommeren.  Begynn med en overnatting hver andre helg. Pakk bygger med regntøy og overlever på en rolig plass, eller han kan jo hente etter skole/barnehage på fredager.... 

Anonymkode: 6d917...33f

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 7.6.2024 den 9.10):

Vi er i en krise etter stygt og brått samlivsbrudd denne vinteren/våren. Får ikke til å samarbeide, og jeg opplever at mannen (som har flyttet fra oss) ikke ønsker/klarer å kommunisere tilstrekkelig for at skal finne gode løsninger for oss. Han sier han vil ha barna 50/50 fra høsten, men vil ikke snakke om hvordan det skal gjennomføres i praksis. Nå bor barna mest hos meg (i sitt opprinnelige hjem), men de er helt passive i forhold til hvordan de ønsker samvær og bosted fremover. De vet ikke hva som er best for de, så jeg mener det er vi voksne som må tilrettelegge og bestemme. 

Ingen av oss har klart å tilpasse seg situasjonen, og det er mye følelser og konflikter her hjemme. Barna er sinte og lei seg, vil ikke på skolen eller være med venner. Krangler ekstremt mye med hverandre. Hvordan skal jeg håndtere dette på best mulig vis, når det ikke er noe  gjensidig dialog mellom oss foreldre? Jeg er konstant på tilbudssiden. Har vel innledet 100 % av all kontakt de siste to månedene…

Opplever at han egentlig ønsker å følge opp barna sine, men uten å måtte forholde seg til meg. Vi har vært hos FVK mange ganger, uten å komme noen vei. Han er bare helt passiv i møtene, og nekter nå å dra tilbake. 

Anonymkode: 25f4d...3a0

stakkars barn, her er det 2 foreldre som tenker mest på seg selv

Anonymkode: c254a...432

[Tradegy]

❤️

Det er beintøfft når det står på. Så det er forståelig at det er en krisesituasjon. 

Ikke uvanlig at den ene parten motsetter seg alle forslag, og vipps var man eneforsørger for tre barn.. Dette med reorientering kan være vondt for mange, det er gjerne da man faktisk skjønner at det er alvor. 

Dette er en konflikt barna er totalt uskyldige i, så å slippe å flytte på en stund er bra. Men de trenger også pappaen sin. 

Bruk nettverk og lærere. Noen kommuner har nettverksteam. Et gratis tilbud tilknyttet skolen, hvor de tar sikte på å støtte familier i vanskelige tider. 

❤️

[AnonymBruker]

Han vil ha 50/50 for å slippe barnebidrag. 

Anonymkode: 85b44...424

[AnonymBruker]

Da må du setyw e liten strek her. 50/50 r ikke aktuelt så lenge dere ikke kan samarbeide.

Ikke dra barna inn i brudd og samvær.

De trenger ikke mas om dette. De er nok oppgitt over begge to.

Nå vet jeg lite hva konfliktene går ut på. 

Men her tenker jeg sikkert mye kan legges lokk på.

Beste for barna nå er at de har en mest mulig normal hverdag. Jobb mot det.

Start med en samtale med barna dine , der du beklager situasjonen dere er i akkurat nå. Og alt som har skjedd i livet siden bruddet. Men at det nå er på tide at dere jobber fremover å få en hyggelig og normal hverdag fremover.

Ikke ta opp med de alt ang far. 

Ta minst mulig kontakt med far. Hvis begges mål er 50/50 så kan du jobbe frem mot det. Men ikke før dere kan kommunisere ca normalt.

Få foreløpig til samvær slik at ungene drar til far etter skolen på fredag og hjem til deg etter skolen på mandag.  

Dere begge må spise noen sure epler på veien. Akkurat nå tror jeg det lureste er å få ned kontakt og konflikt. Bruk meldinger og mail . Så ikke ungene hører dere krangle på tlf. 

Et brudd er tøft for begge to. Og absolutt for barna.  Og da er avstand en periode som kan lege sår. Jo mer konflikter dere kjører på, jo vanskeligere er det å komme videre. 

Anonymkode: 9e6d6...a6c

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (30 minutter siden):

Han vil ha 50/50 for å slippe barnebidrag. 

Anonymkode: 85b44...424

Dette⬆️

Anonymkode: 0a820...38e

[AnonymBruker]

Det positive er jo at han er dratt og du har ungene. Hva er du stresser med? Jeg ble alene med tre barn og måtte ta all kontakt, til jeg bare sluttet! Mitt største mareritt var at jeg ikke skulle ha barna, så jeg fant vel ut at hvorfor skulle jeg hjelpe han og stresse opp ungene? 

Finn roen og bli komfortabel i deres nye liv. Han får selv ta ansvar for kontakt- Du har gjort ditt! Det er vanskelig og stress å være alene, men når du finner roen og ungene finner den, så blir det bra. 

Du tar deg av ditt, deg selv og barna, og lar han tulle rundt. 

Anonymkode: cf7c9...ec1

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (19 minutter siden):

Dette⬆️

Anonymkode: 0a820...38e

 

Han gjør jo Ingenting for å ha dem. Alt er i kjeften...Mor tar all kontakt og ansvar. Hva er det magiske som skjer til høsten? 

Skal han plutselig ta ansvar da? 

Anonymkode: cf7c9...ec1

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 7.6.2024 den 9.10):

Vi er i en krise etter stygt og brått samlivsbrudd denne vinteren/våren. Får ikke til å samarbeide, og jeg opplever at mannen (som har flyttet fra oss) ikke ønsker/klarer å kommunisere tilstrekkelig for at skal finne gode løsninger for oss. Han sier han vil ha barna 50/50 fra høsten, men vil ikke snakke om hvordan det skal gjennomføres i praksis. Nå bor barna mest hos meg (i sitt opprinnelige hjem), men de er helt passive i forhold til hvordan de ønsker samvær og bosted fremover. De vet ikke hva som er best for de, så jeg mener det er vi voksne som må tilrettelegge og bestemme. 

Ingen av oss har klart å tilpasse seg situasjonen, og det er mye følelser og konflikter her hjemme. Barna er sinte og lei seg, vil ikke på skolen eller være med venner. Krangler ekstremt mye med hverandre. Hvordan skal jeg håndtere dette på best mulig vis, når det ikke er noe  gjensidig dialog mellom oss foreldre? Jeg er konstant på tilbudssiden. Har vel innledet 100 % av all kontakt de siste to månedene…

Opplever at han egentlig ønsker å følge opp barna sine, men uten å måtte forholde seg til meg. Vi har vært hos FVK mange ganger, uten å komme noen vei. Han er bare helt passiv i møtene, og nekter nå å dra tilbake. 

Anonymkode: 25f4d...3a0

Er det ham som tok initiativ til samlivsbrudd?

Anonymkode: f30a9...328

[lillevill]

AnonymBruker skrev (57 minutter siden):

Er det ham som tok initiativ til samlivsbrudd?

Anonymkode: f30a9...328

Jeg vet ikke om det er så relevant, for det finnes ikke en unnskyldning for å holde på som han gjør. Han har unger og de strever med situasjonen. Hans ansvar som far er å stille opp for ungene. Helt ærlig så har man  et ansvar for å være grei med den andre forelderen slik at de ikke blir stresset og utslitt og sliter. Er man voksen så er man voksen og man må ta ansvar. 

Antageligvis var han like stor egotass i samlivet som han er nå. 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 timer siden):

Er det ham som tok initiativ til samlivsbrudd?

Anonymkode: f30a9...328

Ja, men vi var begge enige i at vi ikke kunne fortsette slik forholdet hadde utviklet seg. Er det relevant? 

Anonymkode: 25f4d...3a0

[lillevill]

AnonymBruker skrev (4 timer siden):

Ja, men vi var begge enige i at vi ikke kunne fortsette slik forholdet hadde utviklet seg. Er det relevant? 

Anonymkode: 25f4d...3a0

Har mannen en grunn til å være sur? 

Ville også si at i et år etter bruddet snakket ikke jeg og min eks noe særlig heller. Det var helt ok for min del 🙈 men vi var på alle nødvendige møter.