Dette er meg - utseende vs. personlighet

[AnonymBruker]

Dette er noe som gjennom livet har plaget meg, lurer på hva dere damer tenker:

Jeg er en mann på nå rett over 50. Jeg er omtales som ekstremt snill, hjelpsom, støttende, omsorgsfull og god - dette er alle ting jeg kjenner meg igjen i og streber etter.
Videre kommer jeg som regel veldig godt utav det med de aller fleste damer, enten via forum (som f.eks. her) hvor man er anonym, eller i settinger der man ikke naturlig er «på sjekkern»

Men, jeg tror aldri jeg har klart å fange noens interesse i naturlige settinger hvor man møtes, på byen eller andre sosiale settinger.  Er ganske sikker på at dette er en kombinasjon av et par ting - det ene er at jeg er introvert, det andre at jeg alltid har vært litt stor. Ikke enorm, men 100-105kg. Har ellers et utseende som jeg ikke tror skremmer noen, pene stelte tenner, gode øyne (er jeg fortalt) og kler meg skikkelig.

Noen tanker om hvorfor dette er så vanskelig? Er det bare hodet mitt som fucker med meg og gjør meg usikker, og at det er veldig tydelig ? Eller er det bare at de fleste av dere damer bare titter videre når dere treffer en ukjent tjukkas?

For ordens skyld, jeg har vært i noen lange (mange år) fine forhold - men disse har oppstått i via nett hvor personligheten min har fått komme frem først.

Skulle så gjerne klart å bare treffe noen som likte det de så og deretter personligheten min når vi ble kjent 😊

Noen tanker?

Anonymkode: 4e193...011

[Amadeus89]

Det at det motsatte kjønn benevner deg som «snill» osv. er som regel en dødsdom. Du gjør noe feil. 
 

Les No More Mr Nice Guy. Thank me later.

[Amadeus89]

Og slank deg. Minst 15-20 kilo.

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 minutter siden):

det ene er at jeg er introvert

Dette.

Du får ikke vist deg frem og du fremstår som kjedelig, uinteressant og grå

Anonymkode: e8f72...341

[AnonymBruker]

Tviler på at utseende ditt skremmer folk. Menn rundt 100 kilo er oftest flotte menn.  Det at du er introvert betyr nok mye mer. På byen og i sosiale settinger er det jo å være kjapp i replikkene og gjerne morsom, som drar oppmerksomhet. Ting går fort, det er ofte mye støy, og en introvert person faller fort utenfor da. 

Anonymkode: e8092...0d8

[AnonymBruker]

Kunne vel og forsåvidt ha nevnt at jeg ellers har livet på stell, god utdannelse, god og godt betalt jobb, økonomien på stell, hus, bil og god helse 😊

PS - dette er ikke en kontaktannonse, jeg skulle bare så gjerne visst hvor det egentlig stopper 

Anonymkode: 4e193...011

[AnonymBruker]

Kan selvsagt kun snakke for meg selv, men jeg velger 100 % tjukkaser før slanke og veltrente menn. 

Og jeg er slank og veltrent selv, men uten en solid kropp og mage på partner, får jeg overhodet ingen følelser av noe slag

De fleste av mine venninner er enige med meg, vanker også i et miljø hvor de fleste menn er store, alle har damer. 

Tror problemet er et helt annet sted. Om det gir deg noe svar da  

Anonymkode: f3f37...a4c

[AnonymBruker]

Amadeus89 skrev (3 minutter siden):

Og slank deg. Minst 15-20 kilo.

For meg som partner, hadde ikke dette funket.

Men generelt vil jeg også si at med trening og vellykket vektnedgang, så kan også selvfølelsen og selvtilliten blomstre for mange. 

Anonymkode: f3f37...a4c

[AnonymBruker]

Jeg er gift med en veldig introvert og hvis jeg ikke var syk hadde jeg vært over alle hauger. 
Veldig vanskelig å være med en sånn

Anonymkode: b4b80...024

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Kunne vel og forsåvidt ha nevnt at jeg ellers har livet på stell, god utdannelse, god og godt betalt jobb, økonomien på stell, hus, bil og god helse 😊

PS - dette er ikke en kontaktannonse, jeg skulle bare så gjerne visst hvor det egentlig stopper 

Anonymkode: 4e193...011

Ingenting av dette spiller noen rolle all den tid du er introvert og ikke får vist frem de kvaliteter du har

Anonymkode: e8f72...341

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Jeg er gift med en veldig introvert og hvis jeg ikke var syk hadde jeg vært over alle hauger. 
Veldig vanskelig å være med en sånn

Anonymkode: b4b80...024

Jeg er introvert og gift på 13 året med en ekstrovert og svært sosial fyr. 

For oss funker det 100 %. Han aksepterer meg og jeg aksepterer han. 

Anonymkode: f3f37...a4c

[AnonymBruker]

Tja det kan være et du er introvert, men personlig liker jeg ikke brautende masete folk som gjør mye ut av seg, så for meg er introvert et pluss. Min erfaring er dog at menn har en tendens til å overvurdere utseendet sitt betydelig, vet ikke hvor mange jeg i yngre dager skrev med på  nett som beskrev seg som både det ene og det andre, og det stemte virkelig ikke. Nå i mer voksen alder vet jeg jo at personlighet er det aller viktigste og blir jeg kjent med en fyr kan jeg jo falle nesten uansett utseendet, men kanskje ikke ved første treff i sosiale settinger.

Anonymkode: 6756b...1c7

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (6 minutter siden):

På byen og i sosiale settinger er det jo å være kjapp i replikkene og gjerne morsom, som drar oppmerksomhet. Ting går fort, det er ofte mye støy, og en introvert person faller fort utenfor da. 

Anonymkode: e8092...0d8

Nja, jeg hadde blitt mer interessert i han som satt litt mer stille i bakgrunnen. Slike morsomme, kjapp i replikken-typer blir for mye for meg 😅 (Men jeg er ufør og undervektig, så ingen vil ha meg heller)

Anonymkode: 30f02...9f0

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (11 minutter siden):

Dette er noe som gjennom livet har plaget meg, lurer på hva dere damer tenker:

Jeg er en mann på nå rett over 50. Jeg er omtales som ekstremt snill, hjelpsom, støttende, omsorgsfull og god - dette er alle ting jeg kjenner meg igjen i og streber etter.
Videre kommer jeg som regel veldig godt utav det med de aller fleste damer, enten via forum (som f.eks. her) hvor man er anonym, eller i settinger der man ikke naturlig er «på sjekkern»

Men, jeg tror aldri jeg har klart å fange noens interesse i naturlige settinger hvor man møtes, på byen eller andre sosiale settinger.  Er ganske sikker på at dette er en kombinasjon av et par ting - det ene er at jeg er introvert, det andre at jeg alltid har vært litt stor. Ikke enorm, men 100-105kg. Har ellers et utseende som jeg ikke tror skremmer noen, pene stelte tenner, gode øyne (er jeg fortalt) og kler meg skikkelig.

Noen tanker om hvorfor dette er så vanskelig? Er det bare hodet mitt som fucker med meg og gjør meg usikker, og at det er veldig tydelig ? Eller er det bare at de fleste av dere damer bare titter videre når dere treffer en ukjent tjukkas?

For ordens skyld, jeg har vært i noen lange (mange år) fine forhold - men disse har oppstått i via nett hvor personligheten min har fått komme frem først.

Skulle så gjerne klart å bare treffe noen som likte det de så og deretter personligheten min når vi ble kjent 😊

Noen tanker?

Anonymkode: 4e193...011

Men tiltrekkes fysisk, og deretter av personligheten. Kvinner tiltrekkes først og fremst av personligheten, og så blir de fysisk tiltrukket.

Hvis du vil at de skal fatte interesse for deg uten å kjenne deg, så må du flørte.

Anonymkode: 1d05c...cc8

[AnonymBruker]

Utstråling.

Anonymkode: 4bd31...fa5

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (19 minutter siden):

Dette er noe som gjennom livet har plaget meg, lurer på hva dere damer tenker:

Jeg er en mann på nå rett over 50. Jeg er omtales som ekstremt snill, hjelpsom, støttende, omsorgsfull og god - dette er alle ting jeg kjenner meg igjen i og streber etter.
Videre kommer jeg som regel veldig godt utav det med de aller fleste damer, enten via forum (som f.eks. her) hvor man er anonym, eller i settinger der man ikke naturlig er «på sjekkern»

 det ene er at jeg er introvert, det andre at jeg alltid har vært litt stor. Ikke enorm, men 100-105kg. Har ellers et utseende som jeg ikke tror skremmer noen, pene stelte tenner, gode øyne (er jeg fortalt) og kler meg skikkelig.

Noen tanker om hvorfor dette er så vanskelig? Er det bare hodet mitt som fucker med meg og gjør meg usikker, 

For ordens skyld, jeg har vært i noen lange (mange år) fine forhold - men disse har oppstått i via nett hvor personligheten min har fått komme frem først.

Anonymkode: 4e193...011

Hei TS, 

Har du òg vanskeligheter med å oppfatte om noen prøver sjekke deg opp, flørte og hinte? Tolker du det ubevisst og automatisk som vennlighet, men tenker noen ganger over i etterkant om det lå noe annet bak? Jeg har selv et par samboerskap og noen kortere forhold bak meg som har oppstått via nett, så dette kjenner jeg meg veldig godt igjen i.

Det er ikke størrelsen din som er hinderet, ikke i seg selv. Jeg vil våge meg til å si at det ikke er fordi du er introvert heller. Jeg tror det er selvfølelsen din. Du føler ikke du når helt opp til andres beskrivelse av deg? "Jo da, jeg er jo det de sier, men det er jo mange andre òg." Og mentalt er kropp, størrelse og fasong med på å holde deg tilbake fra å slippe deg litt mer løs, "vil noen egentlig ha dette, jeg er jo ingen Brad Pitt"? 

Akkurat nå er det hodet ditt som gjør deg usikker, ja. Det kan ha mange årsaker, kan ligge langt tilbake i tid. Men det viktigste for deg tror jeg vil være "mengdetrening". Plasser deg i situasjoner hvor du både tar innledende kontakt selv, men også kan bli oppsøkt. En annen ting du har å ta med deg som mange andre mangler er at du er bevisst på og i stor grad kjenner deg selv, og du fremstår som en reflektert mann. Om du klarer å tro litt mer på komplimentene andre gir deg så tror jeg ikke du kommer til å ha vanskeligheter med å innlede kontakt offline ☺️

Anonymkode: c93c5...b0a

[AnonymBruker]

Rundt 100 kg er ikke nødvendigvis så fryktelig mye hvis du er høy, så jeg tror neppe det er det som er årsaken. Mange kvinner liker også litt store menn.

Du har jo tydeligvis klart å skaffe deg dame flere ganger over nett, så kan du ikke bare fortsette å bruke den metoden, da? At noen liker personligheten din er jo mye viktigere enn at alle damer faller for utseendet ditt. 

Anonymkode: 186f3...34e

[Trek]

Du må nok bare tørre å være litt mer på. Sannsynligvis oppfatter ikke damene at du er interessert i mer enn bare vennskap. 

Jeg er også introvert og har litt vanskelig for å være frempå, ikke bare frempå men det å gjøre seg synlig er også vanskelig. Jeg gjemmer meg i bakgrunnen og da oppfatter menn det som at jeg ikke er interessert. 

De få gangene jeg klarer å slippe meg litt løs, så flyter flørten så lett! 

Så det handler mer om å tørre og tåle noen avslag. Tap og vinn med samme sinn type holdning. 

[AnonymBruker]

19 minutter siden, AnonymBruker said:

Hei TS, 

Har du òg vanskeligheter med å oppfatte om noen prøver sjekke deg opp, flørte og hinte? Tolker du det ubevisst og automatisk som vennlighet, men tenker noen ganger over i etterkant om det lå noe annet bak? Jeg har selv et par samboerskap og noen kortere forhold bak meg som har oppstått via nett, så dette kjenner jeg meg veldig godt igjen i.

Det er ikke størrelsen din som er hinderet, ikke i seg selv. Jeg vil våge meg til å si at det ikke er fordi du er introvert heller. Jeg tror det er selvfølelsen din. Du føler ikke du når helt opp til andres beskrivelse av deg? "Jo da, jeg er jo det de sier, men det er jo mange andre òg." Og mentalt er kropp, størrelse og fasong med på å holde deg tilbake fra å slippe deg litt mer løs, "vil noen egentlig ha dette, jeg er jo ingen Brad Pitt"? 

Akkurat nå er det hodet ditt som gjør deg usikker, ja. Det kan ha mange årsaker, kan ligge langt tilbake i tid. Men det viktigste for deg tror jeg vil være "mengdetrening". Plasser deg i situasjoner hvor du både tar innledende kontakt selv, men også kan bli oppsøkt. En annen ting du har å ta med deg som mange andre mangler er at du er bevisst på og i stor grad kjenner deg selv, og du fremstår som en reflektert mann. Om du klarer å tro litt mer på komplimentene andre gir deg så tror jeg ikke du kommer til å ha vanskeligheter med å innlede kontakt offline ☺️

Anonymkode: c93c5...b0a

Tusen takk for et veldig fint svar, og jeg kjenner at du traff godt tror jeg 😅

Selvtilliten/selvfølelsen er nok ikke alltid like god. Samtidig som jeg innbiller meg at jeg faktisk har ganske mye godt å bidra med i et forhold - så er det han lille på skuldra som har en tendens til å stikke fingern i sida og si «du er ikke helt god nok, hun er ikke interessert» osv.

Men, igjen takk for gode tips, tanker og betraktninger - jeg tar dem til meg og skal forsøke å sette dem ut i live 😅

Takk også til alle dere andre for deres tanker, setter stor pris på dem alle 😊

Anonymkode: 4e193...011

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (8 minutter siden):

Tusen takk for et veldig fint svar, og jeg kjenner at du traff godt tror jeg 😅

Selvtilliten/selvfølelsen er nok ikke alltid like god. Samtidig som jeg innbiller meg at jeg faktisk har ganske mye godt å bidra med i et forhold - så er det han lille på skuldra som har en tendens til å stikke fingern i sida og si «du er ikke helt god nok, hun er ikke interessert» osv.

Men, igjen takk for gode tips, tanker og betraktninger - jeg tar dem til meg og skal forsøke å sette dem ut i live 😅

Takk også til alle dere andre for deres tanker, setter stor pris på dem alle 😊

Anonymkode: 4e193...011

Mhm, og er man inne i en god periode så skal det så lite til, utenfra eller fra han på skuldra, før man nesten er tilbake på null. Så det handler også om å skape de gode omstendighetene selv. Ha kontroll på det du kan kontrollere i livet, unngå negative overraskelser. 

Og takk for hovedinnlegget ditt. For oss andre hjelper det også å se at vi er flere. Burde nesten starta ei støttegruppe 😄

Anonymkode: c93c5...b0a