Hvor sint?

[AnonymBruker]

Jeg tror barn har godt av at foreldre viser alle følelser og vet at alle mennesker har det. Selv om man blir lei seg, sint osv. så vet barnet at man elsker de. 

Men hvor sint er det egentlig greit å bli? Hva er det som gjør at det blir skadelig for barnet? Når er man gått over grensen? 

Jeg selv ble klappa til i barndommen flere ganger og opplevde da ett sinne på min forelder som jeg følte var ute av kontroll. At sinne tok over hele forelderen og jeg ikke kunne vite hva som skjedde. 

Jeg har aldri utøvd noe fysisk vold mot mine barn og kunne aldri gjort det. Men jeg kan kjenne at jeg blir sint, men jeg syns det er vanskelig å vite hva som er innafor og ikke? Eller tar jeg feil.. skal man ikke vise sinne overhodet? Jeg blir mer sint/irritert på min samboer enn barna, men det hender det sprekker mot barna. Jeg blir ikke sint ofte, men det kan skje noen få ganger i løpet av året. 

Jeg vet ikke helt hva jeg vil med innlegget men kjenner jeg er veldig usikker på hva som er riktig og galt. 

Anonymkode: 98f80...57b

[AnonymBruker]

Jeg tenker det er menneskelig å bli sint og så lenge du ikke mister kontrollen over deg selv går det greit. Det ideelle er vel om du blir sint, men klarer å hente deg inn igjen og vise hvordan du håndterer sinnet. Barn lærer ved å etterligne, så å se en forelder utvise sunn sinnemestring kan være bra. 

Anonymkode: f445f...296

[AnonymBruker]

Barn trenger at man er direkte og tydelig, og får et annet stemmeleie, når de skal forstå at nok er nok. 

Men sint? Man går ikke rundt og kjefter og smeller til voksene mennesker. Heller ikke til andres barn. Så synes det er uheldig om man ikke klarer å regulere følelsene ovenfor egne barn. 

Anonymkode: 6e95a...609

[AnonymBruker]

Kan man ikke bare bli streng i tonen, forholde seg rolig men si at nå blir jeg sint. Kjeft Kan vel være så mangt, men om det er en kort streng beskjed, men litt kvassere tonefall så tenker jeg det er innafor. 

Anonymkode: 78ea0...f82

[AnonymBruker]

Barn tåler at foreldre blir sint. Det som kan være skadelig er uforutsigbart sinne og at man ikke reparerer etter utbrudd. Det at foreldre blir sinte i en sammenheng og snakker med barna om det etterpå er ikke farlig. Barn skal lære om sinne, de skal lære om alle følelser og følelsen sint er i utgangspunktet ikke farlig, så lenge sinnet er noe regulert og forutsigbart. 

Det er gjennom oss barna lærer følelser og barn må lære alle følelser. Glede, tristhet, ubehag, sinne, nervøsitet osv. De må ha rollemodeller som viser alle følelser, står i dem og kommer seg igjennom dem, slik at barna etterhvert kan klare det samme. 

Anonymkode: 70f2f...0cd

[slush01]

Vi er ikke likestilte med barn, men vi er likeverdige. Det pleier jeg å ha som rettesnor. Det vil si at det er like okey å vise sinne til de som alle andre i livet ditt; samboer, foreldre, kollegaer, venner osv.

Det er også viktig å modellere hvordan man viser følelser på en regulert måte.

Du kan tenke selv hvordan du vil at barna dine skal vise sinne. Er det ok å plutselig skrike, smelle med dører, kaste ting? Nei. Men det er greit å si ifra at man er sint, trekke seg unna og roe seg ned.

Så bobler det over av og til. Du skriker til samboer, du sier ting du ikke mener i jobbsammenheng osv. Da sier du unnskyld etterpå og angrer.

Akkurat det samme skjer med barn. Du kommer nok til å koke over i blant, rope litt for høyt etc. Da må du reparere.

En viktig ting som skiller sinne i relasjon med barn er det skjeve maktforholdet (likeverdig, ikke likestilt). Det betyr at du kan potensielt skremme barna dine mye mer når du roper, enn om du krangler og roper til en venn. Derfor er toleransevinduet mindre når du skal vise følelser til barn. Du må regulere deg sånn at du viser tydelig hva du føler, men ikke skremmer eller truer barna.

Følelser er ikke lett. Og husk på det når barna dine sliter med å være regulert. Når de legger seg på gulvet i butikken fordi de ikke får is. De har ikke årevis med erfaring som oss voksne og trenger ekstra mye støtte når de skal lære seg dette 😊