Jeg skammer meg for hver minste ting

[AnonymBruker]

Jeg pleier å skamme meg for hver minste ting jeg føler at er feil med meg eller ting jeg gjør feil. Henger meg ufrivillig veldig opp i det. Helt tilfeldige ting eller situasjoner gir meg hele tiden assosiasjoner til skamfulle øyeblikk eller sider ved meg selv, noe som gjør at skammen blusser opp. Det er veldig ukomfortabelt å ha det sånn hele tiden. 

Er det flere som har det sånn? Er det normalt? 

Hva kan man gjøre med dette? 

Vet fra før av at jeg har et dårlig selvbilde. Vokste opp med mennesker som levde av å drite på meg. Føler at jeg sitter helt fast i denne skamproblematikken fremdeles, og skjønner ikke helt hva jeg skal gjøre med det.

Anonymkode: c338e...3f3

[makteslosmakt]

Les boka kunsten å gi mer faen

[AnonymBruker]

makteslosmakt skrev (4 minutter siden):

Les boka kunsten å gi mer faen

https://forlagshusetivestfold.no/hvordan-gi-litt-mer-f-en-pocket

https://www.ark.no/produkt/boker/hobbyboker-og-fritid/den-edle-kunsten-a-gi-fn-9788205530751

Er det en av disse du mener? Har du lest den selv? 

Anonymkode: c338e...3f3

[makteslosmakt]

AnonymBruker skrev (6 timer siden):

https://forlagshusetivestfold.no/hvordan-gi-litt-mer-f-en-pocket

https://www.ark.no/produkt/boker/hobbyboker-og-fritid/den-edle-kunsten-a-gi-fn-9788205530751

Er det en av disse du mener? Har du lest den selv? 

Anonymkode: c338e...3f3

Mente nr 2, men 1 er sikkert også bra. Har lest den for et par år siden og syns den var bra, men man må nok gi innsats til hva man lærer i boka hvis man skal få noe ut av det, det gjorde ikke jeg. 

Terapi er nok ikke dumt heller, tror man trenger henvisning av fastlegen til det.

Når jeg får uønskede tanker prøver jeg å skyve de vekk umiddelbart og tenke på noe annet. Vi kan ikke kontrollere tankene, men vi kan velge hvilke tanker vi gir oppmerksomhet

[AnonymBruker]

Ja, jeg har også veldig mye skamfølelse og skammer meg masse. For meg henger det sammen med gjentatte traumer gjennom veldig mange år. Jeg går i terapi, og tenker det egentlig bør være førstevalg når man skal bearbeide slike ting. 

Å skyve tanker unna, slik brukeren over meg anbefaler, er forøvrig det motsatte av det jeg har blitt anbefalt i terapi. Min psykolog sier det er lurt å ta seg tid til å kjenne på tankene og følelsene og prøve å utforske det som skjer. Det er ofte lettere sammen med noen enn å gjøre det alene. 

Jeg har også lest den boka som anbefales, og den ga meg svært lite. Jeg synes den var veldig amerikanisert og overdreven. Og den skamfølelsen i alle fall jeg kjenner på, den handler ikke om noe ytre, men om noe som kommer innenfra meg selv. Jeg tror jeg hadde skammet meg selv om jeg var alene på en øde øy. 

Ikke sikkert du har det sånn, da, men dette var i alle fall mine innspill  

Anonymkode: 078fe...eeb

[AnonymBruker]

Du kan forsøke å jobbe med å se sammenhengen mellom tankemønstrene dine, handlinger og følelser. Din adferd og egenomsorg er ikke hensiktsmessig og den bryter deg ned. 

Tenk på det som en trekant: Adferd, følelser og tanker. Endrer du 1 av elementene i trekanten vil det skje en kjedereaksjon slik at de andre elementene også endres. Hva er situasjonen? Hva er det som opprettholder elementene og hva er konsekvensene av å opprettholde dem? Hva er konsekvensene av å bryte dem? 

Når tankene kommer kan du faktisk bruke nærmest en oppskrift:

A. Hendelsen

B. De tankene du gjør deg om hendelsen

C. Følelsene dine, kroppslige reaksjoner / fornemmelser og adferd

D. Gå tilbake til punkt B. Er mine tanker om hendelsen rimelig og hensiktsmessig?

E. Alternative måter å forstå / tolke hendelsen på?

Anonymkode: 2f588...45a

[makteslosmakt]

AnonymBruker skrev (31 minutter siden):

Ja, jeg har også veldig mye skamfølelse og skammer meg masse. For meg henger det sammen med gjentatte traumer gjennom veldig mange år. Jeg går i terapi, og tenker det egentlig bør være førstevalg når man skal bearbeide slike ting. 

Å skyve tanker unna, slik brukeren over meg anbefaler, er forøvrig det motsatte av det jeg har blitt anbefalt i terapi. Min psykolog sier det er lurt å ta seg tid til å kjenne på tankene og følelsene og prøve å utforske det som skjer. Det er ofte lettere sammen med noen enn å gjøre det alene. 

Jeg har også lest den boka som anbefales, og den ga meg svært lite. Jeg synes den var veldig amerikanisert og overdreven. Og den skamfølelsen i alle fall jeg kjenner på, den handler ikke om noe ytre, men om noe som kommer innenfra meg selv. Jeg tror jeg hadde skammet meg selv om jeg var alene på en øde øy. 

Ikke sikkert du har det sånn, da, men dette var i alle fall mine innspill  

Anonymkode: 078fe...eeb

Skjønner, tror det er bedre ts hører på disse tipsene enn mine. Enig at terapi er nok mye bedre enn noe man finner i selvhjelpsbøker. 

[Mayer]

Kjenner meg veldig igjen i dette. Folk er veldig forskjellige her tror jeg. Noen skammer seg ikke for noe, andre har altfor mye samvittighet. Kanskje det kommer av at du hadde kritiske og kanskje også nedlatende foreldre? Det setter jo spor og danner grobunn for en negativ indre stemme. Har ikke så mange gode råd. Annet enn at man rett og slett må prøve å blåse i det. Si til seg selv: Nå DRITER jeg i det, gidder ikke å føle skam over x og y.

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (6 timer siden):

Du kan forsøke å jobbe med å se sammenhengen mellom tankemønstrene dine, handlinger og følelser. Din adferd og egenomsorg er ikke hensiktsmessig og den bryter deg ned. 

Tenk på det som en trekant: Adferd, følelser og tanker. Endrer du 1 av elementene i trekanten vil det skje en kjedereaksjon slik at de andre elementene også endres. Hva er situasjonen? Hva er det som opprettholder elementene og hva er konsekvensene av å opprettholde dem? Hva er konsekvensene av å bryte dem? 

Når tankene kommer kan du faktisk bruke nærmest en oppskrift:

A. Hendelsen

B. De tankene du gjør deg om hendelsen

C. Følelsene dine, kroppslige reaksjoner / fornemmelser og adferd

D. Gå tilbake til punkt B. Er mine tanker om hendelsen rimelig og hensiktsmessig?

E. Alternative måter å forstå / tolke hendelsen på?

Anonymkode: 2f588...45a

Denne metoden har jeg brukt med mye hell. Før kjente jeg på skam nesten hver dag. Ved å bruke denne oppskriften kom jeg nesten alltid til konklusjonen at jeg har straffet meg selv alt for mye og alt for lenge for noe som ikke engang er "kriminelt". Jeg kjente medfølelse og tristhet på egne vegne fordi jeg hadde vært slem og urettferdig mot meg selv. Bestemte meg for at jeg måtte tilgi meg selv for det jeg hadde "gjort". Da slapp skammen taket.

Anonymkode: 43ffe...4c9

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Denne metoden har jeg brukt med mye hell. Før kjente jeg på skam nesten hver dag. Ved å bruke denne oppskriften kom jeg nesten alltid til konklusjonen at jeg har straffet meg selv alt for mye og alt for lenge for noe som ikke engang er "kriminelt". Jeg kjente medfølelse og tristhet på egne vegne fordi jeg hadde vært slem og urettferdig mot meg selv. Bestemte meg for at jeg måtte tilgi meg selv for det jeg hadde "gjort". Da slapp skammen taket.

Anonymkode: 43ffe...4c9

Jeg prøvde også å tenke sånn, men endte opp med å skamme meg over at jeg skammet meg og over at jeg var slem og urettferdig mot meg selv 🙈 Så jeg måtte få hjelp av psykolog. 

Anonymkode: 078fe...eeb

[AnonymBruker]

Uff, kjenner meg mye igjen. Jeg er over 40 og har hele livet skammet meg for alt. Jeg har elendig selvtillit og tror alltid at jeg sier mye dumt og gjør mye dumt. Hver gang jeg sier noe høyt på jobb el, så tenker jeg på det i lang tid etterpå og forteller meg selv hvor dumt det var å si, eller hvordan jeg sa det, eller hvordan jeg satt når jeg sa det, eller hvordan stemmen min var da jeg sa det. Altså, man kan bli gal.

Jeg skammer meg for det meste hjemme også, men litt mindre der. Kanskje fordi jeg føler meg tryggere.

Jeg synes det er kjempevanskelig å komme ut av det. Jeg har prøvd mange ganger å gi faen, men klarer det ikke. Tankene sniker seg inn på og forteller meg at "det der var ganske så dumt".

Du har min store medfølelse. 

Anonymkode: deda5...70e