Faen..hvorfor stresser jeg så jævlig?

[AnonymBruker]

Jeg har datet en utrolig fin fyr i 2,5 mnd. Jeg har "anxious attachment style" og er hypersensitiv for forandringer i andres atferd. Jeg har jobba hardt med å ha dette under kontroll i denne relasjonen, og det har gått ganske bra. Delvis fordi fyren er utrolig god til å bekrefte meg, er veldig empatisk og vet nesten hva jeg trenger å høre før jeg trenger det selv. Men nå har jeg kjent på et sånn stress/angst i noen dager. I dag hadde vi en date og jeg bestemte meg for å si noe om det til ham. Jeg har tidligere sagt at jeg kan ha litt angst over dating. Så i dag sa jeg at jeg lurte på om angsten jeg hadde hatt i dag var pga at jeg blir så stressa i date-relasjoner, frykten for at det skal gå dårlig og å ikke ha kontroll over "utfallet" av dating. Rett og slett redd for at han skal slutte å like meg. Jeg sa også at han ikke hadde gjort noe galt, og at dette var mine følelser å takle. Han møtte det på en superbra måte, ga meg den bekreftelsen jeg trengte, men uten å gi noen lovnader for fremtiden (vi er ikke definert som kjærester ennå). Det ble en fin samtale, og det føltes greit å ha sagt det. Jeg la også vekt på at det nok bare var dagsformen min, at jeg hadde en ekstra engstelig dag i dag. Og det er sant. Har ikke følt veldig mye på dette før.

Men jeg kjenner at dette stresset har preget meg sånn de siste dagene at jeg ikke klarer å slappe av med ham, jeg klarer ikke helt å løsne og være helt meg selv ennå. Jeg er veldig glad i å kødde og finne på mye moro, men særlig i dag slet jeg med dette. 

Og nå stresser jeg jo bare ennå mer. Jeg vil jo bare vise ham hvem jeg egentlig er, for jeg er egentlig veldig morsom! Vi har masse bra seriøse samtaler, og kødder litt her og der, men jeg klarer ikke slippe løs den innerste meg. Og jeg stresser for at vi aldri skal klare å bli ordentlig kjent. Er det rart å ikke klare å slappe helt av etter å ha kjent noen i 2,5 mnd (vi har vært eksklusive i 2 mnd, møtes noen ganger i uka, men ofte ganske kort, så det er sjelden at vi tilbringer natta og mange timer sammen).

Er det noen som kan gi meg noen beroligende ord? 

Anonymkode: cfea7...225

[Egutt]

Jeg synes du har vært kjempeflink! Det er lite som er så attraktivt som når du viser deg som den du er, selv når du tørr å være åpen om noe du kanskje anser som en svakhet, det er faktisk en styrke. Du viser han at du kan prate om vanskelige ting, og ikke minst at du viser han den tilliten at han får vite dette.

Jeg forstår at du stresser med å ikke klare å vise hele deg. Men det klarer ingen. Selv gjennom et langt samliv kan man oppdage nye sider ved hverandre. Det viktigste fokuset bør være, tror jeg, å kjenne på dine følelser overfor han, og bare fortsette med det dere holder på med, bli kjent med hverandre

[AnonymBruker]

Du må jo fokusere mer på hva du synes om ham enn hva han synes om deg.

Anonymkode: 3fa87...f62

[AnonymBruker]

Egutt skrev (1 time siden):

Jeg synes du har vært kjempeflink! Det er lite som er så attraktivt som når du viser deg som den du er, selv når du tørr å være åpen om noe du kanskje anser som en svakhet, det er faktisk en styrke. Du viser han at du kan prate om vanskelige ting, og ikke minst at du viser han den tilliten at han får vite dette.

Jeg forstår at du stresser med å ikke klare å vise hele deg. Men det klarer ingen. Selv gjennom et langt samliv kan man oppdage nye sider ved hverandre. Det viktigste fokuset bør være, tror jeg, å kjenne på dine følelser overfor han, og bare fortsette med det dere holder på med, bli kjent med hverandre

Så snill du er mot ts 😊

Anonymkode: 5d57d...3c6

[AnonymBruker]

Jeg skjønner det er tøft, men det finnes verktøy for dette.

Du må sette det ned alene. Pust og tenk rasjonelt.
 

Det finnes ingen garantier her i livet. Du har ingen kontroll på hva morgendagen bringer. Alt du har for sikkert er dagen i dag, minutt for minutt. Å stresse over scenarioer om fremtiden vil kun gi deg bekymringer, rynker og grå hår. 

Ja, det er skummelt å kjenne at du begynner å få sterke følelser for noen. Du kan bli såret. Men om du ikke risikerer å åpne hjertet ditt vil du heller aldri kunne elske noen fullt ut eller bli elsket. 
 

Hjertet er en fantastisk ting. Ja, det kan bli knust, men du kan velge å la det ødelegge for deg eller fokusere på det som var fint og vokse og lære av erfaringen.

Å gi hjertet sitt til noen handler om at du tar kontrollen selv om mange føler de gir fra seg kontrollen. Du tar styringen når du bestemmer deg for å være fryktløs og gi alt du er til et annet menneske. For det du sier er dette er den jeg er og enten elsker du meg for alt jeg er eller så er vi ikke rett for hverandre. For du vil ikke godta noe annen kjærlighet enn ubetinget kjærlighet fra en som aksepterer og elsker deg på godt og vondt.

Jeg har aldri elsket noen.

Jeg innså dette i 40 årene etter et mislykket ekteskap som varte i over 10 år. Jeg trodde jeg elsket han på et punkt, men innså at det ikke var mulig for han klarte aldri å såre meg. Jeg var aldri redd for å miste han. Og det var utrolig lett å gå fra han.

Før det var jeg i to seriøse forhold og mønsteret var det samme. Ble forelsket, men slapp de aldri inn og gikk uten å se meg tilbake. Muren min sto like høy og sterk fordi jeg var redd for å bli såret.

Så møtte jeg han som ble kjæresten min nå. Og kjemien mellom oss var så intens og han vekket noe i meg som jeg aldri har følt før. Og jeg innså at han her kan være den store kjærligheten. 
 

Så jeg tok et valg. Jeg valgte å gi faen i frykten og rive ned muren. Vi var begge ærlige og åpen om alt vi følte og tenkte fra dag én og begge var like fascinert over hvor raskt vi falt for hverandre.

Frem til i dag har vi ikke kranglet en eneste gang. Vi har hatt opp og nedturer både på personlig plan og kjent på frykten av å miste hverandre. Men vi har vært åpen om det og pratet sammen hver gang istedenfor å holde det inne i oss. Det har gjort oss ekstremt trygge på hverandre og vi har bygget en solid grunnmur sammen som blir sterkere og sterkere for hver dag.

Ja, det kan gå til helvete. Men vi velger å fokusere på nuet og ta ting dag for dag og vi planlegger og drømmer om en fremtid sammen. Men skulle det ikke skje så vil fremdeles det jeg har følt og kjent på være verdt det. Og livet vil gå videre. Jeg vil vokse på å ha kjent på å ha en fantastisk kjæreste, bestevenn, partner og elsker. 

Anonymkode: 4b6eb...1ae