Lei av å planlegge min egen bursdag

[AnonymBruker]

Bare for å ta det med én gang: Neida, det er ikke synd på meg. Men dette "luksusproblemet" er jeg møkk lei: 

Jeg har bursdag i juli. Og jeg trenger ingen stor feiring, eller en feiring i det hele tatt. Men: Med mindre jeg i praksis planlegger og gjør alt selv, så skjer det ingenting. Samboeren min spør meg hvert år hva jeg har lyst til, men jeg skjønner ikke helt hvorfor, for jeg må altså uansett ordne alt selv. 

Bare én gang har han faktisk forsøkt å ta initativ. For noen år siden spurte jeg ham om jeg kunne dra på en jobbreise en helg rundt bursdagen min, eller om han (for en gangs skyld) hadde planlagt noe. Han sa det var null problem, bare dra. Resultatet var at festen han planla i nettopp den helgen(?!) måtte avlyses, fordi jeg jo var bortreist. Han glemte også å invitere min beste venninne (han antok hun ikke kunne komme pga. ferie, men han spurte aldri). En annen gang fikk jeg ikke en gang presang (noe han ellers er flink til), fordi han antok jeg ikke ville ha noe det året. Har fortsatt ikke helt forstått hvorfor han tenkte det.

Så ja. Ikke noen krise eller verdensproblem dette, men jeg lurer litt: Er det sånn for alle? Er det en "kvinnegreie"? 

Anonymkode: ab107...03b

[AnonymBruker]

Nei, det er din udugelige mann greie.

 

Min kommer med frokost på senga, med gaver (jeg får aldri bare en) også går vi ut og spiser  jeg vil ikke feires, men søsken og nære venner kommer på kake (den baker jeg eller vi sammen) 

Anonymkode: 9ecca...673

[AnonymBruker]

absolutt! 

Da får jeg det slik jeg vil nemlig. 

Anonymkode: 492a6...8f2

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 minutter siden):

Nei, det er din udugelige mann greie.

 

Min kommer med frokost på senga, med gaver (jeg får aldri bare en) også går vi ut og spiser  jeg vil ikke feires, men søsken og nære venner kommer på kake (den baker jeg eller vi sammen) 

Anonymkode: 9ecca...673

Vet du, det eneste jeg faktisk alltid vil ha, er kake. Bløtkake som mormor pleide lage til meg. Etter at hun døde da jeg var 20, har jeg måttet lage min egen, gitt. 

Anonymkode: ab107...03b

[mereo]

Hva med å snakke med han om det eller senk forventingene?

[AnonymBruker]

Sånn var min mann og. Bortsett fra det året vi ble sammen, da fikk jeg gave og han tok meg med på restaurant. Men etter det, så er det jeg som må ordne alt. Og om det bare er oss to som skulle kose oss hjemme, så måtte jeg lage middag, kake osv, og handle inn alt. Han ga aldri gave, kort, blomster eller lignende til bursdag eller jul, aldri heller. Da vi fikk barn, så måtte jeg orde morsdags feiring og. Men jeg ordnet alltid feiringer og gaver til han. Han er en ex i dag. Og det er bare en av flere grunner.

Anonymkode: 52cc7...41f

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (19 minutter siden):

Vet du, det eneste jeg faktisk alltid vil ha, er kake. Bløtkake som mormor pleide lage til meg. Etter at hun døde da jeg var 20, har jeg måttet lage min egen, gitt. 

Anonymkode: ab107...03b

Da får du gi han oppskriften og si at det er det du ønsker deg  

Anonymkode: 9ecca...673

[AnonymBruker]

Når han spør hva du ønsker, så må du være konkret og ikke hinte. Ikke spør om du kan reise vekk på bursdagen din hvis du egentlig vil han skal si nei fordi han vil feire med deg. Si at du ønsker at han lager/kjøper kake. Si at han kan ta deg med på restaurant. (Spesifiser gjerne hvilken) og kino eller standup etterpå med navngitt komiker (så han ikke velger en du ikke synes er morsom)

Anonymkode: 32571...631

[AnonymBruker]

Jeg trodde ikke at voksne folk feiret annet enn «runde dager».

Anonymkode: 4cfe1...b77

[AnonymBruker]

Samboer og jeg gir gave til hverandre på burdagen, men ikke noe mer. Din samboer kan ikke vite at du ønsker kake og at det skjer noe hvis ikke du sier det til ham.

Anonymkode: 2195f...989

[AnonymBruker]

Det er vel helt normalt å planlegge egen bursdag når man er voksen? Over 15? 
 

Jeg planlegger min og mannen min planlegger sin. Derfor skjer det ikke noe på hans bursdag , kun en gang da vi feiret sammen med diger fest, eller da jeg hadde overraskelsesfest for ham da han ble 30. Mens jeg har venninner eller vennepar på middag. Fikser som regel det meste selv. 

Anonymkode: 10004...020

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Når han spør hva du ønsker, så må du være konkret og ikke hinte. Ikke spør om du kan reise vekk på bursdagen din hvis du egentlig vil han skal si nei fordi han vil feire med deg. Si at du ønsker at han lager/kjøper kake. Si at han kan ta deg med på restaurant. (Spesifiser gjerne hvilken) og kino eller standup etterpå med navngitt komiker (så han ikke velger en du ikke synes er morsom)

Anonymkode: 32571...631

Altså, et par presiseringer her: 

Det er ikke sånn at jeg gir vage hint, og så blir sur når han ikke skjønner av seg selv hva jeg mener. Det hadde vært helt topp hvis han hadde overrasket meg med noe! Greia er: Det gjør han aldri. Han synes det er vanskelig å finne på noe. 

Bortsett da fra den ene gangen. Og problemet da var ikke at jeg ville at han skulle være hjemme og feire med meg, og fisket etter det, problemet var at han hadde planlagt en fest, og valgte å ikke fortelle meg om det. Selv da jeg fortalte at jeg skulle reise bort. Poenget er at han er latterlig dårlig på planlegging. 

 

 

Anonymkode: ab107...03b

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 timer siden):

Nei, det er din udugelige mann greie.

 

Min kommer med frokost på senga, med gaver (jeg får aldri bare en) også går vi ut og spiser  jeg vil ikke feires, men søsken og nære venner kommer på kake (den baker jeg eller vi sammen) 

Anonymkode: 9ecca...673

Du vil ikke feires, men søsken og venner kommer på kake?

Det forstod jeg faktisk ikke.

Anonymkode: 77c59...ca2

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (9 timer siden):

Bare for å ta det med én gang: Neida, det er ikke synd på meg. Men dette "luksusproblemet" er jeg møkk lei: 

Jeg har bursdag i juli. Og jeg trenger ingen stor feiring, eller en feiring i det hele tatt. Men: Med mindre jeg i praksis planlegger og gjør alt selv, så skjer det ingenting. Samboeren min spør meg hvert år hva jeg har lyst til, men jeg skjønner ikke helt hvorfor, for jeg må altså uansett ordne alt selv. 

Bare én gang har han faktisk forsøkt å ta initativ. For noen år siden spurte jeg ham om jeg kunne dra på en jobbreise en helg rundt bursdagen min, eller om han (for en gangs skyld) hadde planlagt noe. Han sa det var null problem, bare dra. Resultatet var at festen han planla i nettopp den helgen(?!) måtte avlyses, fordi jeg jo var bortreist. Han glemte også å invitere min beste venninne (han antok hun ikke kunne komme pga. ferie, men han spurte aldri). En annen gang fikk jeg ikke en gang presang (noe han ellers er flink til), fordi han antok jeg ikke ville ha noe det året. Har fortsatt ikke helt forstått hvorfor han tenkte det.

Så ja. Ikke noen krise eller verdensproblem dette, men jeg lurer litt: Er det sånn for alle? Er det en "kvinnegreie"? 

Anonymkode: ab107...03b

Vil ikke si det er en kvinnegreie nei...

Her legger mannen alltid planer for bursdagen min og jeg for hans, sånn har det vært i 12 år. Vi gjør selvsagt ikke noe så voldsomt stort ut av det hvert år, men vi synes det er viktig å markere hverandre. Som regel booker han bord på min favoritt restaurant, kjøper meg alltid utrolig fine blomsterbuketter og så finner vi på noe gøy sammen. I fjor ordnet jeg bord på en biffrestaurant han elsker, etterfulgt av dessert hjemme sammen med familien hans, så overrasket jeg han på ettermiddagen med fallskjermhopp som han alltid har hatt lyst til, så det går begge veier. 

Har du prøvd å ta problemstillingen opp med mannen din? Prøv å vær direkte, og si akkurat hva du ønsker av han. Bruker du å gjøre noe spennende for å markere han? 

Anonymkode: 73dea...835

[AnonymBruker]

7 hours ago, AnonymBruker said:

Jeg trodde ikke at voksne folk feiret annet enn «runde dager».

Anonymkode: 4cfe1...b77

De fleste jeg kjenner feirer/markerer noe. Og heller store feiringer på runde dager 

Anonymkode: 091a0...7f5

[AnonymBruker]

Kanskje jeg kaster stein i glasshus her, men skal jeg tippe så er nok dessverre flere av dere som opplever at deres mann ikke leverer til bursdag som kan skylde/takke seg selv. Joda jeg er også mann og har prøvd å diske opp med frokost på sengen, gavemaraton, reiser og middager. Dessverre har jeg opplevd at det som gjøres ofte ikke er godt nok, det kommer ofte en kommentar om hva man egentlig ville hatt, hvordan hun ville løst oppgaven/gjort det. Det virker på meg som om den innsats man legger ned ofte ikke helt blir oppfattet, det skal kommenteres både opp og ned i ettertid. Ofte er nok disse kommentarer sagt i den beste mening, men for en mann som selv føler at han har gjort en bra jobb, han har jo tross alt husket datoen, kjøpt gave, kjøpt inn til frokost/middag.
 

Akkurat dette er en gjenganger hos mine arbeidskollegaer, det er ikke sjelden jeg har hørt ordene: jeg forstår meg ikke på madammen, jeg har stått på, laget mat, funnet gave som jeg trodde hun ville like og prøvd å gjøre ting bra. Så får jeg kommentarer til alt jeg har gjort. Da er det lett for at neste år blir innsatsen redusert. 

Nå gjelder dette selvsagt ikke alle, noen mannfolk er dessverre late og gidder ikke, de må bare strammes opp.

Min intensjon er at jeg skal få min kone til å føle at hun blir verdsatt, det skal vises (ikke bare på bursdager, men den dagen skal vi kose oss uten at hun må gjøre noe i huset). Jeg lager mat eller tar med familien ut. Vekker henne på sengen med toast, kaffe, blomster, kort og gaver. Om det er helg har jeg gjort klart badekaret som hun kan gå til og senke skuldre og nyte litt alene tid. 
 

Uansett er det viktig at man snakker sammen, si ifra hva man vil/ønsker osv. Vi mannfolk er ikke tankelesere.

 

Anonymkode: e831e...5da

[AnonymBruker]

Det er noe rart med folk som ønsker å feire seg selv. Om du vil ha big fuzz så bør du fikse det selv.

Anonymkode: fdf90...93a

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Kanskje jeg kaster stein i glasshus her, men skal jeg tippe så er nok dessverre flere av dere som opplever at deres mann ikke leverer til bursdag som kan skylde/takke seg selv. Joda jeg er også mann og har prøvd å diske opp med frokost på sengen, gavemaraton, reiser og middager. Dessverre har jeg opplevd at det som gjøres ofte ikke er godt nok, det kommer ofte en kommentar om hva man egentlig ville hatt, hvordan hun ville løst oppgaven/gjort det. Det virker på meg som om den innsats man legger ned ofte ikke helt blir oppfattet, det skal kommenteres både opp og ned i ettertid. Ofte er nok disse kommentarer sagt i den beste mening, men for en mann som selv føler at han har gjort en bra jobb, han har jo tross alt husket datoen, kjøpt gave, kjøpt inn til frokost/middag.
 

Akkurat dette er en gjenganger hos mine arbeidskollegaer, det er ikke sjelden jeg har hørt ordene: jeg forstår meg ikke på madammen, jeg har stått på, laget mat, funnet gave som jeg trodde hun ville like og prøvd å gjøre ting bra. Så får jeg kommentarer til alt jeg har gjort. Da er det lett for at neste år blir innsatsen redusert. 

Nå gjelder dette selvsagt ikke alle, noen mannfolk er dessverre late og gidder ikke, de må bare strammes opp.

Min intensjon er at jeg skal få min kone til å føle at hun blir verdsatt, det skal vises (ikke bare på bursdager, men den dagen skal vi kose oss uten at hun må gjøre noe i huset). Jeg lager mat eller tar med familien ut. Vekker henne på sengen med toast, kaffe, blomster, kort og gaver. Om det er helg har jeg gjort klart badekaret som hun kan gå til og senke skuldre og nyte litt alene tid. 
 

Uansett er det viktig at man snakker sammen, si ifra hva man vil/ønsker osv. Vi mannfolk er ikke tankelesere.

 

Anonymkode: e831e...5da

Din store feil er at du har kone.

Anonymkode: fdf90...93a

[AnonymBruker]

Folk er forskjellige. Eksen var fantastisk med gaver, bursdager, gaver i hverdagen etc. Selv mens han planla å slå opp, tenkte han på å kjøpe søte, små skåler til meg hjem fra en ferie. Har dem ennå, de er fine.

Mens nåværende overhodet ikke er hverken romantisk eller en planlegger. Kryss i taket så kjøpte han spontant en flott og dyr gave til meg hjem fra sin ferietur. Men på bursdagen pleier han bare å spørre hva jeg vil ha, og så går vi ut på en rimelig restaurant ol. 

Anonymkode: 9124a...a58

[Granskudd]

Her er det heller ingen feiring med mindre jeg planlegger selv, men det handler om "rollefordelingen" vi har. Han er en elendig prosjektleder, og jeg er ikke kreativ eller spesielt praktisk anlagt. Så dette gjelder ikke bare bursdag, men alle ting som må gjøres.  En gang planla jeg min egen "overraskelsesfest" 😅 jeg sa hva jeg ville ha og hvem burde inviteres, han ordnet der praktiske og jeg minnet han på at hva som måtte gjøres når! 

Den fordelingen har vi i alle prosjekter, jeg er prosjektleder og han tar seg av det praktiske og lærer meg hvordan jeg gjør ting jeg ikke kan, som for eksempel da vi byttet vinduer i huset. Jeg sa at nå må vi bytte, vi må ta mål og bestille. Da vinduene kom tok han over å sa hold der og hold der, skru der og dytt der. 

Det funker fint, selv om jeg også av og til ønsker meg en romantisk gest som er helt uventet. Jeg har bare akseptert at det ikke kommer til å skje, også er jeg glad for at han ikke ber meg om å bytte hjullager på bilen selv, for da ville jeg fått problemer! 🤪