Er småbarnstiden krevende

[AnonymBruker]

Trenger en reality check på hvor krevende det er å ha småbarn. For per i dag er alle menneskene i min sirkel forkjempere for hjemmeværende mødre, ingen barnehage før 4 år, men samtidig ha en karriere og være den beste mammaen som finnes, og far - vel han må bare jobbe for han er mann. og de sier at det ER KJEMPE GØY Å VÆRE HJEMMEVÆRENDE FOR MAN FÅR SÅÅÅÅ MYE FRITID OG KAN HA DET GØY HELE DAGEN. Men seriøst jeg får så vidt til å lage middag alene med barn uten at det er helt kaos og tar oppimot 2 timer.... om det blir ryddet, vasket eller laga mat kommer helt Ann på hvor distrahert ungen er i rommet, og det er tilfeldig hva jeg får ordnet av de tingene i løpet av en dag. 

Kjenner det tærer på meg. Altså det disse folka i sirkelen min sier.  for min hverdag er så motsatt deres.

Jeg har ei 1 år gammel datter og

Dagen i dag startet med grining, etterfulgt av bleie og klesskift nekt, krabber avsted og klikker når ikke får gjøre ting som er farlig - som å klatre på stuebordet etc. Spise nekt, og så leke, etterfulgt av mer grining - sulten - spiser - griner for vil leke - får leke - griner - er trøtt - griner får ikke sove - leker og ler - plustelig sutrer igjen for er trøtt - tilslutt sovner - drar ut og har det kjempe gøy - drar hjem med bare grining i bil fordi det er så mye gøyere Alt annet enn å sitte i bil - kommer hjem for å skifte bleie men griner og nekter fordi det er ikke gøy ++++

 

altså, det er så mye grining i løpet av en dag, og jeg syns ikke det er noe gøy haha. Er det vanlig? er det tungt å være hjemmeværende? Hvis vi er hjemme hele dager ligger jeg egentlig ofte å griner på sofaen selv for jeg syns det er så slitsomt å være hjemme. 

Vi drar mye ut og er med andre men vi bor i gokk så det å reise med bil er også noe skikkelig styr... Tør ikke å putte barnet i barnehagen heller for de rundt meg snakker så ned om det inkludert mannen min:(

Dette er mitt første barn forresten.

 

Anonymkode: 9a2c4...e05

[AnonymBruker]

Kommer helt an på. Har du annen sosial omgang? 

Vi har tre, de har alle startet bhg ved 18 mnd og det har vært til det beste for oss. Hvorfor er det relevant hva de rundt deg sier? 

Anonymkode: 44102...3a9

[AnonymBruker]

Da foreslår jeg at du går tilbake i jobb, og mannen din blir hjemme med ettåringen, siden han mener dette er så givende og egen inntekt og selvstendighet ikke er så viktig.

La ham være prisgitt deg og din inntekt.

Bor du i bibelbeltet?

 

Anonymkode: 4bb1e...dfa

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (6 minutter siden):

Jeg har ei 1 år gammel datter

Her er en tråd om barns alder og utfordringer:

Det er jeg som har skrevet innlegg #9 om ettåringer. Det blir bedre.

Det er stor forskjell på barn, mødre og barnehager. Prøv å få kontakt med noen med erfaring fra de(n) som er aktuell for dere. Barn tar ikke skade av å være i en god barnehage.

Anonymkode: c0dfd...28b

[AnonymBruker]

Jeg har hatt mange av de dagene der! Noen dager bare er skikkelig drit, med gnål og skriking og ingen mulighet for å få sitte i fred. Ved ettårsalder var det full rulle men ikke mulig å forklare ungen stort.

Jeg synes det ble gradvis bedre etter at barnet bikket 2 og enda bedre etter 3 år. Ja, vi har noen uenigheter og kamper, men det er mer mulig å prate med henne og forklare ting. Og ikke minst er hun veldig morsom og kul person, det begynner å utvikle seg så mye personlighet. 

Men det er ikke bare deg, nei. Jeg vet ikke helt hva det er, om de du omtaler har veldig enkle unger, om de lyver/rosemaler eller om de har en merkelig evne til å overhøre grining og bare gjøre alt de vil/må gjøre på tross av det.

Anonymkode: 6f67a...ef7

[AnonymBruker]

Da går du tilbake i jobb, og din mann blir hjemme.

Anonymkode: a0c2e...229

[AnonymBruker]

Jeg synes det er dritslitsomt. Elsket når permisjonen var slutt og jeg kunne være på jobb. 

Anonymkode: cf722...1d4

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 6.6.2024 den 17.01):

Trenger en reality check på hvor krevende det er å ha småbarn. For per i dag er alle menneskene i min sirkel forkjempere for hjemmeværende mødre, ingen barnehage før 4 år, men samtidig ha en karriere og være den beste mammaen som finnes, og far - vel han må bare jobbe for han er mann. og de sier at det ER KJEMPE GØY Å VÆRE HJEMMEVÆRENDE FOR MAN FÅR SÅÅÅÅ MYE FRITID OG KAN HA DET GØY HELE DAGEN. Men seriøst jeg får så vidt til å lage middag alene med barn uten at det er helt kaos og tar oppimot 2 timer.... om det blir ryddet, vasket eller laga mat kommer helt Ann på hvor distrahert ungen er i rommet, og det er tilfeldig hva jeg får ordnet av de tingene i løpet av en dag. 

Kjenner det tærer på meg. Altså det disse folka i sirkelen min sier.  for min hverdag er så motsatt deres.

Jeg har ei 1 år gammel datter og

Dagen i dag startet med grining, etterfulgt av bleie og klesskift nekt, krabber avsted og klikker når ikke får gjøre ting som er farlig - som å klatre på stuebordet etc. Spise nekt, og så leke, etterfulgt av mer grining - sulten - spiser - griner for vil leke - får leke - griner - er trøtt - griner får ikke sove - leker og ler - plustelig sutrer igjen for er trøtt - tilslutt sovner - drar ut og har det kjempe gøy - drar hjem med bare grining i bil fordi det er så mye gøyere Alt annet enn å sitte i bil - kommer hjem for å skifte bleie men griner og nekter fordi det er ikke gøy ++++

 

altså, det er så mye grining i løpet av en dag, og jeg syns ikke det er noe gøy haha. Er det vanlig? er det tungt å være hjemmeværende? Hvis vi er hjemme hele dager ligger jeg egentlig ofte å griner på sofaen selv for jeg syns det er så slitsomt å være hjemme. 

Vi drar mye ut og er med andre men vi bor i gokk så det å reise med bil er også noe skikkelig styr... Tør ikke å putte barnet i barnehagen heller for de rundt meg snakker så ned om det inkludert mannen min:(

Dette er mitt første barn forresten.

 

Anonymkode: 9a2c4...e05

synes det er verre mellom 6-14 for og være ærlig

Anonymkode: 73ecb...9c9

[AnonymBruker]

Hvor er det du bor og hva slags omgangskrets har du? Har bodd i flere byer og alle jeg kjenner sender ungene sine i bhg når de er 1 år og jobber fulltid. 

Anonymkode: 68b30...4a3

[AnonymBruker]

Hvordan kan alle i omgangskretsen din ha råd til å gå ulønnet i 4 år? Jeg kan ikke skjønne at det er «vanlig», her hvor jeg bor (en av de større byene i Norge) sender alle barnet i barnehagen når de er rundt 1-1,5 år, avhengig av når de er født på året🙈

 

Men for å svare på spørsmålet ditt: jeg har to tette (1 og 3 år) og jeg er dausliten😂 hun minste er langt unna å sove natten igjennom og største har vært så trassig i ett år nå at vi har snakket om adopsjon🙈 neida… men fordelen med denne alderen er jo at de gjerne legger seg rundt 19 slik at en får litt egentid om kvelden, jeg lever for disse timene nå! Og du, det er helt ok å la huset flyte litt med en ettårig sjef🥰

Anonymkode: 8fbba...10a

[Anononyma]

Du maler et herlig bilde ts! 😂

Jeg har en gutt på 21 mnd og må helt ærlig innrømme at jeg er dønn, drit sliten 😂 Jeg elsker gutten min og jeg elsker å være mamma, men det er helt sykt krevende å være verdens viktigste person for et lite menneske!

Skal innrømme at jeg har sendt i bhg og dratt på spa selv. Skal innrømme at jeg er veldig glad bhg eksisterer og er et godt, trygt tilbud vi er så heldig å ha.

Jeg koser meg med mini i helgene. Men, jeg er 100% på fra morgen til kveld. Det er litt godt når mandag kommer og jeg bare kan være meg noen timer.

Mulig jeg hadde vært en dårlig tradwife. Lager pølse og fiskepinner til middag stadig vekk, ungen ser barne-tv hver dag og det hender en tidlig morgen kl 05 at han får spille fantorangen spill på mobilen min i sengen til mamma før vi står opp.

Men, jeg har en lykkelig gutt som elsker mammaen og pappaen sin og familien lever godt sammen  

[Yodas]

Ett- til toårsalderen er den mest krevende. Og barnehage er jevnt over ganske bra. Og ja, tror det er ganske vanlig å ikke rekke så mye husarbeid når du er alene hjemme med ungen. En ettåring på passes på hele tiden. Det er noe annet med en 3-4-åring.

Endret 8. juni 2024 av Yodas

[AnonymBruker]

Jeg kunne godt vært tradwife med utallige barn av det ene barnet mitt sitt kaliber. Men for unger av det andre barnet mitt sitt kaliber...... HELL NO. Det er noen barn som er så enormt mye krevende enn andre barn, så det føles som man mislykkes hver eneste dag. Ross Greene har skrevet boka "The explosive child" om sånne barn. Det tærer enormt med et barn som trenger så enormt mye reguleringsstøtte, uten at det egentlig er snakk om diagnose eller dårlig oppdragelse. 

Anonymkode: 8e0db...1d9

[AnonymBruker]

Jeg er i ulønnet permisjon med en på 18 måneder som ikke har barnehageplass før i august. Det er kjempeslitsomt! Og min er egentlig en sykt ålreit type, han blir bare rasende og skikkelig voldelig når han ikke får det som han vil. Under duppen og på kvelden gjør jeg husarbeid, så jeg har tid for meg selv sånn fra 20-21 om kvelden. Fortsatt føler jeg huset forfaller rundt meg. Det er ikke kult.

Anonymkode: 577d4...f9e

[AnonymBruker]

Småbarnsårene er superslitsomme (men også givende på sin måte.)
Jeg hadde gått på veggen om jeg skulle vært hjemmeværende. Om det hadde vært viktig for mannen, fikk han være hjemmeværende.

Jeg hadde sånne dager som du beskriver HELE TIDEN! og var veldig forøyd med å ha barn i barnehage da de ble store nok.
Jeg kan ikke forstå at barnehagen skal ha vært noen traumatisk opplevelse for barna.
Vi gjorde heller det vi kunne for å holde dagene så korte som mulig i barnehagen, og ha det koselig sammen i helger og ferier.
Men helger og ferier har stort sett vært kaos og slitsomt, og jeg tror både store og små egentlig lengtet tilbake til hverdagen når de var over.
Barna hadde veldig godt av den stimulien de fikk i barnehagen. Det å leke med andre barn, forholde seg til andre trygge voksne, oppleve nye ting, og utforske en større verden enn vi fikk til hjemme.

Ikke har jeg noen traumer jeg kjenner på jeg heller, enda jeg ble sendt i barnehagen da jeg var godt under året. Den gangen de faktisk hadde baby-avdeling i barnehagen. Ikke bare småbarnsavdeling, liksom.

Jeg kan ikke se for meg at jeg noen sinne ville sett på det å være hjemmeværene husmor som "å ha masse fritid".
Ikke bare hadde jeg vært desperat etter voksenprat, men jeg hadde nok også kjempet (og tapt) en evig kamp mot alt husarbeid og barnestell og forventningene om alt du skal klare å prestere når du er hjemme fulltid.

Nei, du får be mannen din stelle hjemme noen måneder, så du kan komme deg ut på jobb og ta pause. Eller så får dere få en plass i en barnehage.

Anonymkode: cc423...886

[AnonymBruker]

Jeg har en på 5,5 år og de årene siden jeg fikk barn har vært de tyngste i mitt liv. Det er så slitsomt at jeg ikke skjønner hvordan livet skal bli bra igjen noen gang. Så ja, krevende, men sikkert ikke for alle.

Anonymkode: 0929d...fbc

[AnonymBruker]

On 6/6/2024 at 5:01 PM, AnonymBruker said:

Trenger en reality check på hvor krevende det er å ha småbarn. For per i dag er alle menneskene i min sirkel forkjempere for hjemmeværende mødre, ingen barnehage før 4 år, men samtidig ha en karriere og være den beste mammaen som finnes, og far - vel han må bare jobbe for han er mann. og de sier at det ER KJEMPE GØY Å VÆRE HJEMMEVÆRENDE FOR MAN FÅR SÅÅÅÅ MYE FRITID OG KAN HA DET GØY HELE DAGEN. Men seriøst jeg får så vidt til å lage middag alene med barn uten at det er helt kaos og tar oppimot 2 timer.... om det blir ryddet, vasket eller laga mat kommer helt Ann på hvor distrahert ungen er i rommet, og det er tilfeldig hva jeg får ordnet av de tingene i løpet av en dag. 

Kjenner det tærer på meg. Altså det disse folka i sirkelen min sier.  for min hverdag er så motsatt deres.

Jeg har ei 1 år gammel datter og

Dagen i dag startet med grining, etterfulgt av bleie og klesskift nekt, krabber avsted og klikker når ikke får gjøre ting som er farlig - som å klatre på stuebordet etc. Spise nekt, og så leke, etterfulgt av mer grining - sulten - spiser - griner for vil leke - får leke - griner - er trøtt - griner får ikke sove - leker og ler - plustelig sutrer igjen for er trøtt - tilslutt sovner - drar ut og har det kjempe gøy - drar hjem med bare grining i bil fordi det er så mye gøyere Alt annet enn å sitte i bil - kommer hjem for å skifte bleie men griner og nekter fordi det er ikke gøy ++++

 

altså, det er så mye grining i løpet av en dag, og jeg syns ikke det er noe gøy haha. Er det vanlig? er det tungt å være hjemmeværende? Hvis vi er hjemme hele dager ligger jeg egentlig ofte å griner på sofaen selv for jeg syns det er så slitsomt å være hjemme. 

Vi drar mye ut og er med andre men vi bor i gokk så det å reise med bil er også noe skikkelig styr... Tør ikke å putte barnet i barnehagen heller for de rundt meg snakker så ned om det inkludert mannen min:(

Dette er mitt første barn forresten.

 

Anonymkode: 9a2c4...e05

Min nå toåring begynte i barnehagen 2 mnd før permisjonen var over, altså ca 10 mnd alder. Da gikk allerede 2.5åringen der. Tilvenningen var som en drøm (trengte ingen tilvenning, bare krabbet rett inn første dagen) og hun elsker barnehagen. Han som startet i barnehagen da han var 14 mnd var overmoden for å starte der og veldig slitsom å ha hjemme i perioden før han startet. Jobber begge 100 % og ikke aktuelt for noen av oss å jobbe mindre.
En liten del av meg skulle ønske barnehagen var stengt i 3 uker og ikke 4 på sommeren, for jeg vet det kommer til å bli slitsomt mot slutten. 2 dager med barn og 5 dager på jobb funker bra for oss, men kunne sikkert vært bedre med 4-dagers uke, en savner de jo selvfølgelig og kjenner jo av og til på at det blir lite tid sammen og ikke minst til husarbeid…

Anonymkode: 3d5c2...695

[AnonymBruker]

Jeg er veldig glad for at jeg tok ett år med permisjon (4 mnd ulønnet) og at mannen hadde sin del på slutten før barnehagestart. Fikk en veldig myk overgang for hele familien, med mannen som tok tilvenningen, kunne dra hjem for å handle, lage mat, rydde og lignende før han hentet ungen tidlig og lekte til jeg kom hjem. Gjorde dette fra ungen var 15 mnd til 16 mnd. Da han også begynte i jobb leverte han ungen kl 9, og jeg hentet kl 14:30 nesten alle dager.  Jeg begynte på jobb kl 6, og han jobbet til kl 18. Ungen legges kl 19. Dette funker veldig godt for oss. Husarbeid er så som så, klesvasken blir aldri tom, oppvaskmaskinen står ofte ren i ett døgn, robotstøvsugeren glemmer vi å sette på og middag blir ofte diverse rester fra kjøleskapet fordi vi glemmer å handle inn til konkrete måltider. Vi har en regel om at husarbeid kan gjøres når ungen er lagt for kvelden, ikke lår han er våken. Når han er våken rydder vi bare etter oss med det vi har brukt av leker og mat. Ikke støvsuging, vasking av bad, vaske stekeovnen osv. 

Er sinnsykt stress, men vi gjør ett poeng utav å senke skuldrene og akseptere situasjonen som varer i noen få år til fremfor å la det få utover humøret. 

Har noe familie som gjerne sitter barnevakt en dag i mnd, og det tar vi imot. Da vasker vi hele huset og kommer nogenlunde i rute til neste mnd. 

Ungen er helt sinnsykt gøy å være med, tidvis. Når han vil leke "tittel" for 100 gang samme dagen skal jeg innrømme at jeg mister litt piffen. Eller kaster grøten over gulvet. Eller får tak i Pepsi glasset mitt som jeg trodde var plassert høyt nok. Eller tygger på sofaen. Eller drar i gardinene. Eller finner dobørsten. Eller endrer tørketrommelinnstillingen mens jeg sitter på do. Men da prøver jeg å finne på noe annet, enten umiddelbart eller til neste gang.

Jeg er også en person som blir stresset av at ungen er våt på klærne, men siden jeg har en unge som elsker å ta av sko for å leke i sølepytt prøver jeg heller å legge tilrette for det. La han leke i sølepytten uten sko og sokker, i nærhet til huset hvor det er mulig å raskt tørke og kle på tørt. Slikt sparer jeg mange kamper, og han har skjønt at han ikke får lov å ta av skoene over alt, men bare nærme hjemme. 

For min del er jeg uendelig glad for å ha hatt de første 12 mnd av livet hans hjemme med han, men jeg er også uendelig glad for å sende han i barnehagen 😁 Ps. Vi er ikke fremmed for å ha ungen alene i ett døgn slik at den andre kan hente seg inn igjen. 

Anonymkode: 26ed2...6cd

[AnonymBruker]

Mitt barn hadde masse energi, skulle få med seg alt som var. 

Han begynte i barnehage da han var et år. Hadde han vært hjemme lenger, tror jeg det hadde klikket for oss begge to.. 

Anonymkode: 47fda...87f

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 6.6.2024 den 17.01):

Trenger en reality check på hvor krevende det er å ha småbarn. For per i dag er alle menneskene i min sirkel forkjempere for hjemmeværende mødre, ingen barnehage før 4 år, men samtidig ha en karriere og være den beste mammaen som finnes, og far - vel han må bare jobbe for han er mann. og de sier at det ER KJEMPE GØY Å VÆRE HJEMMEVÆRENDE FOR MAN FÅR SÅÅÅÅ MYE FRITID OG KAN HA DET GØY HELE DAGEN. Men seriøst jeg får så vidt til å lage middag alene med barn uten at det er helt kaos og tar oppimot 2 timer.... om det blir ryddet, vasket eller laga mat kommer helt Ann på hvor distrahert ungen er i rommet, og det er tilfeldig hva jeg får ordnet av de tingene i løpet av en dag. 

Kjenner det tærer på meg. Altså det disse folka i sirkelen min sier.  for min hverdag er så motsatt deres.

Jeg har ei 1 år gammel datter og

Dagen i dag startet med grining, etterfulgt av bleie og klesskift nekt, krabber avsted og klikker når ikke får gjøre ting som er farlig - som å klatre på stuebordet etc. Spise nekt, og så leke, etterfulgt av mer grining - sulten - spiser - griner for vil leke - får leke - griner - er trøtt - griner får ikke sove - leker og ler - plustelig sutrer igjen for er trøtt - tilslutt sovner - drar ut og har det kjempe gøy - drar hjem med bare grining i bil fordi det er så mye gøyere Alt annet enn å sitte i bil - kommer hjem for å skifte bleie men griner og nekter fordi det er ikke gøy ++++

 

altså, det er så mye grining i løpet av en dag, og jeg syns ikke det er noe gøy haha. Er det vanlig? er det tungt å være hjemmeværende? Hvis vi er hjemme hele dager ligger jeg egentlig ofte å griner på sofaen selv for jeg syns det er så slitsomt å være hjemme. 

Vi drar mye ut og er med andre men vi bor i gokk så det å reise med bil er også noe skikkelig styr... Tør ikke å putte barnet i barnehagen heller for de rundt meg snakker så ned om det inkludert mannen min:(

Dette er mitt første barn forresten.

 

Anonymkode: 9a2c4...e05

Helt umulig å gi en fasit på. 

Jeg personlig syns ikke småbarnstiden var/er noe særlig krevende. Syns det kan være mer krevende nå når de er eldre og over alle hauger til en hver tid. 

Det blir mye hva man gjør det til, hvor mye man bryr seg om og lar hva andre mener og sier styre hvordan man lever livet sitt. Blås i alle andre. Gjør det som er rett og best for dere. 

Ligger du å griner hver dag bør du søke profesjonell hjelp. Det er ikke normalt og ikke sunt. 

Anonymkode: a06a7...7ce