Psykisk helse, merkelig periode

[AnonymBruker]

Jeg er i en litt merkelig periode nå føler jeg. Eller vet ikke helt hva jeg skal kalle det. Jeg har i et par år nå vært ganske syk og vært innlagt mye av tiden, har vært ganske langt nede. Det siste halve året har vært litt bedre, men har hatt noen innleggelser og diverse likevel. De siste ukene nå har på en måte vært helt annerledes. Jeg har vært ganske impulsiv i form av at jeg har brukt mye penger (over 10.000kr), noe som bekymrer meg litt, da jeg egentlig er veldig ansvarlig mtp økonomi. Jeg har holdt på med diverse kreative aktiviteter som maling og jeg har lært meg å strikke. Jeg har også bakt alt for mye, en dag bakte jeg tre kaker. Jeg har plutselig begynt å høre på popmusikk, synge og danse til denne, og jeg får en sånn følelse av at det koker over med (positiv) energi inni meg innimellom i løpet av dagen. Jeg har også et litt rart sovemønster der jeg sover kanskje 4-6 timer på 36 timer, for så å sove i 10-12 timer. Jeg føler mesteparten av tiden på en måte at ingenting betyr noe og at jeg da bare kan gjøre hva enn jeg vil og trenger ikke bekymre meg over noe. 

Hadde det ikke vært for at jeg samtidig føler meg ganske sliten, jeg har egentlig ikke noe ønske om å være sosial og jeg klarer å sitte stille i lengre perioder i tillegg til at jeg sover nok (om enn på en litt unormal måte), så ville jeg muligens mistenkt at jeg er hypoman eller lignende. Men jeg føler ikke at jeg kjenner meg helt igjen i det når jeg leser symptomene for det.

Er det noen andre som har opplevd dette? Kan det være hjernens måte å reagere på etter en alt for lang tid med nedstemthet og tunge tanker og følelser, at den på en måte må ha en slags pause fra det og så blir det sånn her? Jeg bruker antidepressiva (Wellbutrin) og har brukt de i over ett år, hvis ikke ville jeg kanskje tenkt at det var oppstarten av de som gjorde det. Jeg har også brukt stemningsstabiliserende (Lamictal) frem til for en liten stund siden, men det gikk litt vel lang tid fra jeg sluttet på de til at jeg tror det har noen sammenheng (litt over 1 mnd).

Beklager om dette ble litt rotete og uoversiktlig, var litt vanskeligere å forklare enn jeg hadde tenkt. 

Anonymkode: acf4f...44b

[AnonymBruker]

Beklager også hvis overskriften er litt feil, visste ikke helt hva jeg skulle kalle den. 

Anonymkode: acf4f...44b

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (7 minutter siden):

Jeg er i en litt merkelig periode nå føler jeg. Eller vet ikke helt hva jeg skal kalle det. Jeg har i et par år nå vært ganske syk og vært innlagt mye av tiden, har vært ganske langt nede. Det siste halve året har vært litt bedre, men har hatt noen innleggelser og diverse likevel. De siste ukene nå har på en måte vært helt annerledes. Jeg har vært ganske impulsiv i form av at jeg har brukt mye penger (over 10.000kr), noe som bekymrer meg litt, da jeg egentlig er veldig ansvarlig mtp økonomi. Jeg har holdt på med diverse kreative aktiviteter som maling og jeg har lært meg å strikke. Jeg har også bakt alt for mye, en dag bakte jeg tre kaker. Jeg har plutselig begynt å høre på popmusikk, synge og danse til denne, og jeg får en sånn følelse av at det koker over med (positiv) energi inni meg innimellom i løpet av dagen. Jeg har også et litt rart sovemønster der jeg sover kanskje 4-6 timer på 36 timer, for så å sove i 10-12 timer. Jeg føler mesteparten av tiden på en måte at ingenting betyr noe og at jeg da bare kan gjøre hva enn jeg vil og trenger ikke bekymre meg over noe. 

Hadde det ikke vært for at jeg samtidig føler meg ganske sliten, jeg har egentlig ikke noe ønske om å være sosial og jeg klarer å sitte stille i lengre perioder i tillegg til at jeg sover nok (om enn på en litt unormal måte), så ville jeg muligens mistenkt at jeg er hypoman eller lignende. Men jeg føler ikke at jeg kjenner meg helt igjen i det når jeg leser symptomene for det.

Er det noen andre som har opplevd dette? Kan det være hjernens måte å reagere på etter en alt for lang tid med nedstemthet og tunge tanker og følelser, at den på en måte må ha en slags pause fra det og så blir det sånn her? Jeg bruker antidepressiva (Wellbutrin) og har brukt de i over ett år, hvis ikke ville jeg kanskje tenkt at det var oppstarten av de som gjorde det. Jeg har også brukt stemningsstabiliserende (Lamictal) frem til for en liten stund siden, men det gikk litt vel lang tid fra jeg sluttet på de til at jeg tror det har noen sammenheng (litt over 1 mnd).

Beklager om dette ble litt rotete og uoversiktlig, var litt vanskeligere å forklare enn jeg hadde tenkt. 

Anonymkode: acf4f...44b

Tror ikke 1 mnd etter ny medisin er lenge. Tipper det er den. På godt og vondt. Bra å ha det bedre! Men øres også ut som bivikrninger. Får du ikke oppfølging hos legen jevnlig mtp alt dette? Tror legene har de beste svarene. Kan være drøyt å gå fra sengeliggende til hyperaktiv over natta... kan være dosering etc bør vurderes.

Anonymkode: b1731...0ff

[AnonymBruker]

Høres ut som  meg i manisk fase. 

Anonymkode: 36a02...b1c

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Tror ikke 1 mnd etter ny medisin er lenge. Tipper det er den. På godt og vondt. Bra å ha det bedre! Men øres også ut som bivikrninger. Får du ikke oppfølging hos legen jevnlig mtp alt dette? Tror legene har de beste svarene. Kan være drøyt å gå fra sengeliggende til hyperaktiv over natta... kan være dosering etc bør vurderes.

Anonymkode: b1731...0ff

Sorry, forklarte meg litt dårlig. Mente at jeg har brukt antidepressiva (Wellbutrin) og stemningsstabiliserende (Lamictal) i over ett år, men for litt over en mnd siden sluttet jeg med Lamictal. Så nå bruker jeg bare Wellbutrin. 

Går fast til psykolog, har ikke hatt noe særlig oppfølging fra lege da fastlegen min har permisjon så hvis jeg bestiller legetime så får jeg time hos en av de andre legene på kontoret der. Skal sies at jeg var innlagt i ca 5 mnd da jeg startet opp med medisinene, så hadde god oppfølging da. Har som sagt også vært innlagt en del innimellom så har jo sånn sett snakket med lege, selv om vi ikke har snakket noe særlig om medisiner. 

Er forresten diagnostisert med depresjon og uspesifisert personlighetsforstyrrelse. 

Anonymkode: acf4f...44b

[AnonymBruker]

Er du utredet for bipolar lidelse? Høres ut som en hypoman episode for meg. Har du noe fast kontakt med en behandler i psykiatrien? Vil anbefale deg å ta dette opp på time, evt med fastlege

Anonymkode: 456e4...6b0

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Høres ut som  meg i manisk fase. 

Anonymkode: 36a02...b1c

Ja, jeg har som sagt lurt litt på om det kunne være hypomani, men jeg har liksom ikke all den energien hele dagen, har perioder i løpet av en dag der jeg føler meg sliten/helt rolig.

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Er du utredet for bipolar lidelse? Høres ut som en hypoman episode for meg. Har du noe fast kontakt med en behandler i psykiatrien? Vil anbefale deg å ta dette opp på time, evt med fastlege

Anonymkode: 456e4...6b0

Nei, er ikke utredet for det. Har psykolog ja og har nevnt det for ham. Men føler ikke at stemningsleiet mitt egentlig er så veldig forhøyet, og som jeg har skjønt er det på en måte grunnsymptomet? 

Jeg har også en venninne som er bipolar lidelse, og når hun er i en hypoman fase har hun et mye høyere tempo enn det jeg har nå. Vet jo at det selvsagt kan variere fra person til person, men likevel. 

 

Takk for alle svar forresten!

Anonymkode: acf4f...44b

[AnonymBruker]

Er venninnen din bipolar 1 eller 2?

Anonymkode: 36a02...b1c

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Er venninnen din bipolar 1 eller 2?

Anonymkode: 36a02...b1c

Bipolar 1, men hun blir som oftest hypoman før hun blir manisk. Har opplevd henne i manisk tilstand og, hun blir vanligvis hypoman før hun blir manisk (det er vel kanskje vanlig?). Men kjenner meg ikke igjen i sånn hun er som hypoman, og i alle fall ikke i manisk fase. 

Anonymkode: acf4f...44b

[AnonymBruker]

Jeg ville nok utforsket muligheten for at du kanskje har bipolar lidelse, og at dette kan være symptomer på at du er på vei inn i en manisk periode, antidepressiva kan forsterke disse symptomene, selvom du har gått på dem i ett år. Samboeren min har bipolar lidelse, og har sagt at jeg bør være obs dersom han plutselig får mindre søvnbehov, økt sexlyst, trener mer, han må også være forsiktig med at han ikke er ute i solen for lenge om dagen, da dette også kan øke sjansen for at han blir hypomanisk. Før han fikk diagnosen, så gikk han på antidepressiva da han var på vei inn i en hypomanisk periode, disse måtte seponeres i samråd med psykiater, så han ikke skulle havne i en manisk periode. 

Anonymkode: f419b...1f2

[Queen19]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Bipolar 1, men hun blir som oftest hypoman før hun blir manisk. Har opplevd henne i manisk tilstand og, hun blir vanligvis hypoman før hun blir manisk (det er vel kanskje vanlig?). Men kjenner meg ikke igjen i sånn hun er som hypoman, og i alle fall ikke i manisk fase. 

Anonymkode: acf4f...44b

Husk at man kan være hypomanisk og manisk på forskjellige måter, det finnes ikke nødvendigvis en fasit som passer for alle med diagnosen. 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Jeg ville nok utforsket muligheten for at du kanskje har bipolar lidelse, og at dette kan være symptomer på at du er på vei inn i en manisk periode, antidepressiva kan forsterke disse symptomene, selvom du har gått på dem i ett år. Samboeren min har bipolar lidelse, og har sagt at jeg bør være obs dersom han plutselig får mindre søvnbehov, økt sexlyst, trener mer, han må også være forsiktig med at han ikke er ute i solen for lenge om dagen, da dette også kan øke sjansen for at han blir hypomanisk. Før han fikk diagnosen, så gikk han på antidepressiva da han var på vei inn i en hypomanisk periode, disse måtte seponeres i samråd med psykiater, så han ikke skulle havne i en manisk periode. 

Anonymkode: f419b...1f2

Men tror du ikke psykologen ville nevnt noe om dette hvis han tenkte at det muligens kunne være det? Jeg har vært hos ham tre ganger iløpet av disse to ukene, og han har ikke nevnt noe om verken mani eller bipolar lidelse når vi har snakket om dette. Vet ikke om jeg tørr å ta det opp når han ikke har sagt noe når jeg har nevnt hvordan jeg har det for tiden. Er redd han tenker jeg overreagerer eller overdramatiserer eller noe. 

Queen19 skrev (2 minutter siden):

Husk at man kan være hypomanisk og manisk på forskjellige måter, det finnes ikke nødvendigvis en fasit som passer for alle med diagnosen. 

Ja, det er vel for så vidt sant. 

Anonymkode: acf4f...44b

[AnonymBruker]

Du bør absolutt oppsøke lege, utifra disse symptomene er du nå hypomanisk og det kan bli verre. Oppsøk hjelp. 

Anonymkode: cb294...b98

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Men tror du ikke psykologen ville nevnt noe om dette hvis han tenkte at det muligens kunne være det? Jeg har vært hos ham tre ganger iløpet av disse to ukene, og han har ikke nevnt noe om verken mani eller bipolar lidelse når vi har snakket om dette. Vet ikke om jeg tørr å ta det opp når han ikke har sagt noe når jeg har nevnt hvordan jeg har det for tiden. Er redd han tenker jeg overreagerer eller overdramatiserer eller noe. 

Ja, det er vel for så vidt sant. 

Anonymkode: acf4f...44b

Har du vært 100% ærlig med han angående ukritisk pengeforbruk? Det skal sies at tingene du nevner også kan gjenkjennes i feks emosjonelt ustabil personlighetsforstyrrelse (borderline). Da sliter man gjerne med følelsen av identitet og kan gjerne havne i perioder hvor man prøver ut mange nye hobbyer for å fylle følelsen av tomhet. Ukritisk og impulsivt pengeforbruk kan også være typisk ved EUPF. Kan hende han ønsker å observere utviklingen litt lenger, for å avgjøre hvilken utredning som er mest aktuell. 

Anonymkode: f419b...1f2

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (35 minutter siden):

Jeg er i en litt merkelig periode nå føler jeg. Eller vet ikke helt hva jeg skal kalle det. Jeg har i et par år nå vært ganske syk og vært innlagt mye av tiden, har vært ganske langt nede. Det siste halve året har vært litt bedre, men har hatt noen innleggelser og diverse likevel. De siste ukene nå har på en måte vært helt annerledes. Jeg har vært ganske impulsiv i form av at jeg har brukt mye penger (over 10.000kr), noe som bekymrer meg litt, da jeg egentlig er veldig ansvarlig mtp økonomi. Jeg har holdt på med diverse kreative aktiviteter som maling og jeg har lært meg å strikke. Jeg har også bakt alt for mye, en dag bakte jeg tre kaker. Jeg har plutselig begynt å høre på popmusikk, synge og danse til denne, og jeg får en sånn følelse av at det koker over med (positiv) energi inni meg innimellom i løpet av dagen. Jeg har også et litt rart sovemønster der jeg sover kanskje 4-6 timer på 36 timer, for så å sove i 10-12 timer. Jeg føler mesteparten av tiden på en måte at ingenting betyr noe og at jeg da bare kan gjøre hva enn jeg vil og trenger ikke bekymre meg over noe. 

Hadde det ikke vært for at jeg samtidig føler meg ganske sliten, jeg har egentlig ikke noe ønske om å være sosial og jeg klarer å sitte stille i lengre perioder i tillegg til at jeg sover nok (om enn på en litt unormal måte), så ville jeg muligens mistenkt at jeg er hypoman eller lignende. Men jeg føler ikke at jeg kjenner meg helt igjen i det når jeg leser symptomene for det.

Er det noen andre som har opplevd dette? Kan det være hjernens måte å reagere på etter en alt for lang tid med nedstemthet og tunge tanker og følelser, at den på en måte må ha en slags pause fra det og så blir det sånn her? Jeg bruker antidepressiva (Wellbutrin) og har brukt de i over ett år, hvis ikke ville jeg kanskje tenkt at det var oppstarten av de som gjorde det. Jeg har også brukt stemningsstabiliserende (Lamictal) frem til for en liten stund siden, men det gikk litt vel lang tid fra jeg sluttet på de til at jeg tror det har noen sammenheng (litt over 1 mnd).

Beklager om dette ble litt rotete og uoversiktlig, var litt vanskeligere å forklare enn jeg hadde tenkt. 

Anonymkode: acf4f...44b

Hadde det sånn da jeg var skikkelig manisk i 2007 og 15

Anonymkode: 7d7b7...79b

[AnonymBruker]

Selv om man feks er bipolar,  så vet man kun hvordan sin bipolaritet er,den kan være helt annerledes enn neste mann.

Anonymkode: 36a02...b1c

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Har du vært 100% ærlig med han angående ukritisk pengeforbruk? Det skal sies at tingene du nevner også kan gjenkjennes i feks emosjonelt ustabil personlighetsforstyrrelse (borderline). Da sliter man gjerne med følelsen av identitet og kan gjerne havne i perioder hvor man prøver ut mange nye hobbyer for å fylle følelsen av tomhet. Ukritisk og impulsivt pengeforbruk kan også være typisk ved EUPF. Kan hende han ønsker å observere utviklingen litt lenger, for å avgjøre hvilken utredning som er mest aktuell. 

Anonymkode: f419b...1f2

Nja, altså jeg har ikke sagt noe om hvor mye jeg har brukt, men sa at jeg hadde brukt litt for mye penger i det siste, og at jeg var litt bekymret ang det. Det er på en måte utrolig flaut å skulle spesifisere, for jeg vet ikke om jeg overreagerer, for har på en måte kjøpt ting jeg har tenkt på å kjøpe en stund (og som er nyttige), men også ting jeg egentlig ikke trenger selv om de er nyttige. 

Jeg kjenner meg igjen i enkelte deler av EUPF, blant annet at jeg kan ha ganske sterke følelser (særlig følelsen av desperasjon og smerte når jeg har vært ekstra nedstemt/deprimert), i tillegg til selvskading og den typen ting. Men så har jeg ikke den karakteristiske tomhetsfølelsen, jeg har ikke problemer med egen identitet eller frykt for å bli forlatt. Og jeg har heller ikke noe problem med mine forhold og relasjoner til andre. 

Men ja, nevnte i en kommentar her at jeg er diagnostisert med uspesifisert personlighetsforstyrrelse og depresjon, fordi de føler at depresjon ikke dekker alt (som jeg har fortsått det i alle fall). 

Anonymkode: acf4f...44b

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Nja, altså jeg har ikke sagt noe om hvor mye jeg har brukt, men sa at jeg hadde brukt litt for mye penger i det siste, og at jeg var litt bekymret ang det. Det er på en måte utrolig flaut å skulle spesifisere, for jeg vet ikke om jeg overreagerer, for har på en måte kjøpt ting jeg har tenkt på å kjøpe en stund (og som er nyttige), men også ting jeg egentlig ikke trenger selv om de er nyttige. 

Jeg kjenner meg igjen i enkelte deler av EUPF, blant annet at jeg kan ha ganske sterke følelser (særlig følelsen av desperasjon og smerte når jeg har vært ekstra nedstemt/deprimert), i tillegg til selvskading og den typen ting. Men så har jeg ikke den karakteristiske tomhetsfølelsen, jeg har ikke problemer med egen identitet eller frykt for å bli forlatt. Og jeg har heller ikke noe problem med mine forhold og relasjoner til andre. 

Men ja, nevnte i en kommentar her at jeg er diagnostisert med uspesifisert personlighetsforstyrrelse og depresjon, fordi de føler at depresjon ikke dekker alt (som jeg har fortsått det i alle fall). 

Anonymkode: acf4f...44b

Da syns jeg du skal være ærlig om hvor mye penger det er snakk om. 

Vet du hvilke personlighetsforstyrrelser du bærer preg av, ettersom du har fått diagnosen uspesifisert? Jeg har selv blandet PF med blant annet preg av EUPF, for meg er ikke impulsivitet et problem, jeg sliter mer med relasjoner til andre og regulering av følelser, samt idealisering av samboeren min, etterfulgt av at han er verdens verste om vi havner i konflikt. Tenker det høres ut som at du kan ha behov for å fokusere på de personlighetsforstyrrelsene du sliter med, i behandlingen din. Jeg går til mentaliseringsbasert gruppeterapi og føler god effekt av det, kanskje DBT eller MTB kunne vært noe for deg også? 

Anonymkode: f419b...1f2

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Da syns jeg du skal være ærlig om hvor mye penger det er snakk om. 

Vet du hvilke personlighetsforstyrrelser du bærer preg av, ettersom du har fått diagnosen uspesifisert? Jeg har selv blandet PF med blant annet preg av EUPF, for meg er ikke impulsivitet et problem, jeg sliter mer med relasjoner til andre og regulering av følelser, samt idealisering av samboeren min, etterfulgt av at han er verdens verste om vi havner i konflikt. Tenker det høres ut som at du kan ha behov for å fokusere på de personlighetsforstyrrelsene du sliter med, i behandlingen din. Jeg går til mentaliseringsbasert gruppeterapi og føler god effekt av det, kanskje DBT eller MTB kunne vært noe for deg også? 

Anonymkode: f419b...1f2

Da jeg nevnte det så sa han at han regnet med jeg ikke hadde brukt 100.000, og det har jeg jo ikke så.

Nei, egentlig ingen spesiell. Da vi gjennomgikk SCID-II kjente jeg meg igjen i ett eller to symptomer fra engstelig/unnvikende, emosjonelt ustabil, tvangspreget og schizoid, om jeg ikke husker feil. 

Sliter med nedstemthet, håpløshet, meningsløshet og manglende glede og interesse (vel, åpenbart ikke nå de siste ukene da), i tillegg til dårlige mestringsstrategier (selvskading og isolering), og vansker med nærhet til andre. Prøvde en MBT-gruppe, men det ble helt feil, for alt det var snakk om der var hvordan man reagerte ved konflikt med andre og hvordan man feiltolket samhandling med andre osv. Men jeg har som sagt ikke noe konflikter med andre og de emosjonelle problemene mine har liksom ikke noe med andre mennesker å gjøre sånn sett. 

Anonymkode: acf4f...44b

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Da jeg nevnte det så sa han at han regnet med jeg ikke hadde brukt 100.000, og det har jeg jo ikke så.

Nei, egentlig ingen spesiell. Da vi gjennomgikk SCID-II kjente jeg meg igjen i ett eller to symptomer fra engstelig/unnvikende, emosjonelt ustabil, tvangspreget og schizoid, om jeg ikke husker feil. 

Sliter med nedstemthet, håpløshet, meningsløshet og manglende glede og interesse (vel, åpenbart ikke nå de siste ukene da), i tillegg til dårlige mestringsstrategier (selvskading og isolering), og vansker med nærhet til andre. Prøvde en MBT-gruppe, men det ble helt feil, for alt det var snakk om der var hvordan man reagerte ved konflikt med andre og hvordan man feiltolket samhandling med andre osv. Men jeg har som sagt ikke noe konflikter med andre og de emosjonelle problemene mine har liksom ikke noe med andre mennesker å gjøre sånn sett. 

Anonymkode: acf4f...44b

Ja, må også legge til at en grunn til at det ikke er noen spesifikk pf er fordi jeg bare har hatt disse problemene de siste 2-3 årene, før det hadde jeg ingen problem, og symptomer på pf oppstår vel vanligvis i tenårene. (dvs. hadde en liten periode da jeg var 14 der jeg var deprimert, men den gikk relativt raskt over, og det var mer "klassisk" depresjon, også har jeg vel alltid hatt problemer med nærhet til andre i en viss grad tror jeg). Jeg er i midten av 20-årene. 

Anonymkode: acf4f...44b