"nå er det påtide at dere gir henne søsken!"

[AnonymBruker]

Har et barn på 2 år. Hadde et veldig tøft svangerskap med hyperemesis og kastet opp oppmot 25 ganger på de verste dagene. Kastet opp helt frem til hun var født. Dette opplevde jeg som svært traumatisk og fikk depresjon i etterkant. 

Jeg slet med å knytte meg til barnet, fordi svangerskapet var så utfordrende. Satt mange måneder igjen med en følelse av at det ikke var verdt jobben og klarte ikke glede meg. Det tok mange måneder før jeg kom meg til hektene (hadde mistet all kraft og energi og klarte ikke gå opp to etasjer uten å få gangsperre og var utslitt resten av dagen. 

Nå har ting endelig begynt å løsne litt hjemme hos oss. Jeg har endelig begynt å få det bra igjen, føler kontakten mellom meg og barnet har "løsnet" og vi begynner å få gode rutiner og komme inn i en god rytme her hjemme. Mannen har også begynt å få hodet litt over vann, for det har vært utrolig tøffe tak på han også. 

Men nå har både mine foreldre og hans foreldre begynt å pushe på at vi må skaffe et barn til. Spiller utrolig mye på samvittigheten vår om "stakkars henne som ikke får søsken", "tenkt å ha alt ansvar alene for dere når dere blir gammel", "tenk alle andre som har søsken, og hvor vanskelig det vil være for henne å bare henge med dere". 

Hadde jeg visst det jeg vet i dag, så hadde jeg aldri fått barn. 

Vi begge har sagt at vi ikke ønsker flere barn og familiene kjenner veldig godt til historien vår.

Men "drømmen" om flere barnebarn er visst viktigere enn å se de store konsekvensene som også kan oppstå. Jeg synes det er så vanskelig at nærmeste familie ikke forstår eller respekterer vårt valg. Hvorfor ikke akseptere at vi har tatt de valgene vi har tatt?

Jeg vet ikke om jeg synes det er riktig å utsette hverken mann, nåværende barn eller potensielt et fremtidig barn for meg selv- hvis jeg får hyperemesis og dyp depresjon en runde til. 

Kan dere komme med deres tanker? 😔

Anonymkode: 75700...4dc

[AnonymBruker]

Besteforeldrene har vel flere barn? Eller er både du og barnefar enebarn?

Anonymkode: bef28...d0d

[AnonymBruker]

Da er det på tide å ta frem en litt høyere og strengere stemme, vi ønsker ikke flere barn! 

Folk har ingen rett til å mase om barn slik. Det er opp til en selv, makan. 

Så bli litt sint. Det er berettiget 

Anonymkode: 7f9f3...6af

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Besteforeldrene har vel flere barn? Eller er både du og barnefar enebarn?

Anonymkode: bef28...d0d

Hva har det med saken å gjøre? 

Anonymkode: e8c53...94d

[AnonymBruker]

"Nå er det på tide at dere slutter å blande dere i ting dere ikke har noe med."

Punktum.

Ikke argumenter. Gå unna om nødvendig. Gjenta og gjenta til de gir seg.

Anonymkode: 86ef7...a5e

[AnonymBruker]

De er respektløse. 

Anonymkode: 3879f...f08

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Besteforeldrene har vel flere barn? Eller er både du og barnefar enebarn?

Anonymkode: bef28...d0d

Mannen har en noen år eldre bror som ikke har dame eller barn, så blir ikke noe barn der med det første. Så potensielt sett eneste barnebarn på deres side. 

Og søsknene mine er såpass unge (10 og 12 år yngre) at det også er maaange år til dem kommer til å få barn (vil jeg anta) . Foreldrene mine var ganske voksne da de kom til verden, så er redd for de ikke har samme energi som nå hvis de blir besteforeldre igjen. 

De er ogås veldig flinke til å brette ut om at "nå skal xxx få barnebarn nr. 5, tenk at xxx venter barn nr 3! De er så heldige". 

 

Ts

Anonymkode: 75700...4dc

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (7 minutter siden):

Har et barn på 2 år. Hadde et veldig tøft svangerskap med hyperemesis og kastet opp oppmot 25 ganger på de verste dagene. Kastet opp helt frem til hun var født. Dette opplevde jeg som svært traumatisk og fikk depresjon i etterkant. 

Jeg slet med å knytte meg til barnet, fordi svangerskapet var så utfordrende. Satt mange måneder igjen med en følelse av at det ikke var verdt jobben og klarte ikke glede meg. Det tok mange måneder før jeg kom meg til hektene (hadde mistet all kraft og energi og klarte ikke gå opp to etasjer uten å få gangsperre og var utslitt resten av dagen. 

Nå har ting endelig begynt å løsne litt hjemme hos oss. Jeg har endelig begynt å få det bra igjen, føler kontakten mellom meg og barnet har "løsnet" og vi begynner å få gode rutiner og komme inn i en god rytme her hjemme. Mannen har også begynt å få hodet litt over vann, for det har vært utrolig tøffe tak på han også. 

Men nå har både mine foreldre og hans foreldre begynt å pushe på at vi må skaffe et barn til. Spiller utrolig mye på samvittigheten vår om "stakkars henne som ikke får søsken", "tenkt å ha alt ansvar alene for dere når dere blir gammel", "tenk alle andre som har søsken, og hvor vanskelig det vil være for henne å bare henge med dere". 

Hadde jeg visst det jeg vet i dag, så hadde jeg aldri fått barn. 

Vi begge har sagt at vi ikke ønsker flere barn og familiene kjenner veldig godt til historien vår.

Men "drømmen" om flere barnebarn er visst viktigere enn å se de store konsekvensene som også kan oppstå. Jeg synes det er så vanskelig at nærmeste familie ikke forstår eller respekterer vårt valg. Hvorfor ikke akseptere at vi har tatt de valgene vi har tatt?

Jeg vet ikke om jeg synes det er riktig å utsette hverken mann, nåværende barn eller potensielt et fremtidig barn for meg selv- hvis jeg får hyperemesis og dyp depresjon en runde til. 

Kan dere komme med deres tanker? 😔

Anonymkode: 75700...4dc

Du er ikke ansvarlig for at besteforeldre får barnebarn. Du er ansvarlig for deg selv og dine følelser og ønsker. 

Hvis dere ikke ønsker flere barn, så er det 100% det rette valget for dere. Hva andre mener og har lyst til er deres problem. 

Kan de ikke respekterer deres valg, får se jobbe med seg selv! For det er regelrett respektløst å holde på sånn! 

Hadde bedt dem holde kjeft jeg bokstavelig talt og bedt dem skaffe seg en hobby istedenfor å pushe dere til noe dere ikke ønsker. 

Min mor er likedan.. Hadde knapt født første før hun maste, ba henne ryke og reise. Min kropp, mitt valg - hun spurte aldri igjen. 

Anonymkode: 329fd...7c1

[Gjest Anonyme-meg]

AnonymBruker skrev (7 minutter siden):

Har et barn på 2 år. Hadde et veldig tøft svangerskap med hyperemesis og kastet opp oppmot 25 ganger på de verste dagene. Kastet opp helt frem til hun var født. Dette opplevde jeg som svært traumatisk og fikk depresjon i etterkant. 

Jeg slet med å knytte meg til barnet, fordi svangerskapet var så utfordrende. Satt mange måneder igjen med en følelse av at det ikke var verdt jobben og klarte ikke glede meg. Det tok mange måneder før jeg kom meg til hektene (hadde mistet all kraft og energi og klarte ikke gå opp to etasjer uten å få gangsperre og var utslitt resten av dagen. 

Nå har ting endelig begynt å løsne litt hjemme hos oss. Jeg har endelig begynt å få det bra igjen, føler kontakten mellom meg og barnet har "løsnet" og vi begynner å få gode rutiner og komme inn i en god rytme her hjemme. Mannen har også begynt å få hodet litt over vann, for det har vært utrolig tøffe tak på han også. 

Men nå har både mine foreldre og hans foreldre begynt å pushe på at vi må skaffe et barn til. Spiller utrolig mye på samvittigheten vår om "stakkars henne som ikke får søsken", "tenkt å ha alt ansvar alene for dere når dere blir gammel", "tenk alle andre som har søsken, og hvor vanskelig det vil være for henne å bare henge med dere". 

Hadde jeg visst det jeg vet i dag, så hadde jeg aldri fått barn. 

Vi begge har sagt at vi ikke ønsker flere barn og familiene kjenner veldig godt til historien vår.

Men "drømmen" om flere barnebarn er visst viktigere enn å se de store konsekvensene som også kan oppstå. Jeg synes det er så vanskelig at nærmeste familie ikke forstår eller respekterer vårt valg. Hvorfor ikke akseptere at vi har tatt de valgene vi har tatt?

Jeg vet ikke om jeg synes det er riktig å utsette hverken mann, nåværende barn eller potensielt et fremtidig barn for meg selv- hvis jeg får hyperemesis og dyp depresjon en runde til. 

Kan dere komme med deres tanker? 😔

Anonymkode: 75700...4dc

Du får forklare dem at ikke alle søsken kommer overens og noen trives best uten. 

Det er heller ingen selvfølge at barn stiller opp for foreldrene sine når de blir eldre. 

Gjør det som er riktig for deg/dere. 

Man skal få barn fordi man har lyst på barn, ikke fordi man føler for at man må pga diverse grunner. 

 

[Granskudd]

Hva er årsaken til at du opplever maset deres som påtrengende? Får du dårlig samvittighet fordi dere har bestemt dere for å ikke få flere barn, eller er det en bakenforliggende ide om at de har rett i at kanskje en søsken hadde vært bra for barnet eller noe helt annet? 

Jeg tenker at om dere faktisk har bestemt dere for ikke å få flere barn, så burde det være enkelt å fortelle dem det 100 ganger om nødvendig, uten at du hadde opplevd det som mas, fordi dere var/er helt sikre i dere selv på at det er det riktige valget? 

Kanskje dere burde ta en ny felles samtale rundt tematikken dere to i mellom og forsikre dere om at et barn er riktig for dere, og ut i fra det bli enige om å stå støtt og fast i det valget slik at når sånen kokko besteforeldre som ikke klarer å passe sine egne saker spør for X`te gang er det enkelt og greit å bare si "aldri, det kommer aldri til å skje" - Uten at du opplever det som slitsomt? 

Uten at jeg har referanser eller erfaringer vil jeg anta at dette er det samme type maset som folk opplever når de velger å ikke få barn i det hele tatt. Folk burde generelt lære seg å passe egne saker, men det gjør det ikke. Så da bør man utvikle gode strategier som gjør at de ikke får lage ringer i vannet ditt når de bare er kleine og irriterende

[AnonymBruker]

Jeg hadde fortalt de strengt og i klare ordelag hvordan dere har hatt de og ikke ønsker å ha det igjen. Fortsetter de så hadde jeg sluttet å svare de når de tok opp temaet.

Har en svigermor som har tendens til å være likedan, i mange forskjellige temaer. Har med tiden bare lært meg å la være å svare henne når det er noe hun maser om. Dessverre har det ført til at jeg har distansert meg fra de også, kjedelig, men også nødvendig for min del.

Anonymkode: 90b2a...25e

[AnonymBruker]

Granskudd skrev (3 minutter siden):

Hva er årsaken til at du opplever maset deres som påtrengende? Får du dårlig samvittighet fordi dere har bestemt dere for å ikke få flere barn, eller er det en bakenforliggende ide om at de har rett i at kanskje en søsken hadde vært bra for barnet eller noe helt annet? 

Jeg tenker at om dere faktisk har bestemt dere for ikke å få flere barn, så burde det være enkelt å fortelle dem det 100 ganger om nødvendig, uten at du hadde opplevd det som mas, fordi dere var/er helt sikre i dere selv på at det er det riktige valget? 

Kanskje dere burde ta en ny felles samtale rundt tematikken dere to i mellom og forsikre dere om at et barn er riktig for dere, og ut i fra det bli enige om å stå støtt og fast i det valget slik at når sånen kokko besteforeldre som ikke klarer å passe sine egne saker spør for X`te gang er det enkelt og greit å bare si "aldri, det kommer aldri til å skje" - Uten at du opplever det som slitsomt? 

Uten at jeg har referanser eller erfaringer vil jeg anta at dette er det samme type maset som folk opplever når de velger å ikke få barn i det hele tatt. Folk burde generelt lære seg å passe egne saker, men det gjør det ikke. Så da bør man utvikle gode strategier som gjør at de ikke får lage ringer i vannet ditt når de bare er kleine og irriterende

Fordi de prøver å gi oss dårlig samvittighet. Det handler ikke bare om å være morsom, men skal "gi oss et annet syn" enn det VI har. Gjentar at det er så synd i barnet vårt som ikke skal få søsken, hvor mye glede dem hadde av det, misunnelsen over andre som få det og ikke henne. 

Og det er ikke en sjelden det blir tatt opp, men HVER gang vi møtes! Føler nesten de prøver overtale oss. Og høres ut som de har gått sammen og blitt enige om at de skal mase på oss. Kan tenkes jeg overvurderer kraftig, men de er skremmende like og jeg blir så lei av at de ikke respekterer vårt valg. 

Man skal absolutt aldri si aldri, men akkurat nå tørr jeg ikke ta sjansen! Har akkurat begynt å komme meg ovenpå, og er livredd for å utsette meg for det samme som jeg har vært gjennom. På det mørkeste ønsket jeg virkelig ikke å leve! 

Ts

Anonymkode: 75700...4dc

[Granskudd]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Fordi de prøver å gi oss dårlig samvittighet. Det handler ikke bare om å være morsom, men skal "gi oss et annet syn" enn det VI har. Gjentar at det er så synd i barnet vårt som ikke skal få søsken, hvor mye glede dem hadde av det, misunnelsen over andre som få det og ikke henne. 

Og det er ikke en sjelden det blir tatt opp, men HVER gang vi møtes! Føler nesten de prøver overtale oss. Og høres ut som de har gått sammen og blitt enige om at de skal mase på oss. Kan tenkes jeg overvurderer kraftig, men de er skremmende like og jeg blir så lei av at de ikke respekterer vårt valg. 

Man skal absolutt aldri si aldri, men akkurat nå tørr jeg ikke ta sjansen! Har akkurat begynt å komme meg ovenpå, og er livredd for å utsette meg for det samme som jeg har vært gjennom. På det mørkeste ønsket jeg virkelig ikke å leve! 

Ts

Anonymkode: 75700...4dc

Om du ikke har noe å ha dårlig samvittighet for (og det har du ikke) så vil de heller ikke klare å gi deg dårlig samvittighet, tenker jeg. Om de synes det er synd på barnet deres som ikke skal få søsken, så bare stopp diskusjonen der. Si noe sånt som "Jeg forsrår at det er din mening, men det kommer ikke til å skje, så dette er ikke noe vits å diskutere". Det ER ikke synd på barnet ditt som ikke får søsken. 

Og selv om du selv tenker "skal aldri si aldri", bør du ikke på noen måte vise det til dem, for da vil de fremdeles ha håpet. 

Og til sist: De bør helt seriøst passe sine egne saker! Om dere vil eller ikke vil ha flere barn har de ingenting med! Og de har ingen rett til å mase, men enkelte mennesker er ekstremt slitsomme og tror de har medbestemmelsesrett i utrolig mye de bare bør dukke unna. 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (9 minutter siden):

Fordi de prøver å gi oss dårlig samvittighet. Det handler ikke bare om å være morsom, men skal "gi oss et annet syn" enn det VI har. Gjentar at det er så synd i barnet vårt som ikke skal få søsken, hvor mye glede dem hadde av det, misunnelsen over andre som få det og ikke henne. 

Og det er ikke en sjelden det blir tatt opp, men HVER gang vi møtes! Føler nesten de prøver overtale oss. Og høres ut som de har gått sammen og blitt enige om at de skal mase på oss. Kan tenkes jeg overvurderer kraftig, men de er skremmende like og jeg blir så lei av at de ikke respekterer vårt valg. 

Man skal absolutt aldri si aldri, men akkurat nå tørr jeg ikke ta sjansen! Har akkurat begynt å komme meg ovenpå, og er livredd for å utsette meg for det samme som jeg har vært gjennom. På det mørkeste ønsket jeg virkelig ikke å leve! 

Ts

Anonymkode: 75700...4dc

Jeg tror jeg hadde gått helt i "trass modus", uavhengig av om jeg ønsket flere barn med en gang eller om jeg var helt ferdig med å få barn. Jeg hadde nok gitt klar beskjed om at sånn masing hadde virket helt mot sin hensikt. For hver gang de maste, så fikk jeg flere negative følelser rundt det å få et barn til. (Fordi det er et press de ikke har rett til å legge på dere.) 

Altså, fortsetter dere å mase, så kommer det aldri til å skje. Om dere holder kjeft og lar oss glede oss over det barnet vi faktisk har, så kan det jo hende vi får lyst på en til. Og hvis vi ikke får det, så er det faktisk vårt valg. 

Anonymkode: 858ae...8de

[AnonymBruker]

"Å ja? Sier du det? Da foreslår jeg at du stapper meningen din oppi ræva". 

* blokkerer telefonnummeret til vedkommende * 

Anonymkode: 16982...815

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (37 minutter siden):

Hadde jeg visst det jeg vet i dag, så hadde jeg aldri fått barn. 

Anonymkode: 75700...4dc

 

AnonymBruker skrev (13 minutter siden):

 På det mørkeste ønsket jeg virkelig ikke å leve! 

Anonymkode: 75700...4dc

Dette hadde jeg sagt, hver gang det kom opp. Rett ut!

Vet de hvor du ille du faktisk hadde det?

Anonymkode: c8557...ed6

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (22 minutter siden):

Fordi de prøver å gi oss dårlig samvittighet. Det handler ikke bare om å være morsom, men skal "gi oss et annet syn" enn det VI har. Gjentar at det er så synd i barnet vårt som ikke skal få søsken, hvor mye glede dem hadde av det, misunnelsen over andre som få det og ikke henne. 

Og det er ikke en sjelden det blir tatt opp, men HVER gang vi møtes! Føler nesten de prøver overtale oss. Og høres ut som de har gått sammen og blitt enige om at de skal mase på oss. Kan tenkes jeg overvurderer kraftig, men de er skremmende like og jeg blir så lei av at de ikke respekterer vårt valg. 

Man skal absolutt aldri si aldri, men akkurat nå tørr jeg ikke ta sjansen! Har akkurat begynt å komme meg ovenpå, og er livredd for å utsette meg for det samme som jeg har vært gjennom. På det mørkeste ønsket jeg virkelig ikke å leve! 

Ts

Anonymkode: 75700...4dc

Da ville jeg sluttet å møtes med dem. 

Anonymkode: 16982...815

[AnonymBruker]

Anonyme-meg skrev (31 minutter siden):

Du får forklare dem at ikke alle søsken kommer overens og noen trives best uten. 

Det er heller ingen selvfølge at barn stiller opp for foreldrene sine når de blir eldre. 

Gjør det som er riktig for deg/dere. 

Man skal få barn fordi man har lyst på barn, ikke fordi man føler for at man må pga diverse grunner. 

 

Drit å forklar noe som helst.

Forklaring legger opp til argumentasjon. De har ingenting med dette å gjøre, de er ikke part i diskusjonen eller avgjørelsen. 

Anonymkode: 86ef7...a5e

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (19 minutter siden):

Fordi de prøver å gi oss dårlig samvittighet. Det handler ikke bare om å være morsom, men skal "gi oss et annet syn" enn det VI har. Gjentar at det er så synd i barnet vårt som ikke skal få søsken, hvor mye glede dem hadde av det, misunnelsen over andre som få det og ikke henne. 

Og det er ikke en sjelden det blir tatt opp, men HVER gang vi møtes! Føler nesten de prøver overtale oss. Og høres ut som de har gått sammen og blitt enige om at de skal mase på oss. Kan tenkes jeg overvurderer kraftig, men de er skremmende like og jeg blir så lei av at de ikke respekterer vårt valg. 

Man skal absolutt aldri si aldri, men akkurat nå tørr jeg ikke ta sjansen! Har akkurat begynt å komme meg ovenpå, og er livredd for å utsette meg for det samme som jeg har vært gjennom. På det mørkeste ønsket jeg virkelig ikke å leve! 

Ts

Anonymkode: 75700...4dc

Dra hjem hver gang de begynner. Konsekvent.

Anonymkode: 86ef7...a5e

[AnonymBruker]

For noen slitsomme foreldre dere har. Vil dere ikke ha flere, så vil dere ikke det. Jeg ville stukket hjem om de hadde begynt å nevne det. 

Anonymkode: 4ecd1...395