Dette er forholdet mitt. Hvordan kan vi løse det?

[AnonymBruker]

Vi møttes i voksen alder. Begge var skilt med hvert vårt barn. Vi ble fort forelsket og fikk et felles barn, som nå er 3 år. Vi er gift.

Problemet er at jeg merker godt hvorfor ekskona gikk fra han. Han er så sykt opptatt av fasade og liker ikke at 3-åringen lager lyd og forstyrrer i offentligheten. Jeg mener dette er helt normal oppførsel for en 3-åring. Han trekker seg ofte unna og ber meg ordne opp.

Jeg vil ikke avslutte forholdet og se dattera vår halvparten av tiden. Så hvordan kan jeg ta opp dette på en god måte? Han takler konfrontasjon dårlig og går bort..

Anonymkode: ea5b8...6d4

[AnonymBruker]

Meld dere/ han på ICDP- kurs (foreldreveiledningskurs) gjennom helsestasjonen! 

Anonymkode: 5f558...d76

[AnonymBruker]

Om du skal bli eller ei, kommer an på hvor bra du har det i forholdet.

Man er sammen med en mann fordi han gjør hverdagen din bedre og du er takknemlig for at dere fant hverandre. Ikke fordi det er kjipt å være skilsmissebarn.

Hvis du traff han nå og visste hvordan han er, ville du fortsatt blitt sammen med han?

Anonymkode: 5fa0c...e37

[AnonymBruker]

Til sammenligning; jeg kommer tidligst hjem fra jobb. Hvis jeg kommer hjem og ser at bilen til mannen står parkert utenfor, så kjenner jeg glede. Med ekssamboeren min fikk jeg vondt i magen, og gruet meg til å gå inn.

Hvordan ville DU følt det med din?

Anonymkode: 5fa0c...e37

[Gjest Luksusbia]

Da må du bare innse at kjærlighet gjør deg blind, så må du akseptere han som han er eller skuffe tre barn å bli

[Havspeil]

AnonymBruker skrev (16 timer siden):

Vi møttes i voksen alder. Begge var skilt med hvert vårt barn. Vi ble fort forelsket og fikk et felles barn, som nå er 3 år. Vi er gift.

Problemet er at jeg merker godt hvorfor ekskona gikk fra han. Han er så sykt opptatt av fasade og liker ikke at 3-åringen lager lyd og forstyrrer i offentligheten. Jeg mener dette er helt normal oppførsel for en 3-åring. Han trekker seg ofte unna og ber meg ordne opp.

Jeg vil ikke avslutte forholdet og se dattera vår halvparten av tiden. Så hvordan kan jeg ta opp dette på en god måte? Han takler konfrontasjon dårlig og går bort..

Anonymkode: ea5b8...6d4

Hvordan er hans forhold til mor,far egne søsken ? Er det en familidynamikk / hendelser der som har gjort ham slik ? 

Ville startet der. 

Fordi slik han holder på , så skaper han kun distanse mellom dere som par og felles barn . Jeg tenker med gru på sikkerhetsnettet dere må ha som en enhet,dersom krise , sykdom eller ulykke skjer .  

Han trenger nok en reality check ifht hva som er viktig og nødvendig. Forstår godt du får avsmak. Da verdiene deres spriker,- som resulterer i tapt nærhet ,  gjensidig toleranse og respekt.  Du hviler mest sannsynlig ikke lengre i ham ,med den nødvendige følelsen av trygghet og glede. 

Tror dere trenger innspill fra 3 .part og egentid sammen. Lykke til . 

 

 

[Elaine Marley]

Tråden er ryddet for brudd på regelen om å utgi seg for å være flere brukere og svar til dette. Elaine Marley, mod.