Når livet blir en skuffelse...

[AnonymBruker]

Man vokser opp og blir fortalt at man kan bli hva man vil. Man ser popkultur, TV og sosiale medier. Ser romantiske filmer med flott kjærlighet, lykkelige barn som er en sann glede. Instagram, need I say more?

Man har da lett for å danne seg et bilde hvordan livet skal, bør og vil bli. Men så er det jo slik at livet er ikke for amatører, livet er en berg og dalbane osv.  Hva når livet ikke blir i nærheten av hva man forventet, men istedet en skuffelse, med kanskje både fysiske og psykiske smerter? Det kan være utroskap, ulykker, dødsfall av nære, sykdom osv. De som ikke får jobben de drømte om, ufør kanskje, og ikke fikk den kjærligheten de sårt higer etter. Det er så mange ting som kan gå galt. 

For meg har det blitt en sorg. En sorg jeg ikke ser noen ende på. Ett liv der man egentlig bare venter på at det skal ta slutt. Og man tenker at det ble jo ikke bra dette livet. Det er vondt, veldig vondt. Depresjon. Antidepressiva som tar det verste, men egentlig ikke hjelper. For følelsene er der. Og det må de jo. 

Hvordan komme over sorgen at livet ikke ble bra? Håper noen har erfaringer som kan dele. 

Mann 50+ ensom og deprimert over livet

 

Anonymkode: ef84f...a20

[AnonymBruker]

Det er foreldre som lærer opp barna at livet er helt perfekt og ikke har noe mørkt over seg. Foreldre bør lære barna mer om de negative følelsene å og ta mer prat om det og at alt er ikke bestandig helt plettfritt som det ser ut som i sosiale medier. Ingen har det fint hele tiden. Det er mye som ikke er synlig, men kan ikke fokusere på det som ikke er bra fordi da vil det som er dårlig bli mer.

Litt av livet lekse kan være nettopp det å miste noen eller en ulykke fordi iløpet av livet er vi ment å lære noe og se hvordan takler når noe uforuttsett skjer- vite at alt i livet kan ikke planlegges og at en må ta en dag av gangen og se hvor veien fører an. Det er kun av feil vi lærer noe. Vi lærer ikke noe av suksess.

Anonymkode: 7b3d0...80b

[Sidsel]

Vel, siden dette står under religion-emnet må det jo være lov å si at den verdslige verdenen vi har i dag skuffer mange. Verdiene som blir kommunisert er at man skal «skape sin egen lykke», man skal være vellykka, man skal reise på fancy reiser, man skal ha minst ti nære venner og prefekt ektefelle og barn og spise sunt og trene og gjøre karriere. Ikke rart mange føler seg mislykka med sånne verdier. Jeg følte det også sånn før jeg ble kristen. Nå har jeg lært at det viktige i livet er å ha en relasjon med Gud, alt det andre kan bare være! Nå måler jeg meg på om jeg kan være god mot mennesker rundt meg, om jeg bidrar der jeg kan, og jeg kjenner Guds fred og Guds kjærlighet i meg. Også har jeg så klart felleskap med gode mennesker i kirka mi.

En pastor i kirka mi sa en gang at om du føler deg mislykka, så er det fordi du lar andre enn Gud definere målet.