AnonymBruker Skrevet 5. juni 2024 #1 Skrevet 5. juni 2024 Og hvor lang tid tok det før du gikk? Anonymkode: 85a83...3f9
AnonymBruker Skrevet 5. juni 2024 #2 Skrevet 5. juni 2024 Det er en langsom åpenbaring som jeg er midt inne i nå. Hvor tanken på sex byr meg voldsomt imot, og hvor respekten for ham er borte. Hvor jeg merker at jeg gradvis tar over de store avgjørelsene, da jeg har innsett at han ikke tar så gode valg som jeg trodde han gjorde. Jeg har ikke sjans til å gå ut av ekteskapet før om noen år, men om 10 år så bor jeg alene i leilighet og skal aldri mer ha en mann inn i livet mitt. Ingen tvil. Anonymkode: b6f40...ed8 2 4
AnonymBruker Skrevet 5. juni 2024 #3 Skrevet 5. juni 2024 AnonymBruker skrev (4 minutter siden): Det er en langsom åpenbaring som jeg er midt inne i nå. Hvor tanken på sex byr meg voldsomt imot, og hvor respekten for ham er borte. Hvor jeg merker at jeg gradvis tar over de store avgjørelsene, da jeg har innsett at han ikke tar så gode valg som jeg trodde han gjorde. Jeg har ikke sjans til å gå ut av ekteskapet før om noen år, men om 10 år så bor jeg alene i leilighet og skal aldri mer ha en mann inn i livet mitt. Ingen tvil. Anonymkode: b6f40...ed8 Kjenner meg igjen i dette..ts Anonymkode: 85a83...3f9 2
AnonymBruker Skrevet 5. juni 2024 #4 Skrevet 5. juni 2024 Når hun ikke trykket "like" på FB-innlegget mitt. 😥 Anonymkode: 7e9b3...60b
AnonymBruker Skrevet 5. juni 2024 #5 Skrevet 5. juni 2024 Når jeg gleda meg til han var borte og ikke savnet han et sekund. Tok vel noen mnd før jeg kastet han ut (jeg eide ALT) Anonymkode: 76b38...712 1
AnonymBruker Skrevet 5. juni 2024 #6 Skrevet 5. juni 2024 AnonymBruker skrev (9 minutter siden): Kjenner meg igjen i dette..ts Anonymkode: 85a83...3f9 Kjenner meg også igjen i det der. 🙁 Anonymkode: e6d83...d8a 1
AnonymBruker Skrevet 5. juni 2024 #7 Skrevet 5. juni 2024 AnonymBruker skrev (9 minutter siden): Kjenner meg igjen i dette..ts Anonymkode: 85a83...3f9 Det utrolig vonde, det som holder igjen, er jo barna. For selv om jeg aldri vil orke en ny partner, så er jeg 100 % sikker på at mannen min hadde funnet seg ei ny dame, som sikkert også har unger. Det vil jo bare bli rot og kaos, misunnelse og sjalusi, forskjellsbehandling osv. Så jeg vil vente til barna har flyttet ut, da blir det ikke så traumatisk. Anonymkode: b6f40...ed8 1
micromaya Skrevet 5. juni 2024 #8 Skrevet 5. juni 2024 Når jeg gledet meg mer til dager uten ham enn med, og jeg ikke gledet meg til helgene lenger. Når jeg gang på gang ble skuffet over negativiteten og besserwisser-greiene hans. Når sexen ble så kjedelig at jeg mistet interessen selv (og det skal mye til for min del!). Jeg så rett og slett ingen fremtid for oss, og da døde alt fra min side. Var månedsvis på overtid da jeg omsider gikk – jeg var jo tross alt glad i ham og ønsket ikke å såre ham. 2
AnonymBruker Skrevet 5. juni 2024 #9 Skrevet 5. juni 2024 Da jeg gledet meg til han reiste på sjøen. Gruet meg til han kom hjem igjen. Planla sakte, men sikkert min flukt når han var på sjøen. Vi hadde barn sammen. Så tok meg 1 års tid å komme meg ut. Anonymkode: 37515...e3f 1
AnonymBruker Skrevet 5. juni 2024 #10 Skrevet 5. juni 2024 Jeg bare hadde det på følelsen. Følte meg virkelig dårlig i flere dager, og jeg så han aldri igjen. Jeg er ikke en person som utelukkende stoler på intuisjonen min, men fy søren så sterk den var på den tiden, den visste med 100% sikkerhet at det var over uten at noen hadde sagt eller gjort noenting. Har ikke vært det samme mennesket siden. Anonymkode: ef21d...469
AnonymBruker Skrevet 5. juni 2024 #11 Skrevet 5. juni 2024 AnonymBruker skrev (Akkurat nå): Jeg bare hadde det på følelsen. Følte meg virkelig dårlig i flere dager, og jeg så han aldri igjen. Jeg er ikke en person som utelukkende stoler på intuisjonen min, men fy søren så sterk den var på den tiden, den visste med 100% sikkerhet at det var over uten at noen hadde sagt eller gjort noenting. Har ikke vært det samme mennesket siden. Anonymkode: ef21d...469 Åh, jeg bomma litt. Men uansett. Anonymkode: ef21d...469
AnonymBruker Skrevet 5. juni 2024 #12 Skrevet 5. juni 2024 Han bedyret at han foretrakk eldre/modne kvinner. Sexen var fantastisk, men det var andre ting. Når jeg begynte å føle meg som en mamma han kunne pule på, var det nok. Anonymkode: 0a009...9e0 1
Badenymfe Skrevet 5. juni 2024 #13 Skrevet 5. juni 2024 Tegnene var der leeeenge før det ble slutt og kan sammenlignes med Ts, men forsto ikke hva som var greia før jeg et år senere datt sammen i panikk, hylgrining, livredd fordi jeg ikke hadde kontroll på eget følelsesregister. Endte opp med en ganske kald avslutning.
AnonymBruker Skrevet 5. juni 2024 #14 Skrevet 5. juni 2024 AnonymBruker skrev (4 timer siden): Kjenner meg også igjen i det der. 🙁 Anonymkode: e6d83...d8a Jeg også. Jeg gikk. Har aldri hatt det bedre Anonymkode: 33b3e...9af 1
AnonymBruker Skrevet 6. juni 2024 #15 Skrevet 6. juni 2024 Det tok meg ulovlig mange år å gå. Men tegnene var der, ville ikke ha sex med han, ville ikke kysse han, drømte og planla et annet liv ofte, levde et dobbeltliv i tankene mine mens jeg var skuffet over hverdagen og det å komme hjem. Lengtet og lengtet etter noe annet. Er bare rimelig dum, treig og redd. Stakkars fyr som opplevde meg, for jeg skulle jo ha gått og latt han få mulighet til å finne noen andre. Han er ikke sinnt, vi har snakket om det mange ganger. Skikkelig merkelig, venter på dagen han innser hvor teit hele greia er. Anonymkode: 26cbe...35e
KnekkeBørre Skrevet 6. juni 2024 #16 Skrevet 6. juni 2024 AnonymBruker skrev (6 timer siden): Da jeg gledet meg til han reiste på sjøen. Gruet meg til han kom hjem igjen. Planla sakte, men sikkert min flukt når han var på sjøen. Vi hadde barn sammen. Så tok meg 1 års tid å komme meg ut. Anonymkode: 37515...e3f Dette er jo drita trist, kvinne 😞
AnonymBruker Skrevet 6. juni 2024 #17 Skrevet 6. juni 2024 Når han ikke hadde vippset for halve husleien. selv om jeg hadde mast i mange uker før den skulle betales. Kastet han ut den 15 da husleien skulle betales. Han var også ikke en god kjæreste men jeg var livredd for å gå fra han (psykisk og fysisk vold). Men husleien reddet meg. Anonymkode: b941c...0d7
emilie123 Skrevet 6. juni 2024 #18 Skrevet 6. juni 2024 AnonymBruker skrev (8 timer siden): Kjenner meg igjen i dette..ts Anonymkode: 85a83...3f9 Kjenner meg også igjen i dette. Det var også da jeg skjønte at alt ikke bare var min feil, at jeg greide å gå. Nå har jeg levd lenge alene og har det bedre og er mindre ensom enn da jeg var gift.
AnonymBruker Skrevet 6. juni 2024 #19 Skrevet 6. juni 2024 AnonymBruker skrev (8 timer siden): Jeg har ikke sjans til å gå ut av ekteskapet før om noen år, men om 10 år så bor jeg alene i leilighet Syns det er så trist at så mange må bli i et ulykkelig forhold fordi de føler seg låst pga barn og/eller økonomi😕 Kanskje det er verdt det å gå ut av forholdet selv om man da vil ha mindre å rutte med? Det er ofte dem med svært god råd og som har vendt seg til høy levestandard som føler seg låst er mitt inntrykk. Det er trist å se tilsynelatende vellykkede par man vet sliter. Men som likevel gjør alt de kan for at de skal lykkelige. Sier ikke at du er slik altså. Men er du virkelig sikker på du ikke ‘har sjans til å gå’? Anonymkode: f261d...90e 2
AnonymBruker Skrevet 6. juni 2024 #20 Skrevet 6. juni 2024 AnonymBruker skrev (5 timer siden): Det tok meg ulovlig mange år å gå. Men tegnene var der, ville ikke ha sex med han, ville ikke kysse han, drømte og planla et annet liv ofte, levde et dobbeltliv i tankene mine mens jeg var skuffet over hverdagen og det å komme hjem. Lengtet og lengtet etter noe annet. Anonymkode: 26cbe...35e Skummelt, men der beskrev du hvordan jeg har det 100%!!!! ts Anonymkode: 85a83...3f9
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå