Føler ikke at vi har noe til felles

[AnonymBruker]

Jeg ble kjent med en venninne på gravidrelatert aktivitet, så kan si at vi ble kjent "kun" pga dette. Begge var førstegangs, og under graviditeten snakket vi masse om plager, forventninger, fødsel, etc, noe som var ganske ålreit for min del, da jeg er den første og foreløpig eneste i min venninnegjeng og blant jevnaldrende familiemedlemmer med barn. 

Greia er at nå, etter at barna kom til, innser jeg at vi ikke har noe annet til felles enn barn, og kjenner at jeg heller ikke trives så godt i hennes selskap, lenger. Problemet er at jeg ikke tror at hun sitter med samme følelse, siden hun ofte tar kontakt... Vil ikke være slem eller frekk, men kjenner at det tapper meg for energi og humør hver gang vi finner på ting med dem/jeg med henne. Vi har ganske ulikt syn på en del småting vedrørende barneoppdragelse. Hun er hjemme med sitt barn til det fyller 3 år eller mer, og omgås svært få jevnaldrende barn (tror mitt barn er det eneste), mens jeg jobber 50% og har eget barn i bhg et par dager i uken, og gjerne mer etter barnets ønske. Jeg tenker at barn skal få leke og herje ute, og bryr meg lite om at klær blir skitne og/eller ødelagt av dette, mens venninnen min her er ganske motsatt av meg, og det påvirker hvordan våre barn leker sammen. Hadde det kun vært oss voksne i dette, hadde det ikke vært noen sak, men jeg kjenner at jeg får så dårlig samvittighet for å potensielt avslutte én av veldig få relasjoner barnet hennes har til jevnaldrende.

Hva ville dere gjort?

 

Anonymkode: 64453...62c

[AnonymBruker]

Ville nok redusert kontakten noe, heller enn å kutte ut.

Også ville jeg begynt å aktivt invitere med på div arrangement for barn, der du og ditt barn ikke blir helt satt fast i henne. Samtidig som hun og hennes barn blir eksponert for andre barn og foreldre.

Eventyrstund på biblioteket, åpen barnehage, barneturn osv. 

 

 

Anonymkode: 899e7...7cb

[AnonymBruker]

Hun får ta ansvar for å få barnet sitt sosialisert ved å la ungen få gå litt i barnehage eller delta i gruppe med andre hjemmeværende mødre med barn. 

Med mindre ditt barn spør etter hennes barn og ønsker å treffes så er det vel naturlig å ha mindre og mindre kontakt med din venninne. 

Hva med å presentere henne for en slik gruppe slik at kontakten fader ut av seg selv? Du kan si at du er opptatt, vil fokusere på å bruke tid med egen familie. Ikke utbasuner eller overforklar. Bare la det skinne igjennom at du ikke er tilgjengelig. Og kommer spørsmål på mld om å treffes, si at du dessverre ikke har tid fremover.

Anonymkode: 5470b...17b